LilleBulla skrev:Nå er ikke jeg safran, men det jeg mener er at man ikke skal ha personlige tillegg på en arbeidsplass hvor kriteriene for tilleggene diskriminerer flere grupper på arbeidsplassen. Altså, det må være mulig å vurdere den faktiske jobben man gjør og gi personlige tillegg basert på det, ikke basert på hvor stor kapasitet man har til å ta på seg oppgaver som går utover det som er definert som jobben din.
Det er individuelle forskjeller overalt som endrer alle muligheter for alle hele tiden på alle arenaer. Det er ikke diskriminering å premiere Solskjær fordi han er flinkere i fotball enn meg. Det er heller ikke diskriminering å lønne Guttorm bedre enn meg fordi han jobber døgnet rundt og står på mens jeg er mamma. Nå har jeg bygget min karriære i mange år, så Guttorm stiger raskere enn meg i lønn nå, men om noen år vil han tjene mer enn meg. Dersom ikke livet hans da endrer seg og han ikke lenger kan satse alt på jobb. Og kanskje mine unger da er såpass store og det jeg jobber med såpass gøy at jeg satser hardere noen år igjen også. Livet er jo litt sånn delt i faser.
Og ja - om jeg blir syk og ikke kan hoppe inn i karriærekarusellen igjen så stemmer det at jeg da ikke får noe løft. Det må jeg rett og slett ta litt høyde for - det er sånt man ikke kan planlegge. Men om jeg ikke kan ta et løft på min karriære så kan da Guttorm selvsagt ha det på sin likevel.
kie skrev:Tja. Noen sier vel det. Men jeg vil tro at mange sier at de ikke får godt nok betalt i forhold til jobben de gjør. Av en eller annen grunn virker det som om noen typer jobber skal være et kall og at det derfor nærmest virker uanstendig å kreve bedre betalt for den tjenesten man leverer. Så jeg vil heller snu litt på det, jeg. Og spørre hvorfor man er så snare til å kalle lønnskrav fra f.eks. lærere for "sutring".
Jeg mener læreryrket burde lønnes så godt at det var slagsmål om jobbene. Grunnen til at det ofte høres ut som sutring når lærere krever mer penger er at det er vel egentlig mest at det høres faktisk litt sutrete ut. For meg.