Legges barna for tidlig, eller for sent?

Jepp, er også enig med Adrienne.
Vi kan-og kunne- "fortelle" barna våre mye; At de måtte sitte stille på bussen, ikke bråke på flyet, spise opp maten sin (funket iallfall ganske bra), ikke være slem med andre osv. Men en ting har det aldri funket å fortelle dem, verken med svært pedagoiske virkemidler, ignoreringsteknikker eller som brølemamma/pappa: At "nå er det natt," når kl. har bikket 5/5.30 om morgenen. Våre barn har på sitt aller, aller beste sovet 9,5 timer pr. natt, og vi har prøvd både å legge tidligere, seinere, vuggesanger, "nå er det natt"- trikset, utnyttelse av sommer/vintertid og hva_har_du, men for dem var det morgen en god stund før seks da de var yngre. Fremdeles, som 10-og 13-åringer sovner de ikke før i 22.tida, men har ingen problemer med å komme seg opp kl. 7.00. Noen trenger mindre søvn enn andre, og barna mine tar etter meg. Selv om det var kjipt at dagen kunne starte 5.15 en periode for noen år tilbake, var det umulig for meg å sove videre når barna først var våkne.
Polyanna; Jeg får lyst til å ta en Navarsete: "Du veit ikkje kva du prata om!"

Mine unger er nå 9 og 12, og de spretter opp sju både i helger og ferier. Halv åtte er maks, tror jeg. Vel å merke i ferier. Samme når de legger seg. Det plager ikke meg lenger, de står opp selv.

Når de legger seg varierer litt, men mellom 1930 og 2000 for 2,5 åringen, mellom 20 og 21 for 5 og snart 9 åringen. Gutta sover på samme rom og 5 åringen liker ikke å være alene, så da blir det slik. De sovner sjeldent før 2130, men virker uthvilt når de står opp neste dag mellom 0630 og 0700.

Apple skrev:

Jeg er også litt overrasket over at så mange kan følge dette optimale skjemaet. Min 8- åring legger seg 20:30' men sovner sjelden før 21:30, ofte senere.

Jeg merker at det er vanskeligere med andremann. Han er nok litt senere oppe enn det storesøsteren var på samme alder. Nå har vi begynt å se på Master Chef, så blir han oppe litt lenger han også for han elsker å se på det. Det er ferdig 2030 og det er en halvtime for lenge for hans del.

Storesøsteren er snart 10 og legger seg også da, og det er en naturlig avslutning på dagen - og så leser hun et kapittel eller to i boka si når hun har lagt seg.

Så en er oppe litt seint for alderen og en er litt tidlig i seng for alderen. Det skal da sies at storesøsteren får være oppe lenge på torsdag, fredag og lørdag, mens han må legge seg til vanlig tid, så vi gjør forskjell på dem av og til.

Polyanna skrev:

En ting jeg alltid har syns er rart er hvorfor ikke foreldrene til ekstreme a-menneskebarn utnytter skiftet mellom vinter/sommertid til å snu døgnet til noe som er mer levelig? For når man skrur klokken frem så vil man jo kunne skru dem en time riktig vei uten å løfte en finger?

Det skulle man tro, men det tok minsten her i huset bare 2 døgn å justere tilbake til kl. 05 presis sist vi skrudde klokka.
Skulle tro han kunne klokka, lille tosken.

Jeg har som kokos hatt tre barn med Klokka-5-er-faktisk-morgen-barn,
fullstendig uten å be om det selv. Minsten har vært verst av alle tre, insisterte på å våkne ordentlig kl. 5 allerede fra han var 3 måneder gammel. Jeg var sjokkert og i relativt stor sorg i mange måneder, men det var faktisk ikke noe å gjøre med det. I det siste har det bedret seg litt (dvs. siste uka), men jeg mistenker at det skyldes en bedøvende forkjølelse.

Det er veldig irriterende at mange har en mening om hvor lett det er å snu små barn som står opp gyselig tidlig. Som om jeg ønsker å starte dagen 05.01 eller 04.56 dag etter dag i månedsvis. :trøtt:
Hvis jeg hadde orket det, hva er f.eks. poenget med å la en ettåring stå i senga og brøle i en time, fram til man likevel må stå opp for å rekke jobben. Det lærer de jo ingenting av?

Adrienne skrev:

Fordi det ikke virker. Fordi hverdagen består av en rekke rutiner, skole/barnehage og jobb, måltider og andre aktiviteter og kroppen innstiller seg faktisk inn etter alle disse rutinene og vil da ha søvnen sin til normal tid etter en stund. Vi kan jo snu på det og spørre hvorfor de som sliter med å få ungene i seng ikke utnytter det faktum at vi stiller klokka den veien og se hva slags svar man får. Jeg forstår at du mener det i beste mening, men det er noe så inn i hampen irriterende når man får den der servert gang på gang, som om man ikke har tenkt på og forsøkt det selv. Jeg forstår godt hvorfor enkelt virker litt hårsåre når det kommer opp nok en gang.

Og hvis jeg virkelig vil lese deg med vrangbrillene så kan jeg jo svare tilbake at vi har aldri hatt problemer med unger som kommer inn til oss på natta, fordi at for oss så har det aldri vært et valg og ungene har bare måttet lære seg at sånt ikke skjer. Og når jeg får det til så forstår jeg ikke hvorfor andre ikke gjør det samme. Hyggelig å høre, ikke sant? Nei, tenkte meg det.

Jeg har da heller aldri lagt skjul på at hovedgrunnen til at vi har nattevandrere er at vi er 1) late 2) dumme som brød og 3) ekstremt kortsiktige midt på natten. 😛 Jeg er helt sikker på at dersom jeg hadde møtt ungene med samme uttrykk av "det er føkkings UAKTUELT!!!" når de kom inn til oss nattestid, etter babytiden, som det jeg gjorde om de ville stå opp klokken 5, så hadde vi spart oss selv for mye. Men det ER ikke like føkkings uaktuelt. Det som er mest uaktuelt er å karre seg ut av dyna selv, og følge dem tilbake. Så ligger så definitivt som vi har redet.


Sånn tror jeg det er med alt. Jeg tror vi alle har en topp-100-liste med ting vi vil oppnå med barneoppdragelsen - høflighet, bordskikk, stille på fly, lese bøker, spise grønnsaker, aldri slå andre, inkludere, rydde etter seg, hjelpe til hjemme, lære seg å lage mat, etc, og hvordan vi lykkes med listen avhenger dels av genetikk og flaks og dels av hvor stor grad "føkkings UAKTUELT" vi syns de forskjellige uaktuelle er.

Og snedig det med at rutinene totalt sett påvirker når vi blir trøtte. Sånn at tid mellom skoleslutt/middag/barne-tv og leggetid påvirker like mye som lyset. Søvn og døgnrytme er interessante greier.

Jaha. Du får knegge så mye du vil, men du gjentar jo bare hva du tror løsningen er.

Jeg får rusle ut før jeg virkelig hisser meg opp, kjenner jeg. Selv om det er minst seks år siden vi stod opp med ungene, trykket du visst på noen knapper likevel.

Vet du. Jeg blir faktisk dritsur. Det ER ikke sånn som du påstår. Eller tror. Det ER føkkings uaktuelt for meg at ungene står opp klokka fem. Spør du vennene mine, vil de alle skrive under på at det er vanskelig å finne mer konsekvente foreldre enn meg. Eller staere.

Jeg skal moderere meg litt. Du nevner også flaks og genetikk. Det skal du ha.

Kneggen var for den lille returen om at vi (også) kan skylde oss selv for de greiene vi har om nettene (11 år uten uavbrutt søvn) for den var retorisk god og i tillegg ER det sant at det for vår del er ganske selvforskyldt og handler mye om hvor langt opp på "uaktuelt"-skalaen det når eller ikke når. Særlig om natten. Da er jeg som sagt altfor korttenkt og lat.

Som sagt, jeg ser jo haugevis med flinke og smarte folk som sliter med klokken 5-våkning, og syns sånn rent akademisk at det er interessant hvordan det henger sammen fordi det ut fra teorier om lyst/mørkt/døgnrytme burde være mulig å endre ved sommertid/vintertidskifte, og da er det interessant å se hva det er som gjør at det ikke går likevel. Vi sliter jo noe inn i helvete med å snu døgnet tilbake den timen når vi har snudd klokka. Langt prosjekt hver ... hva er det, vår?

Jeg tror du tar feil, Polyanna. Det var viktigere for oss å ha barn som sov til 6.00 om morgenen enn å ha barn som spiste opp broccolien sin, og vi har lagt ned mye mer innsats i å få barna til å sove enn vi har i de fleste andre områder i barneoppdragelsen. Likevel er det der vi har kommet mest til kort. Det gir jo ingen mening.

En annen ting er jo at man vet at voksne har høyst forskjellige søvnrytmer og søvnbehov, da er det naivt å tro at alle barn er skåret over samme lest når det kommer til søvnvaner.

rine skrev:

Jeg tror du tar feil, Polyanna. Det var viktigere for oss å ha barn som sov til 6.00 om morgenen enn å ha barn som spiste opp broccolien sin, og vi har lagt ned mye mer innsats i å få barna til å sove enn vi har i de fleste andre områder i barneoppdragelsen. Likevel er det der vi har kommet mest til kort. Det gir jo ingen mening.

En annen ting er jo at man vet at voksne har høyst forskjellige søvnrytmer og søvnbehov, da er det naivt å tro at alle barn er skåret over samme lest når det kommer til søvnvaner.

Jepp. Det er lenge siden jeg har vært så enig med Rine som i det siste. Hva har skjedd?

Poly, apologize accepted. Jeg ble visst litt revet med. Skjønner at du ikke mener å kritisere, altså.

Gjentar: akademisk interesse for hvorfor det ikke funker, ikke "dere burde gjøre..." selv om jeg ser at det er vanskelig å ikke lese det inn.

Og jeg skjønner at det er dønn irriterende. Jeg skal la være. Det er lettere for meg å knegge over antydninger eller beskjeder om at vi har gjort ting feil, for jeg vet at de har rett. 😛

Nå leste jeg litt mer i innlegget til Polyanna: Jeg kan garantere at jeg har behandlet barnet akkurat likt når det har stått i senga kl. 01.15 som når det gjorde det kl. 05.15, nemlig "hysj, det er natt" og lagt det ned igjen- forskjellen var bare at kl 01.15 var det stor sjanse for at barnet sovnet igjen, noe som vel aldri skjedde kl. 05.15. Selvsagt kunne vi gå inn igjen i senga vår og si til oss selv og barnet at det var uaktuelt å stå opp før 6.00, og sjelden sto vi vel opp før kl. nærmet seg det tidspunktet, men dagen var begynt uansett, for oss alle tre/fire.

Polyanna skrev:

Det er lettere for meg å knegge over antydninger eller beskjeder om at vi har gjort ting feil, for jeg vet at de har rett. 😛

Så klart. Det er mange ting vi ikke har lykkes særlig med fordi vi ikke har valgt å ta kampen/ ikke giddet å prioritere etc. Det vet jeg jo om, og derfor er jeg ikke sår på det. Jeg vet jo hvorfor. Jeg vet for eksempel godt hvorfor ungene mine ikke plukker klærne opp fra badegolvet. Jeg har alltid gjort det. Det er mye jeg har meg selv å takke for altså, men ikke morgenfuglhevetet.

Mine legger seg kanskje litt sent. Eldste på 13 har mindre søvnbehov enn meg nå. Legger seg sent, 22-22.30 omtrent, og spretter opp av seg selv før sju.

Mellomste på 11 vil aldri legge seg, og ender opp med å legge seg ca 22. Han er trøtt om morgenen kl 7.

9-åringene legger seg ca 20.30-21.00 og er trøtte om morgenen.
Vesla på to år legger seg 19-19.30.

Jeg husker for en del år siden da alle guttene la seg kl 19 hver kveld, og ikke minst sovnet raskt. Det var deilig, det. 😮

Jeg skjønte at du lurte oppriktig, Polyanna, og svarte bare nei som i at "nei, det går ikke an". Men så forklarte jo Adrienne det etterpå, at det bare ikke virker sånn. Og det er også min forklaring. Som i at barna heller ikke sover lenger av å legge seg sent, selv om lillesøster er noe bedre der enn hva broren var.

Jeg er enig med Rine; det er masse jeg har sagt til barna at er sånn og sånn, og vi har også jobbet mye med soving. Mye har vi fått til også, feks legging. Vi går likevel på 9.året med søvnunderskudd, selvsagt ikke noe vi velger selv, men fremdeles står vi opp halv sju en av dagene hver i helgen og vi er oppe stort sett mellom 1 og 4 ganger hver natt pga tissing hos eldste og generell oppvåkning hos yngste (under forbedring). Om jeg bare kunne bedt barna sove lenger og holde fred om natten hadde jeg selvsagt gjort det.

Jeg holdt faktisk på å kaldkvele min svigerinne med barn på samme alder en gang jeg satt og gjespet med rødsprengte øyne etter å ha stått opp 5.15 halve sommerferien. Hva hun sa? "Jeg skjønner bare ikke at dere gidder-vi bare roper inn til :insert navn på englebarn: at det er natt- da sovner han igjen. " Nå, 9 år senere, kan jeg flire av hvor utrolig sur jeg ble på henne dengang, men der og da hadde hadde jeg seriøse planer om å ta livet av henne.¨

Jeg tenker at det er greit med veiledende leggetider så lenge de er veiledende og ikke fasiten med to streker under. Hos oss er barna forskjellig. Eldste har alltid tengt ganske mye søvn og sluknet med en gang han la seg. Mellomste trenger mindre søvn og turnet i senga. Minsten er mer som eldste. De har alle hatt perioder hvor de våknet tidlig, men hos oss, og jeg understreker hos oss, har det funket å være bestemt og følge tilbake til senga.

I samtaler med foreldre kan veledende leggetider være greie å ha i bakhodet. Når barnet i småskolen sovner regelmessig på skolen kan det være noe med leggetider.

Det er føkkings uaktuelt å starte dagen før halv sju her også, men den begynner nå fem-halv seks allikevel, da. Ungen blir parkert mellom oss i dobbeltsenga og ligger der og sparker og gnur til en av oss blir noenlunde bevisst. Alternativet er at han hyler.

Ungene mine er mugne i sekstida om kvelden og rakneferdige halv åtte, vi går på badet med dem halv sju-sju, er i seng til sju-halv åtte og de sover for det meste før åtte. (Ikke i dag - minsten turner rundt ennå.) Lillebror våkner med jevne mellomrom gjennom natta og kan ofte være våken flere timer til sammen, men han starter dagen før seks likevel. Storebror gjorde det lenge han og, men har begynt å sove til han vekkes av oss eller broren i ukedagene, i helga kan han sove helt til åtte. Jeg har håp for lillebroren, men hvordan jeg forholder meg til hans oppvåkning gjør virkelig ingenting fra eller til.

Når jeg skriver om det, så merker jeg at jeg er oppgitt og litt provosert over sånne kommentarer jeg og. Det er tortur å sove så lite over tid som jeg har gjort de siste åra, og lunta blir nok betydelig kortere også, det medgir jeg. Men man er liksom fortvila nok fra før, om ikke andre skal strø salt i såret. Det er virkelig IKKE selvvalgt.

(I 2013 sov jeg vanligvis omtrent fire timer i døgnet. Tilsammen - aldri sammenhengende. Nå er jeg kanskje oppe i seks på ei god natt, men helgene går fortsatt med til å sove på skift. Vi har nesten aldri tid sammen alle fire. Hadde jeg kunne gjort noe med det, så hadde jeg gjort det for lenge siden.)