Hvem planlegger vanligvis middagen?

Jeg har - eller nei, rettelse; jeg tok en gang i tiden hovedansvaret fordi det passer meg, jeg liker det og slik har vi det fremdeles; høyst frivillig fra min side.

Han kan fint handle om han får beskjed om hva vi trenger, og han sier ifra om det går tomt for noe/nærmer seg tomt(eller skriver det inn på handlelista selv siden vi deler handleliste på mobilene våre). Ellers lager han vel stort sett middag bare når han er alene med ungene men det er da altså helt greit for meg.

Mnja ... Det er litt ymse. Kanskje mest meg? Jeg er flinkest. I dag ble det laks til barnet, havregrøt til mannen og julemarsipan til meg. Variert og spesialtilpasset til hvert enkelt familiemedlem.

Pepper Lemon skrev:

Mnja ... Det er litt ymse. Kanskje mest meg? Jeg er flinkest. I dag ble det laks til barnet, havregrøt til mannen og julemarsipan til meg. Variert og spesialtilpasset til hvert enkelt familiemedlem.

Jeg lager ikke mat i det hele tatt. Mannen planlegger, kjøper og lager all mat i dette huset. Han pleier å spørre meg om hva vi skal spise. Han får det samme svaret nesten hver gang: Vet ikke.

Jeg ordner alle dager. Han handler om han får beskjed, men jeg gjør det. Mest fordi jeg liner det og han hater det, men også litt fordi han handler matvaner og alene ut fra pris. Snitzel fra first price er ikke noe å trakte etter.

Jeg planlegger og lager mest mat.

Før vi fikk barn og mens de var helt små så laget vi fast annenhver dag og hadde fullt ansvar for planlegging, matlaging og kjøkkenrydding den dagen. Men så fikk vi barn og måtte begynne å spise middag tidligere. Og siden mannen jobbet om ettermiddagen så betød det at jeg måtte lage all maten. Nå har han en normal jobb igjen, men det er vanligvis jeg som kommer hjem først og dessuten kom vi inn i vanen med at jeg laget. Jeg har ingenting i mot å handle (det er bare meg som kjører bil) og lage mat, men jeg er veldig lei av å planlegge. Jeg har prøvd månedsplaner, laget dem klare, lagt dem på bordet og oppfordret familien til å fylle inn. Det kommer en ting hver fra jentene og det er det.

Mannen lager mat når jeg er bortreist og rapporten jeg fikk fra jentene om hvor variert det var var litt av grunnen til at jeg gikk inn for Adams matkasse.

Har ikke stemt. Vi har vært sammen i 20 år, jeg har planlagt og laget mat alene i 17 av dem, sammen 1 år og nå er 90% av arbeidet på mannen (men jeg nekter å stemme at det er han som har hovedansvaret! Noe cred for de 17 årene skal jeg ha!)

Diverse grunner til at det er blitt slik.

Ikke relevant, jeg er singel. Men da jeg var samboer/gift, var det jeg som planla og lagde 99% av middagene (ja, ok, 93% da). Min neste mann kommer til å lage deilige middager til meg.

Her er det mannen som lager middagen, stort sett. Han liker å lage, jeg liker ikke.

Eg tar meg av handleliste og middagsplanlegginga, han handler og vi deler på matlaginga. Eg synest ikkje det er eit spørsmål om likestilling, det er eit spørsmål om kven som er mest opptatt av kva slags mat vi skal spise. Mannen er flink til å lage mat, når han har god tid, men prioriterer det ikkje i kvardagen. Og eg nekter å spise pølser og spagetti eller fiskepinner med pommes frittes kvar veke. Så derfor tar eg meg av middagsplanlegginga.

Det er forresten mannen som baker de lekreste kaker også. Så hvis vi skal ha med kake bort så gjør jeg grunnarbeid, og setter ham i sving med resten.
Passer meg utmerket.

Jeg er kjøkkensjef. Jeg liker å lage mat stort sett, mannen syns jeg er flink, og han syns det er helt greit å rydde og ta oppvasken. Når han har ansvaret en sjelden gang blir det pølser, pannekaker, grandis, taco, fiskepinner eller spaghetti med kjøttsaus. Jeg foretrekker litt mer variasjon.

Ukesmeny lager vi sammen, og vi ukeshandler sammen. Han supplerer i løpet av uka med brød, melk, pålegg og denslags.

Jeg er kjøkkensjef. Jeg liker å lage mat stort sett, mannen syns jeg er flink, og han syns det er helt greit å rydde og ta oppvasken. Når han har ansvaret en sjelden gang blir det pølser, pannekaker, grandis, taco, fiskepinner eller spaghetti med kjøttsaus. Jeg foretrekker litt mer variasjon.

Ukesmeny lager vi sammen, og vi ukeshandler sammen. Han supplerer i løpet av uka med brød, melk, pålegg og denslags.

Jeg planlegger og lager middag i hverdagen. Og handler. Han lager på (fredag og) lørdag, og handler da også. Jeg hater det - han elsker det! Grunnen til at han ikke lager i hverdagen også er at han er så sent hjemme.

him skrev:

Har ikke stemt. Vi har vært sammen i 20 år, jeg har planlagt og laget mat alene i 17 av dem, sammen 1 år og nå er 90% av arbeidet på mannen (men jeg nekter å stemme at det er han som har hovedansvaret! Noe cred for de 17 årene skal jeg ha!)

Høres ut som foreldrene mine! De pleier å si at mamma lagde mat de første 30 årene av ekteskapet, så nå skal pappa ta de siste 30. (De har vært gift i 45 år.)

Her er det jeg som står for alt som har med matstell å gjøre, fra planlegging til handling til gjennomføring til rydding og oppvask. Jeg liker det og mannen tar hovedansvar for mye av det øvrige husarbeidet, så det er en ordning som fungerer selv om ettermiddagene mine er veldig stressende (jobb til kl 18 i beste fall, ofte senere, og en times slitsom reisevei før det er rett i gang med middagen).

Jeg prøver å få mann og barn på banen, men det er totalt håpløst.

Jeg planlegger og handler, mannen lager. Passer meg perfekt!

Mannen både planlegger, handler og lager. Jeg bare spiser. :luksus:

Men jeg handler og kokkelerer i helgene da. Og på de to usle dagene i løpet av helgen, presterer jeg å nesten overskride det ukentlige budsjettet. :uøkonomisk:

Tja, jeg kommer først hjem fra jobb de fleste dagene, derved lager jeg middag.

Dersom vi har mat i hus, så lage jeg noe av det, har vi ikke det handler jeg på vei hjem. Det varierer om vi har eller ei, i så fall er det somregel mannen som har sørget for oss (han handler gjerne også på vei hjem, men kommer altså til dekket bord, så da har han ordnet mat til senere i uka)

JEG velger altså, i samåd med ungene. Utfra hva vi har i hus, som mannen eller jeg har kjøpt inn, litt tilfeldig

Vi driver ikke med PLANLEGGING her i huset nemlig, middagen blir veldig ad hoc. Middagsplanlegging er noe jeg tenker vi skal komme igang med, og da blir det vel et slags felles familieansvar, for ingen av oss LIKER eller KAN det egentlig. Det er bare så mye mer praktisk og økonomisk om man ikke handler på vei hjem begge to til stadighet og aldri helt vet hva vi har, og datoen på det...

Vi prøver å sitte oss ned å planlegge middag sammen, sånn at ungene får være med litt å velge hva vi skal ha. Men det hender at vi ikke får tid til det og da er det jeg som planlegger det. Så setter vi opp middag for 7 dager. Eller egentlig 5 siden vi har fast taco på fredag og pizza lørdag.