Legges barna for tidlig, eller for sent?

Hyacinth skrev:

Hæ? Du vet vel hva du foretrekker?

Eh nei? Jeg sover aldri ekstremlenge, det vet jeg, og jeg jobber gjerne 7 om morgenen, men jeg jobber ofte til midnatt også. Jeg heller sikkert mer mot A enn mot B, men jeg har aldri lyst til å stå opp før 9. Man får jo ikke egentlig sjekket hva man foretrekker når barn og hverdag styrer rytmen?

Når man har en tendens til å tenke høyt ofte så er det bra man har en tilgivende søster.

Nå syns jeg du er kjemperar, apan.

Hyacinth skrev:

Hvis du har lyst å drepe ungene dine når de står opp sju i helgene, eller drepe mannen din fordi han ikke står opp selv om det er din tur, så er du B. Evt at du føler deg direkte sjuk når klokka ringer en hverdag. Hver dag.

Det tenker jeg ikke på. Jeg må jo opp, står opp, lager kaffe. Selvsagt hater jeg at barna står opp tidlig i helgene (men sju er sent). Og hater om mannen ikke er rask med å stå opp med barna når det er hans tur.

apan skrev:

Eh nei? Jeg sover aldri ekstremlenge, det vet jeg, og jeg jobber gjerne 7 om morgenen, men jeg jobber ofte til midnatt også. Jeg heller sikkert mer mot A enn mot B, men jeg har aldri lyst til å stå opp før 9. Man får jo ikke egentlig sjekket hva man foretrekker når barn og hverdag styrer rytmen?

Nja, men man kan jo kjenne litt på hvordan man føler seg. Er du død om morgenen eller kvelden, liksom. Og noe vet man vel fra før man fikk barn.

Jeg er B-menneske. Aller helst vil jeg være oppe til 2-3 og sove til 12. Alt før 9-10 er tidlig. Jeg er jo nødt til å leve med at dagen starter tidlig pga barn og/eller jobb, men jeg har ennå ikke klart å venne meg til det. Jeg synes det er like tungt hver morgen selv om jeg tross alt er heldigere stilt enn mange.

apan skrev:

Det tenker jeg ikke på. Jeg må jo opp, står opp, lager kaffe. Selvsagt hater jeg at barna står opp tidlig i helgene (men sju er sent). Og hater om mannen ikke er rask med å stå opp med barna når det er hans tur.

Jeg tror kanskje du er B. Ut fra det du forteller her og at du greier å jobbe til midnatt. :analyserer:

Polyanna skrev:

Nå syns jeg du er kjemperar, apan.

Jeg synes også det er rart at man vet hva man er når man har hatt små barn i flere år, det hadde jo ikke vært noe annerledes uansett hva mannen og jeg hadde vært?

Hyacinth skrev:

Nja, men man kan jo kjenne litt på hvordan man føler seg. Er du død om morgenen eller kvelden, liksom. Og noe vet man vel fra før man fikk barn.

Hyacinth skrev:

Jeg tror kanskje du er B. Ut fra det du forteller her og at du greier å jobbe til midnatt. :analyserer:

Takk, skal ta med det . Jeg tror kanskje ikke jeg er utpreget det ene eller andre , egentlig.

Greier og greier... Jeg har jo ofte ikke så mye valg, døgnet har for få timer og jeg sover heller lite enn å gjøre en dårlig jobb eller se barna mine lite.

apan skrev:

Jeg synes også det er rart at man vet hva man er når man har hatt små barn i flere år, det hadde jo ikke vært noe annerledes uansett hva mannen og jeg hadde vært?

Nei, det ville kanskje ikke vært annerledes, men jeg synes de er rart å ikke kunne kjenne på kroppen når på døgnet man fungerer best og dårligst.

Polyanna skrev:

Når man har en tendens til å tenke høyt ofte så er det bra man har en tilgivende søster.

Eller en overbærende søster.

Hyacinth skrev:

Nei, det ville kanskje ikke vært annerledes, men jeg synes de er rart å ikke kunne kjenne på kroppen når på døgnet man fungerer best og dårligst.

Det kan jeg være enig i. Jeg fungerer nok bedre tidlig morgen enn sen kveld. Men funker fint på fest hele natten da.
Kanskje jeg er et nytt medisinsk tilfelle?

apan skrev:

Takk, skal ta med det . Jeg tror kanskje ikke jeg er utpreget det ene eller andre , egentlig.

Greier og greier... Jeg har jo ofte ikke så mye valg, døgnet har for få timer og jeg sover heller lite enn å gjøre en dårlig jobb eller se barna mine lite.

Jeg kan ha så lite valg som helst, det hjelper ikke. Nå er ikke klokka engang 21 og jeg holder på å begynne å grine her jeg sitter og jobber med skoleoppgaver. De føles uoverkommelige, de samme oppgavene som jeg virkelig koste meg med i morges klokka 8.

apan skrev:

Det kan jeg være enig i. Jeg fungerer nok bedre tidlig morgen enn sen kveld. Men funker fint på fest hele natten da.
Kanskje jeg er et nytt medisinsk tilfelle?

Haha, ja, du er nok et nytt medisinsk tilfelle.

Input skrev:

Jeg kan ha så lite valg som helst, det hjelper ikke. Nå er ikke klokka engang 21 og jeg holder på å begynne å grine her jeg sitter og jobber med skoleoppgaver. De føles uoverkommelige, de samme oppgavene som jeg virkelig koste meg med i morges klokka 8.

Jeg er på vei i seng. Pleier ikke legge meg før 23, men føler meg dårlig i dag. Men det hender jeg er så trøtt at jeg griner på denne tiden. At det ble bekmørkt klokka 20 sliter jeg med. Gruer meg til mørketid. Jeg synes det er jævlig å stå opp også, men det gjelder uansett tidspunkt, men jeg har en kronisk sykdom som gjør meg unormal i så måte.

Jeg tror absolutt det varierer hvor sterkt man føler på det med a og B altså.

Slettet

Polyanna skrev:

Jeg tror absolutt det varierer hvor sterkt man føler på det med a og B altså.

Enig. Jeg tror det er som med mye annet, noen er veldig langt i ene retningen (mannen min), andre er langt i andre retningen (du) og resten plasserer seg fint fordelt i gapet i mellom.

Apan, nå holder du på å rote deg inn i et uføre her. 😛 Take it from me!

Mine unger sover etter skjemaet.

8-åringen legger seg kl 20 og sovner med en gang.
11-åringen legger seg 21.00, men får lese til 21.30 og sovner raskt tter det. Begge må vekkes om morgenen 6.45.