Legges barna for tidlig, eller for sent?

rine skrev:

Jeg holdt faktisk på å kaldkvele min svigerinne med barn på samme alder en gang jeg satt og gjespet med rødsprengte øyne etter å ha stått opp 5.15 halve sommerferien. Hva hun sa? "Jeg skjønner bare ikke at dere gidder-vi bare roper inn til :insert navn på englebarn: at det er natt- da sovner han igjen. " Nå, 9 år senere, kan jeg flire av hvor utrolig sur jeg ble på henne dengang, men der og da hadde hadde jeg seriøse planer om å ta livet av henne.¨

Sløvt av deg å ikke engang gidde å rope en kort setning på morgenkvisten altså.

Jeg fikk noe lignende i sommer. Og kjente at det putret inni meg. Da hun i tillegg sa med snusfornuftig mine at hun hadde hørt at hvis man hadde faste rutiner, så sov alltid barn hele natta, sa jeg et stygt ord midt i hele kaffeselskapet.

Jeg har virkelig aldri trodd eller ment eller sagt at det bare er å fortelle dem at "nå er det natt", altså. Jeg bare syns, generelt, at det er interessant det med at ungene senser ganske tydelig hvor høyt på "føkkings uaktuelt"-skalaen ting er, og man kan jo ikke fake det.

[start teoretisk tankespinn] (Eksempel: vi har aldri måttet terpe på banning her i huset. Om det har kommet et ord så har den unisone forbløffelsen og VETTUHVA!! hos meg og mannen ordnet biffen raskt. Senest i dag da eldste sønn gjentok et nytt ord han hadde hørt i dag på bandyskole men ikke forstod betydningen av selv, og jeg og mannen holdt på å ramle av stolene begge to. ("Bitchslapping" var uttrykket. ). Jeg er temmelig sikker på at han aldri vil gjenta det. Sant å si så ønsker jeg meg like sterkt at jentungen kunne sluttet med den forbaskede smattingen sin når hun spiser, men jeg klarer ikke å legge samme tyngde bak de oppfordringene. Og jeg VET at jeg er mer overbevisende om føkkings uaktuelt klokken 5 enn det min a-menneske og stoiske svoger er, altså. Selv om han også ønsker seg å sove lenger. Og Miss Norway er mye mer oppriktig kompromissløs på dannelse og bordskikk enn det vi er, selv om vi også gir de samme formaningene og terper masse. Men man har større gjennomslagskraft jo mer overbevist man er. Og den overbevisningen kan ikke fakes.)

Men det er ikke tvil om at genetikk slår STERKT når det gjelder a- og b-mennesker. I og for seg humant nok - tenk om B-mennesker skulle få a-menneskebarn!

[/teoretisk tankespinn]

(Og jeg vet at nå sitter det en stor håndfull FP-ere og gander på meg en a-menneske-attpåklatt. )

Jammen altså,
det å våkne kl. 5 og alle andre problemstillingene/greiene du nevner, Polyanna,
handler jo om helt ulike aldersgrupper?

Jeg har til gode å høre venner med 3-4-åringer klage over at de våkner kl. 5?
Og ettåringen min har ikke engang prøvd seg på banning eller å hoppe over sprinklene for å invadere senga mi midt på natta?

Jeg tror det med overbevisning kommer gjennom ganske aldersuavhengig. Adrienne har for eksempel aldri hatt barn som har villet sovet sammen ned henne om natta etter babytiden. Blant annet fordi det virkelig har vært absolutt uaktuelt for henne. Mens jeg alltid, der og da, har tenkt at "æh, nei, really? Gå inn til deg selv, da! Jo! Gjør det? Ikke? Okey, da."

Gudfader, jeg er så lei av rikssynsere som påføre oss dårlig samvittighet for absolutt jævla alt.

Jeg tror kanskje jeg til og med i perioder har kalt det at de har våknet klokken fem for at "de våkner om natten og nekter å sove".

Polyanna skrev:

Jeg tror det med overbevisning kommer gjennom ganske aldersuavhengig. Adrienne har for eksempel aldri hatt barn som har villet sovet sammen ned henne om natta etter babytiden. Blant annet fordi det virkelig har vært absolutt uaktuelt for henne. Mens jeg alltid, der og da, har tenkt at "æh, nei, really? Gå inn til deg selv, da! Jo! Gjør det? Ikke? Okey, da."

Mens jeg tror overbevisning for en baby på 9 mnd er ganske irrelevant.
Jeg har forøvrig ett barn som har samsovet masse og ett som ikke har det. Det VAR uaktuelt for meg, men for lillesøster gikk det ikke uten. Barn er forskjellige.

Polyanna skrev:

Jeg har virkelig aldri trodd eller ment eller sagt at det bare er å fortelle dem at "nå er det natt", altså. Jeg bare syns, generelt, at det er interessant det med at ungene senser ganske tydelig hvor høyt på "føkkings uaktuelt"-skalaen ting er, og man kan jo ikke fake det.

Jeg synes ikke at mine barn har senset det.

Appelsin skrev:

Jeg synes ikke at mine barn har senset det.

Generelt tenker du, eller på det med morgenvåkning?

Jeg ser at jeg er på tapende front angående morgenvåkningen, altså. 😛

Det var vel lite som kunne trykke så hardt på de gale knappene som folk som sa "du må bare .... " når det kom til baby og søvn frem til snuppa var noen år. Jeg var helt ødelagt av søvnmangel, og hadde prøvd ALT. Jeg var svært nær å slå ned det kvinnemennesket som en gang påstod at jeg hadde "prøvd for hardt". Søvn er fremdeles ikke hennes sterkeste side, men det er langt mindre styr med en 8-åring som står opp før jeg ønsker (særlig siden hun foretrekker å "være alene" om morgenen).

Men jeg ser det poenget med at ungene gjør det som foreldrene virkelig vektlegger. I hvert fall nå som de er litt større. Jeg bare ser ikke at jeg hadde noen mulighet til å være enda mer innstendig når det kom til søvn da snuppa var rundt året.

Jeg har siden kl 19 i kveld gjentatt ca. 19000 ganger at fireåringen måtte sovne. Newsflash? Hun er fortsatt våken, etter nesten to timer i senga. Hun sluttet å sove på dagtid av seg selv før hun fylte to år, og stod opp 07.30 i morges. Det virker som om hennes naturlige døgnrytme er å sove fra 22-09, og det får meg, A-mennesket, til å gremmes. Den neste som kommer med forslag til enkle løsninger får seg et svingslag.

Jeg har barn som sover utpå, men jeg er definitivt ydmyk nok til å innse at det er ikke vår prestasjon. Utover at vi utstyrte dem med b-gener, da.

Nera skrev:

Jeg har siden kl 19 i kveld gjentatt ca. 19000 ganger at fireåringen måtte sovne. Newsflash? Hun er fortsatt våken, etter nesten to timer i senga. .

Du har ikke fulgt med i timen, eller i tråden, du må virkelig ville at hun skal sovne. For innerst inne er det ikke så viktig for det, er det vel?

Jeg er sikker på at Nera over litt tid vil lykkes mye bedre med å få døgnrytmen mer mot a-rytme enn det jeg har klart med mine barn. 🙂

Appelsin skrev:

Jeg fikk noe lignende i sommer. Og kjente at det putret inni meg. Da hun i tillegg sa med snusfornuftig mine at hun hadde hørt at hvis man hadde faste rutiner, så sov alltid barn hele natta, sa jeg et stygt ord midt i hele kaffeselskapet.

Åh, du milde. Da hadde jeg også sagt et stygt ord eller to, kjenner jeg.

Min baby har i hvert fall ikke senset at mamma og pappa synes det er temmelig uaktuelt å være våkne 2-3 timer i strekk på natten.

Med tanke på hvor utrolig lite jeg har brydd meg om at ungene banner (man er da nordlending :fyrer opp under fordommer: ), så må jeg si at det er veldig lite min jente banner.

Den ene gangen hun bannet sa jeg ikke noe, jeg bare overså det. Og så kom det aldri mer. DET er nok løsningen for absolutt alle barn.

Polyanna skrev:

Men det er ikke tvil om at genetikk slår STERKT når det gjelder a- og b-mennesker. I og for seg humant nok - tenk om B-mennesker skulle få a-menneskebarn!

Ja, tenk om de fikk det, du!

Polyanna skrev:

Jeg tror det med overbevisning kommer gjennom ganske aldersuavhengig. Adrienne har for eksempel aldri hatt barn som har villet sovet sammen ned henne om natta etter babytiden. Blant annet fordi det virkelig har vært absolutt uaktuelt for henne. Mens jeg alltid, der og da, har tenkt at "æh, nei, really? Gå inn til deg selv, da! Jo! Gjør det? Ikke? Okey, da."

Jeg tenker at mye av alle greiene det er med et barn, kommer fra barnet selv, men vaner og det vi lærer dem, vil jo også ha en del å si vil jeg tro.

F.eks. har mine barn opp til halvannet år vært oppe med meg hver kveld. Fra de var helt, helt fersk i verden. Stundom sovner de på brystet mitt kvart på ni, stundom kvart på midnatt når jeg omsider kommer meg i seng. Denne døgnrytmen er innlært (dels pga praktiske årsaker, dels fordi det er koselig) og så er vi litt late, også, og hele døgnet forskyves naturlig nok. Mellomsøs stod opp rundt halv ti da hun var baby (noe samsovingen sørget for). Våkent barn klokka fem ligger 5 cm fra meg i et mørkt rom, får pupp og sovner igjen. Minsten stod aldri opp før halv åtte, samme regime med ham også. Sene kvelder fra han var spedbarn, samsoving og amming gjennom natten og morgenen, og morgenen begynte gjerne klokka ni. De to minste har måtte våkne rundt halv åtte på hverdager når klokka ringer pga eldre søsken, men helgene er sånn.

Svigerinnen min sluttet å amme tidlig, samsover ikke og barnet legges sju hver kveld. Barnet våkner mellom fem og seks, hvorpå broren min står opp, kler på seg, kler på barnet og starter dagen. Jeg vil jo tro situasjonen kunne vært annerledes hadde de kjørt vårt regime på sine barn?

Vi har vært heldige når det kommer til søvn og barn. De sover begge de anbefalte timene og har vært greie å legge og har knapt våknet på natta (før 5). Babyen legges rundt kl 19, fireåringen 1930 litt avhengig av hva hun har gjort den dagen. Begge står opp så og si uten unntak mellom 6 og 7.

Hvem som helst, både voksne og barn, ville uten problemer forstå hva jeg synes om å bli vekket f.eks. halv seks om morgenen. Likefullt har vi hatt perioder hvor ett barn har våknet pling våken grytidlig og vekket hele huset med roping.