Hvem planlegger vanligvis middagen?

Vi planlegger sammen, og begge lager middag, men jeg er mest interessert og oppfinnsom og gladest i å lage mat, så jeg krysset av for at jeg hadde hovedansvaret. (Dette er den eneste typen husarbeid jeg gjør mest av, så det bekymrer meg ikke.)

Rug skrev:

Utelukkende meg, og det trives vi begge med.

Jeg - mest fordi jeg er hjemmeværende pga sykdom og fordi jeg liker det 🙂

Det er mannen det. Jeg er ofte sent hjemme, ellers ville jeg gjerne bidratt mer på middagsfronten.

Her er det hipp som happ hvem som planlegger, og lager, middagen. Vi blir som regel enige om hva vi skal ha, og så er det den første til å starte som lager den - eller så lager vi sammen. Før hadde jeg den klar da mannen kom hjem fra jobb av praktiske årsaker, men nå blir den like ofte laget etter at han er kommet hjem/mens han henter i barnehagen.

Når det gjelder kakebaking til bursdager bidrar vi nokså likt. Enten lager vi sammen eller så lager vi hver vår gang/kake av slike figurkaker. Av vanlige kaker står jeg for de aller fleste, og når det gjelder juleplanlegging er av kalendergaver og gaver er det jeg som gjør mesteparten av dette også (av interesse), men han kikker etter, og bestiller/kjøper ting som kan passe når han finner noe.

Jeg planlegger og lager alle middager, rett og slett fordi jeg elsker å lage mat og han ikke gjør det. Til gjengjeld trenger jeg ikke tenke på oppvasken.

Jeg er singel så det er jo strengt tatt meg. Men jeg syns det er dørgende kjedelig, men snart må jeg begynne å planlegge bedre.

Da jeg var gift så var det litt sånn: Meg: "Hva skal vi ha til middag?" Mannen: "Potet". Jadda, han var til mye hjelp, men han var veldig flink til å lage mat, så det beste var egentlig å bare si at han kunne fikse det.;)

Vi blir enige sammen, men fordeler på gjennomføringen. Stort sett handler jeg, og han lager maten. Men nå er vi inne i en periode hvor alle er matleie og ingen egentlig gidder å spise engang, så det er en utakknemlig jobb.

Jeg planlegger og lager de aller fleste middager (så sant jeg er hjemme). Men det er ikke noe pålagt ansvar som jeg MÅ ta meg av alltid.

Jeg er heller ikke pålagt noe ansvar, det har bare blitt slik at vi stort sett gjør det som følger:

Jeg planlegger. Mannen handler inn.
Har jeg IKKE planlagt, står mannen fritt til å kjøpe hva han vil, siden det er han som handler.

Vi lager ofte maten sammen når vi begge er hjemme. Eller så lager jeg maten mens mannen hjelper sjuendeklassingen med lekser.

Er mannen hjemme alene, blir det ofte mer halvfabrikata, men gir jeg han en oppskrift og sier "lag dette, for vi må bruke opp ingrediensene", så gjør han det.

Jeg planlegger, handler og lager mat. Det er også jeg som organiserer jul, bursdager osv. Ikke fordi jeg liker det, for det gjør jeg faktisk ikke, men fordi likestilling tydeligvis ikke "står i ordboka" til mannen.

Han.

Det er meg som planlegg og gjennomfører, unntatt når me har pølser.

Stort sett mannen når han er hjemme fra nordsjøen, deilig.
Han handler og planlegger. Ofte lager vi mat sammen, men stort sett er det nok mannen som står for middag ja.

All baking og kaker står jeg for.

Vi bor ikke sammen (annet enn i helgene), men hver fredag setter vi oss ned sammen og planlegger mat for kommende helg og uke, og han er egentlig mye flinkere enn meg til å finne på ting, så jeg er veldig glad han er engasjert i middagsplanene mine. De helgene ungene er her, er de med på planleggingen.

Mannen. Ære være han for det.

Mannen, som oftest. Han har ansvar for mathandling, siden han har førerkort, fri på dagtid og evner å følge en handleliste uten å plukke oppi masse ekstra.

Jeg planlegger menyen i ny og ne eller lager middag innimellom.

Jeg gjør alt, planlegger, handler og lager mat alle dager untatt lørdager, da ordner han.

Jeg planlegger, han handler, begge lager mat. Det handler rett og slett om at jeg leser kokebøker og matblogger og liker å planlegge og finne på nye ting. Han gjør ikke det.

Det e nu bare mæ.

Mannen kan lage middag, og han kan handle middag, og vi har aldri avtalt at jeg skal fikse den middagen, det har bare blitt sånn, noe jeg tror at han er svært godt fornøyd med. Når han lager middag, så lager han også utrolig kjipe middager, så ungene klager og vil heller at jeg (eller de) skal lage middagen. Hvis det er en taktikk fra hans side, så er den vellykket... Han lager verdens beste pizza hver fredag, det skal han ha, og ellers lager han jo (kjip) middag når det er nødvendig/han blir spurt om det.