Streikerett?

Administrasjonen. Ikke selve lærer-gjerningen. :teskje:

alfaCharlie skrev:

Administrasjonen. Ikke selve lærer-gjerningen. :teskje:

Det skjønte jeg. De er temmelig tett knyttet sammen, da, det er det som er greia.

LilleBulla skrev:

Det skjønte jeg. De er temmelig tett knyttet sammen, da, det er det som er greia.

Vel, kanskje det er problemet også. Det er vanskelig å sette av penger til noen ting og fjerne fra noe annet hvis man har et nært, sikkert veldig pedagogisk, forhold til de som blir berørt av det.

alfaCharlie skrev:

Vel, kanskje det er problemet også. Det er vanskelig å sette av penger til noen ting og fjerne fra noe annet hvis man har et nært, sikkert veldig pedagogisk, forhold til de som blir berørt av det.

Det er mulig, men likevel ikke sånn jeg ønsker at det skal være.

Det fungerer svært dårlig å være irritert på lav lønn, at andre får tillegg and the works uten å være åpen for at systemet eventuelt må forandres for at ressursene man faktisk har skal fordeles på en gunstigere måte.

alfaCharlie skrev:

Det fungerer svært dårlig å være irritert på lav lønn, at andre får tillegg and the works uten å være åpen for at systemet eventuelt må forandres for at ressursene man faktisk har skal fordeles på en gunstigere måte.

Helt sant.

Mange rektorer har videreutdanning i fag som jus, økonomi og ledelse. Det er også tilbud om viderutdanning for de rektorene som ikke har det.

Det kjipe er at denne utdannelsen må kostes selv av skolens budskjett. (I alle fall i mange kommuner.) Når da lærere trenger videreutdanning, budskjettet er sprengt, kommunene kutter i overføringer til skolen osv, så er det faktisk mange rektorer som prioriterer å bruke penger på lærere, elever og skole. Og setter seg selv i bakerste rekke. (Og så har man dem som mener at de kan alt og som ikke ser nødvendigheten med å oppdatere seg.)

Min kjære er i ledelsen på sin skole, han tar 30 stp dette skoleåret og skal ta 30 stp neste skoleår. Fri med lønn, men mange ubetalte helgesamlinger. Og ingen gjør jobben hans når han er borte pga studier.

Okei, jeg ser at det er kinkig, agenten.

alfaCharlie skrev:

Okei, jeg ser at det er kinkig, agenten.

Ja, men det burde ikke være det. Litt mer penger til skolen, og mye kunne vært bedre.

annemede skrev:

Man vet jo at det ikke utdannes for få realfaglærere i forhold til hvor mange som kommer til å gå av med pensjon i årene som kommer, og jeg vil si at en 500.000 i lønn som lærer er helt ok. Men jeg er kanskje sær.

Her kommer vel likelønnsproblemet inn. Innenfor visse yrkesgrupper blir det forskjell i kompetans. I det private vil dette gi lønnsforskjeller. I it-bransjen er det en helt annen lønn om du kan en del om SAP enn om du kan en del om Exchange.... tilbud og etterspørsel, og jaggu er det en del som kunne tjent mer om de har gidda å sette seg inn i en del ting selv om det har gått noen timer fritid over noen måneder for å gjøre det. Og en del prøver mer aktivt på å videreutvikle seg selv opp i mot hva de ser for seg av andre typer jobber de kan ha, selv om grunnutdannelsen kan være den samme.

Skulle en type lærere på et vist nivå her få betydelig mer lønn pga. de har unik kompetanse, er det en annen type lærere på samme nivå som blir jævlig sure. Så lenge man skal ha det slik klarer man ikke å styre inn flere på en del områder hvor det er behov.

Mitt arbeidssted har hatt rektor med økonomibakgrunn. Det fungerte flott det. Nå blir det jo mer og mer vanlig at de som er ansatt i skolenes ledelser faktisk har lederutdanning, så det skjer da ting. Når det er sagt: Jeg er veldig glad for at samtlige i ledelsen på min arbeidsplass har undervisning også. Det må de for å få dekket opp behovet - men det fører til at de beholder litt bakkekontakt.

Og så kjenner jeg også på at lærerselvironien er litt tynnslitt - og jeg har endatil bare noen få års erfaring. Jeg er greit fornøyd med lønna mi, men jeg synes kanskje ikke den står helt i forhold til lengden på utdanninga og størrelsen på studielånet. Jeg tror ikke lærere jobber mer enn andre yrkesgrupper det er naturlig å sammenlikne med, og det er dessuten stor forskjell på arbeidsmengden ut fra hvilke fag man underviser. Men de lærerne jeg kjenner jobber i alle fall langt mer enn det mannen i gata tror de gjør. Det gnåles så mye om lange ferier og slappe dager at jeg tror mange utvikler et vel aggressivt forsvar, selv når det bare er spøkefullt ment. For det er faktisk ganske kjipt å føle at man ikke får kred for jobben man gjør.

Og så står avsatt tidsbruk pr arbeidsoppgave/område overhode ikke i forhold til hvor mye tid som faktisk må brukes for å gjøre en god jobb - det er et problem.

alfaCharlie skrev:

Er det rektor som fordeler midlene innad i budsjettet? Vikarbudsjett and so on? Økonomer som rektorer, sier nå jeg.

I Norge er diskusjonen rundt mat på skolen viktigere enn restruktureringer av systemene for administrasjon og læreformer...

Norge bruker mer på skole enn de fleste andre land, og får mindre ut av det enn de vi vil sammenligne oss med (dette tall justert opp i mot generelle kostnadsnivåene i landet).

Før jeg blir for flåsete og flåkjefta - jeg har virkelig stor respekt for gode lærere, min sønns lærer er et unikum, og jeg hadde selv et par som var Viktige i oppveksten. De fortjener og fortjente det dobbelte av hva jeg tjener.

oslo78 skrev:

Det skulle jeg ønske at man kunne i skoleverket. Jobbe mer i perioder altså. Jeg har ikke mulighet til å tjene så mye som et eneste øre ekstra på jobb. Lønna er lønna - ferdig med det. Skulle gjerne tatt vikartimer i årene før jeg fikk barn for eksempel, men det er ikke lov. Koster penger nemlig. Kun ufaglærte får vikartimer på barneskoler - de er nemlig billigere.

Nettopp. Eller hva om det var rom for å f.eks. bruke litt ekstra tid på å lage et knallgodt undervisningsopplegg innen et emne, som flere enn egen klasse kunne nytt godt av. Hva om man kunne tjene mer på slike ting, fremfor å søke ut til andre typer jobber?

Jeg synes for øvrig at jeg ser en viss forskjell i enkelte typer yrker.
Med f.eks. lærere blir det fort "Jasså, vil du ha mer lønn? Er ikke lønna di bra nok, liksom? Du burde klare deg på dette." osv.

Andre yrkesgrupper ser ut til å ha en annen vinkling der man i større grad går for "mine tjenester er verdt mer". Det er sjelden noen da begynner å prate om "hvorfor klarer du deg ikke med det du har, da?" fordi det handler mer om verdsetting av den jobben som gjøres. Og da er det sjelden snakk om sutring og slike ting.

Jeg blir sittende og lure på om det kan ha litt med kjønn å gjøre, jeg. At mannsdominerte eller nøytrale yrkesgrupper selvsagt skal kunne slå i bordet og kreve godt betalt for tjenestene sine, men når det kommer til kvinnedominerte yrker så blir lønnskrav fort karakterisert som sutring. Jeg får litt "har du mensen"-vibber av slike ting. Samtidig som jeg synes det er helt sprøtt at folk ikke verdsetter de som underviser deres egne barn mer. Det er vel få ting som er viktigere i samfunnet.

Sånn kort: En rektor må ha begge deler, både økonomisk sans og pedagogisk innsikt. Det er uansett lagt så sterke føringer for hva pengene skal og må brukes til at man må være temmlig dust for å klare å kjøre en skole helt på ræv økonomisk, så jeg tror jeg lander på at skolefaglig innsikt er viktigere. Min store skrekk er også de som mener at en skole skal kan drives som en hvilken som helst annen bedrift. Når det er sagt, det hjelper ikke hvor god rektor er med penger når de rett og slett ikke finnes. Ved nærmere ettertanke er sikkert hjelp fra de høyere makter det som trengs. Jesus klarte jo (sies det ) å mette 5000 med fem brød og to fisker, oppgaven mange rektorer står overfor er ikke mye lettere.

smilefjes skrev:

Men altså. Det med sykefravær. På det verste har jeg hørt om sykefravær blant lærere på en skole på tyve prosent.

Er det høyt sykefravær blant lærere?

(Ikke at det har noe med streik og lønn å gjøre - jeg bare lurer.)

I vår kommune er det lavt, lavest av de kommuneansatte. En god del er sykt barn-fravær, det er jo mange småbarnsmødre i skolen.

En sammenligning av relevante yrkesgrupper (ingeniører, sivilingeniører og sykepleiere) viser følgende utvikling for offentlig sektor:

• Lærernes lønnsposisjon er redusert sammenlignet med ingeniørenes i perioden 1975-2008. Lektorene har hatt den relativt dårligste utviklingen. Fra å ligge 47 prosent over ingeniørene i 1973, har de i dag tilnærmet likt lønnsnivå.
• Sammenliknet med sivilingeniørene i offentlig sektor har lærere og adjunkter forbedret sin relative posisjon noe, mens lektorene også her har fått forverret lønnsposisjonen
• Sykepleiere, lærere og adjunkter i offentlig sektor har hatt omtrent lik lønnsutvikling. Lektorene kommer igjen dårligere ut også sammenlignet med sykepleierne.
• Generelt har gruppene med lang utdanning (sivilingeniører og lektorer) hatt en betydelig svakere lønnsutvikling i kommunal sektor enn gruppene med kortere utdanning (ingeniør, lærere, sykepleiere). Dette skyldes små lokale tillegg, og mye bruk av kronetillegg.

herfra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-om-hoyere-utdanning/Laber-lonnsutvikling-for-larere.html?id=594990

rine skrev:

Sånn kort: En rektor må ha begge deler, både økonomisk sans og pedagogisk innsikt. Det er uansett lagt så sterke føringer for hva pengene skal og må brukes til at man må være temmlig dust for å klare å kjøre en skole helt på ræv økonomisk, så jeg tror jeg lander på at skolefaglig innsikt er viktigere. Min store skrekk er også de som mener at en skole skal kan drives som en hvilken som helst annen bedrift. Når det er sagt, det hjelper ikke hvor god rektor er med penger når de rett og slett ikke finnes. Ved nærmere ettertanke er sikkert hjelp fra de høyere makter det som trengs. Jesus klarte jo (sies det ) å mette 5000 med fem brød og to fisker, oppgaven mange rektorer står overfor er ikke mye lettere.

Jeg ser det som en selvfølge at en rektor er leder i en bedrift. Ikke engang i en spesielt liten bedrift.

Dermed ser jeg det som en selvfølge at rektor da kan ledelse, økonomi og noe om hva bedriften driver med - altså skolefaglig kompetanse. I den rekkefølgen der.

Jeg tenker også at det en rektor først og fremst bør kunne er vel ledelse? Personalpolitikk, konflikthåndtering, ressursfordeling? Jeg skjønner ikke helt hvorfor det pedagogiske er så viktig når man har så mange dyktige fagfolk under seg - min sjef har ikke filla peiling på mitt fag, og det trenger hun jo ikke så lenge jeg gjør det. Men hun er rasende dyktig på å få meg til å prestere (og tuske til oss penger å gjøre ting med).

Det blir litt den samme diskusjonen om det MÅ være leger som er sykehusdirektører - og det tror jeg heller ikke.