Legges barna for tidlig, eller for sent?

tink skrev:

Jeg tror på en kombinasjon av flaks og miljø, og at vi kan akseptere andres sine prioriteringer og tanker. Men det blir jo ingen spennende diskusjon av det.

Er forøvrig rørt over at jeg endelig har klart å starte en tråd som går over flere sider.

Jeg har alltid (nesten iallefall) hatt barn som har sovnet etter 5-15 min etter at de har lagt seg. I hverdagen har de lagt seg ca samtidig, altså i 19:30-20:00 tiden. De er 5,5 og 8 år.

Nå deler de rom Det funker IKKE. Da kan de legge seg 19:30, og være våken til 21:30.. Og da er de GRUSOMT trøtte når jeg vekker de ca 06:20 morgenen etter. Så samsoving, etter flere år alene på rom, det funker ikek så godt hos oss har jeg erfart

Men jeg har barn som trenger ganske mye søvn, og jeg tror dette er individuelt.

Kirsebær skrev:

Når vi snakker om mat, så må jeg ærlig innrømme at jeg lager to til tre middager hver dag.
Jeg føkket opp den der middagsgreia tidlig, og nå føler jeg at det ikke er noen vei tilbake.

Men viss det funker for dere?
Det er jo ikke noe vist i å reparere noe som ikke er ødelagt?
Sannsynlighete for at du kommer til å måtte lage 3 middager om 15 år er relativt liten.

Adrienne skrev:

Jeg tror b-mennesker har litt vanskelig å se for seg at det går an å våkne av seg selv tidlig på morgenen og faktisk være helt lys våken og klar for en ny dag, både som barn og som voksen. For det er forskjell på en unge som våkner klokken 0530 og egentlig ikke er klar for å starte dagen, og dermed lar seg overtale til å sovne igjen og en som våkner 0530 og er helt fullstendig pling lys våken. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at en sånn unge skal klare å sovne igjen og ikke synes jeg det er veldig snilt overfor barnet å da insistere at det er natt og at de skal sove igjen.

Haha, ja det tror jeg du har rett i! Jeg sliter med å forstå at det faktisk går AN å ønske seg å stå opp "midt på natten".

Og for å fortsette "føkkings uaktuelt"-teorien: Jeg vil jo dermed føle at jeg er veldig snill med dem om jeg lokker dem inn under min dyne, klapper og pjusker og synger for dem til de i det minste dormer av igjen - eller jeg ikke er like komatøs lenger. Det kan jo i praksis vare til de er klare for en formiddagsdupp. 😛 Mens et a-menneske vil føle seg slem med samme strategi.

Adrienne skrev:

Jeg tror b-mennesker har litt vanskelig å se for seg at det går an å våkne av seg selv tidlig på morgenen og faktisk være helt lys våken og klar for en ny dag, både som barn og som voksen. For det er forskjell på en unge som våkner klokken 0530 og egentlig ikke er klar for å starte dagen, og dermed lar seg overtale til å sovne igjen og en som våkner 0530 og er helt fullstendig pling lys våken. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at en sånn unge skal klare å sovne igjen og ikke synes jeg det er veldig snilt overfor barnet å da insistere at det er natt og at de skal sove igjen.

Jeg ser at vi har akkurat samme erfaringer når det gjelder dette.

9-åringen legger seg kl 20, men leser på senga en halvtime. Han sover innen kl er 21. Han får 9-10 timer søvn.

1-åringen legger seg kl 19 og sovner oftest innen få minutter, max en halvtime. Hun får 12-13 timer søvn.

De er ikke sure på morgenen, og de er heller ikke sure når kvelden kommer. Humøret er på topp det meste av tiden.

De sover natten gjennom. Minste driver kun med nattestyr når hun får tenner eller er syk.
Alle sover i egne senger, med mindre det er mareritt på gang. Noe som ikke skjer ofte.

Stilling av klokka har dog vært et problem her. Med begge to. Eldste er altså 9 år, og den klokkestillinga er fortsatt et problem. Og det nytter faktisk ikke hva vi gjør.

Adrienne skrev:

Jeg tror b-mennesker har litt vanskelig å se for seg at det går an å våkne av seg selv tidlig på morgenen og faktisk være helt lys våken og klar for en ny dag, både som barn og som voksen. For det er forskjell på en unge som våkner klokken 0530 og egentlig ikke er klar for å starte dagen, og dermed lar seg overtale til å sovne igjen og en som våkner 0530 og er helt fullstendig pling lys våken. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at en sånn unge skal klare å sovne igjen og ikke synes jeg det er veldig snilt overfor barnet å da insistere at det er natt og at de skal sove igjen.

Jeg insisterer ikke på at han skal sove, men jeg insisterer på at han skal ta hensyn til at jeg vil det.

Input skrev:

Jeg insisterer ikke på at han skal sove, men jeg insisterer på at han skal ta hensyn til at jeg vil det.

Det gjør jeg også nå når ungene er store nok til å stå opp selv og finne seg mat. Men at de skulle det når de var barn, våknet tidlig og var sultne var helt uaktuelt. At barnet skulle sitte/ligge i senga og vente og bli sulten sånn at jeg fikk sove litt til ville vært egoistisk av meg i forhold til hvordan mine barn virker. (Og fullstendig ris til egen bak når det gjaldt storebror, for han kunne bli helt rabiat på lavt blodsukker og mat ble da umulig å få i ham.)

Nessie skrev:

Jeg har alltid (nesten iallefall) hatt barn som har sovnet etter 5-15 min etter at de har lagt seg. I hverdagen har de lagt seg ca samtidig, altså i 19:30-20:00 tiden. De er 5,5 og 8 år.

Nå deler de rom Det funker IKKE. Da kan de legge seg 19:30, og være våken til 21:30.. Og da er de GRUSOMT trøtte når jeg vekker de ca 06:20 morgenen etter. Så samsoving, etter flere år alene på rom, det funker ikek så godt hos oss har jeg erfart

Men jeg har barn som trenger ganske mye søvn, og jeg tror dette er individuelt.

Det funker ikke her heller, selvom mine normalt er greie å legge. De bare fjaser. De har delt rom i noen uker nå pga oppussing, og jeg har måttet legge minste først og vente til hun har sovnet før eldste blir sendt i seng. Da har det gått fint. De er 7 og 11.

Adrienne skrev:

Det gjør jeg også nå når ungene er store nok til å stå opp selv og finne seg mat. Men at de skulle det når de var barn, våknet tidlig og var sultne var helt uaktuelt. At barnet skulle sitte/ligge i senga og vente og bli sulten sånn at jeg fikk sove litt til ville vært egoistisk av meg i forhold til hvordan mine barn virker. (Og fullstendig ris til egen bak når det gjaldt storebror, for han kunne bli helt rabiat på lavt blodsukker og mat ble da umulig å få i ham.)

Ser den. Jeg har et barn som er veldig rutinemenneske når det gjelder måltider også, så frokost før 7.30 blir krise for ham.

Polyanna skrev:

Og for å fortsette "føkkings uaktuelt"-teorien: Jeg vil jo dermed føle at jeg er veldig snill med dem om jeg lokker dem inn under min dyne, klapper og pjusker og synger for dem til de i det minste dormer av igjen - eller jeg ikke er like komatøs lenger. Det kan jo i praksis vare til de er klare for en formiddagsdupp. 😛 Mens et a-menneske vil føle seg slem med samme strategi.

Er du helt sprø?
Jeg hadde fullstendig ELSKET om det hadde funket å lokke ham under dyna mi og synge vakkert ham der til han sovnet.
Poenget er da for svarte at DET IKKE FUNKER!!!!

Jeg måtte ha tjoret ham fast på armer og bein og installert hørselsvern på meg og de to andre barna,
og hvis det er de du mener meg å føle seg slem så har du for så vidt rett i det. Men noen ville jo også kalle det barnemishandling.

Appelsin. Polyanna er det mest ekstreme b-mennesket jeg noensinne har møtt. Så jeg tror ikke det er vondt vilje eller dumhet, hun klarer bare ikke forestille seg at det går an å ikke sove mer når man våkner på morgenen.

Men når det er sagt så tok det meg mange år, og da mener jeg virkelig mange år, før jeg forstod at det ikke var vondt vilje som gjorde at hun ikke var tilsnakkendes om morgenen, hun var faktisk rett og slett ikke i stand til det, for kroppen var kanskje våken men hodet var ikke det.

Og at jeg i det hele tatt overlevde barndommen var nok fordi hun ikke maktet å finne nok energi til å ta livet mitt når jeg plapret i vei om morgenen, morgenfrisk og opplagt som bare et a-menneske kan være om morgenen.

Jeg LOVER jeg skal slutte. Lover!

(Jeg sysler mye med arv/miljø-tanker om dagen, mye "hva hvis man planter barn et annet sted, hva påvirkes, hva ikke?". Men jeg vet jo at JEG ikke kan omvendes til a-menneske så i teorien vet jeg jo at det er motsatt også. Men rart - at folk ikke vil sove lenger om morgenen! Det er jo det besteste!!)

Jeg var et B-menneske. Men etter å ha blitt tvunget til å være A i noen år, så har jeg nesten blitt A. Kanskje jeg aldri var en ekte B? Eller så kan man bare øve seg litt. :erter:

Jeg tror det rett og slett er litt vanskelig å fatte for oss. Jeg har og også hatt barn som har våknet i 5-6-tiden og vært solstrålevåken. Men siden det også der har hjulpet, i hvert fall med litt innsats over tid, å være fast, men bestemt på at dagen ikke starter før 7-8, så tror vi liksom ikke helt at dere har prøvd akkurat det. 😛 Jeg skjønner at dere har, altså, jeg bare skjønner det ikke.

Litt som andre kanskje ikke skjønner at det finnes barn som bare ikke klarer å sitte pent og veloppdagent på en kafé uten iPad, til tross for at de ikke mangler oppdragende foreldre.

Jeg skjønner ikke egentlig at man vet hva man er jeg. Jeg legger meg når jeg er ferdig med det jeg skal og må, står opp for å rekke neste dag eller fordi barna våkner, tenker ikke over om jeg er A eller B. Det hadde jo blitt likt uansett.

apan skrev:

Jeg skjønner ikke egentlig at man vet hva man er jeg. Jeg legger meg når jeg er ferdig med det jeg skal og må, står opp for å rekke neste dag eller fordi barna våkner, tenker ikke over om jeg er A eller B. Det hadde jo blitt likt uansett.

Tja. Jeg er A-menneske fordi jeg står opp tidlig selv når barnet er borte, og gjorde det da jeg var barnløs. Uavhengig av helg eller hverdag. Funker dårlig på nattestid og jobber best om morgenen. 7 er det perfekte tidspunkt å starte en arbeidsdag for meg.

apan skrev:

Jeg skjønner ikke egentlig at man vet hva man er jeg. Jeg legger meg når jeg er ferdig med det jeg skal og må, står opp for å rekke neste dag eller fordi barna våkner, tenker ikke over om jeg er A eller B. Det hadde jo blitt likt uansett.

Hæ? Du vet vel hva du foretrekker?

Jeg hadde elsket å sitte oppe til 02 og å sove til 11 om jeg hadde hatt muligheten.

Jeg er U-menneske for tida,
Underskudd på alle fronter. Det er vel sånt man blir hårsår av.

Fint at søstrene står opp for hverandre, da. :har to selv:

Hvis du har lyst å drepe ungene dine når de står opp sju i helgene, eller drepe mannen din fordi han ikke står opp selv om det er din tur, så er du B. Evt at du føler deg direkte sjuk når klokka ringer en hverdag. Hver dag.