Streikerett?

LilleBulla skrev:

Det er et dustete fact of life, som jeg er helt uenig i!

Dustete? Det er jo, eh, ikke til å unngå. Noen satser på karriere, og det får man selvfølgelig belønning for. Herlighet, det får da være grenser, man kan ikke forvente å få full pott på alle arenaer.

alfaCharlie skrev:

Dustete? Det er jo, eh, ikke til å unngå. Noen satser på karriere, og det får man selvfølgelig belønning for. Herlighet, det får da være grenser, man kan ikke forvente å få full pott på alle arenaer.

Men fordi om det ofte er sånn, behøver man jo ikke være enig i at det er riktig.
Jeg syns det er feil hvis min single lærerkollega tar på seg alskens ekstraoppgaver, og dermed får høyere personlig tillegg enn meg, som gjør jobben min med alle midler jeg har til rådighet, men ikke har mulighet til å sitte igjen på jobb hver eneste dag. Jeg syns ikke man skal bli straffet i arbeidslivet for å ha et helt vanlig liv utenom.
Vi kan godt være uenig om det, men det er nå en gang det jeg mener.

Jeg må presisere at jeg mener det er dustete når man sammenlikner to som har samme jobben, da, ikke to tilfeldige personer uansett jobb.

LilleBulla skrev:

.
Jeg syns det er feil hvis min single lærerkollega tar på seg alskens ekstraoppgaver, og dermed får høyere personlig tillegg enn meg, som gjør jobben min med alle midler jeg har til rådighet, men ikke har mulighet til å sitte igjen på jobb hver eneste dag.

Mener du virkelig det? Og tror du din single lærerkollega, som da faktisk jobber mer enn deg, er enig i at h*n ikke skal belønnes for det?

Den holdningen irriterer meg grenseløst. Jobber man mer, får man mer betalt. Arbeidsgiver skal ikke betale for at man har et liv utenom jobben.

Tangerine skrev:

Hos oss er det ikke så enkelt. Jobber du i stor eller liten bedrift?

Jeg vil vel kalle det en relativt stor bedrift tror jeg.

LilleBulla skrev:

Jeg syns det er feil hvis min single lærerkollega tar på seg alskens ekstraoppgaver, og dermed får høyere personlig tillegg enn meg, som gjør jobben min med alle midler jeg har til rådighet, men ikke har mulighet til å sitte igjen på jobb hver eneste dag.

Mener du at 90 timers arbeid skal lønnes likt som 120 timers arbeid? Totalt sett?
Du kødder nå? :måper:

LilleBulla skrev:

Jeg syns det er feil hvis min single lærerkollega tar på seg alskens ekstraoppgaver, og dermed får høyere personlig tillegg enn meg, som gjør jobben min med alle midler jeg har til rådighet, men ikke har mulighet til å sitte igjen på jobb hver eneste dag. Jeg syns ikke man skal bli straffet i arbeidslivet for å ha et helt vanlig liv utenom.

Jeg synes det å klassifisere andre sin belønning som ens egen straff blir litt merkelig. Jeg har mine ting jeg ikke er fornøyd med i livet mitt, blant annet er jeg usannsynlig lite trent, men det at andre trener er jo kjempeflott! Og det er knallbra at de høster fordelene av å trene, selv om jeg ikke gjør det.

Og slik er det jo i arbeidslivet også, og ja ... overalt. Legger man ned tid og energi i noe så får man bedre resultat enn de som ikke gjør det. Se her på FP feks, de er de som skriver mest, og svarer mest i tråder som får mest svar og hjelp i sine tråder. Det er bare slik. Yngste datteren min øver alt hun klarer på å lese og hun blir flinkere og flinkere. Noe i livet er talent, men mye, mye er øving, trening, innsats. Og innenfor normalitetsdelen kan de fleste komme med øving (men å bli genier, millionærer, fotomodeller, spille fotball i MU er ikke for alle.)

Folkens, jag snakker ikke om overtidsgodtgjørelse, altså. selvsagt skal 120 timers arbeid lønnes høyere enn 90. Men jeg syns ikke at det at man hadde anledning til å jobbe mye ekstra i en periode skal bety at man får høyere lønn for neste periode, dersom man ikke gjør det samme den perioden.

Tja, du har fortsatt da en kollega som _har_ tatt på seg ekstraoppgaver som da tydeligvis i ditt yrke fører til tillegg i lønna, og det er vel en fin måte for arbeidsgiveren å få noen til å faktisk ta på seg de oppgavene. :ser ikke problemet:

LilleBulla skrev:

Folkens, jag snakker ikke om overtidsgodtgjørelse, altså. selvsagt skal 120 timers arbeid lønnes høyere enn 90. Men jeg syns ikke at det at man hadde anledning til å jobbe mye ekstra i en periode skal bety at man får høyere lønn for neste periode, dersom man ikke gjør det samme den perioden.

En som er helt oppslukt i jobben sin vil jo ha en sterkere karriæreutvikling enn en som prioriterer annerledes?

smilefjes skrev:

En som er helt oppslukt i jobben sin vil jo ha en sterkere karriæreutvikling enn en som prioriterer annerledes?

Selvsagt, men poenget er at mange er veldig oppslukt i jobben sin uten at de tar på seg alle mulige tydelige oppgaver og sitter fysisk på jobb kveld etter kveld. det betyr ikke at de gjør mindre eller dårligere jobb, bare mer usynlig.

LilleBulla skrev:

Selvsagt, men poenget er at mange er veldig oppslukt i jobben sin uten at de tar på seg alle mulige tydelige oppgaver og sitter fysisk på jobb kveld etter kveld. det betyr ikke at de gjør mindre eller dårligere jobb, bare mer usynlig.

Men det er oppgaver som må gjøres, ja? Og derfor lønnes. Om jeg sitter og tenker veldig på jobben om kvelden når jeg er hjemme med barna skriver jeg ikke timer for det, altså. :yet another fact of life:

LilleBulla skrev:

Selvsagt, men poenget er at mange er veldig oppslukt i jobben sin uten at de tar på seg alle mulige tydelige oppgaver og sitter fysisk på jobb kveld etter kveld. det betyr ikke at de gjør mindre eller dårligere jobb, bare mer usynlig.

Da må man jo selv sørge for å synliggjøre dette.

Det er ikke sånn noe sted i livet at noen gir deg kred for ting du fikser i det stille. Jeg kan ikke se hvorfor dette skal være annerledes for en lærer enn for andre?

LilleBulla skrev:

Jeg syns det er feil hvis min single lærerkollega tar på seg alskens ekstraoppgaver, og dermed får høyere personlig tillegg enn meg, som gjør jobben min med alle midler jeg har til rådighet, men ikke har mulighet til å sitte igjen på jobb hver eneste dag.

Der er eg heilt usamd med deg. Sjølvsagt skal ekstraoppgåver ein tek på seg lønnast utanom, også i læraryrket. Dette blir det ikkje i skulen i dag, og det er trist. At ein får samme lønna for samme "faste" stillingsprosent (og dermed skal gjennomføre like mange årstimar) synest eg derimot er heilt på sin plass. Med fast variasjon for kompetanse og ansenitet, sjølvsagt.

Jeg synes dette begynner å bli en litt dustete diskusjon. Ingeniører og lærere har vidt forskjellige jobber. Ingeniører synes de har en super lønnsfastsettelse lokalt (eller forresten har jeg en del venner som ikke synes det er så supert...) og lærerne synes de har en super lønnsfastsettelse sentralt. Jeg kan ikke uttale meg om ingeniørerens lønnsfastsettelse for det her jeg ingen erfaring med, men ingeniørene kan tydeligvis alt om lærernes jobb og vet mye bedre enn lærerne selv hva som vil motivere der.

Personlig: Jeg har hatt høye lokale lønnstillegg. Jeg byttet kommune og mistet dem. Jeg er ti ganger mer motivert nå enn jeg var i forrige kommune. Årsak: Her er det ressurser til å gjøre jobben skikkelig. Jeg står ikke lenger med 32 elever alene hvorav 2 ikke kunne bokstaver og tall (hadde aldri gått på skole da de kom inn i 7. klasse), 13 ikke kunne norsk og resten varierte fra det normalt svake til det ekstremt sterke. I den kommunen jeg jobber nå er det ressurser til å ha assistenter til de fleste elever som trenger det, vi er nok lærere på det enkelte trinn, osv. Jeg jobber like mye som jeg gjorde før, men nå føler jeg endelig at jeg får gjort jobben min. Det er motivasjon!!! Og for mennesker som i utgangspunktet velger å bli lærere, sykepleiere og førskolelærere (i vissheten om lønnsnivået i disse yrkene) tror jeg det er det å føle at man får gjort jobben sin som teller. Lønnstillegg vil aldri bli en viktig motivasjonsfaktor for meg. Enten får jeg aldri gjort jobben min skikkelig og blir etter hvert umotivert eller så får jeg gjort den skikkelig og er motivert. Og jeg vet mange som har det som meg.

Jeg er ikke ingeniør, jeg bare lar meg fascinere av at man mener at man skal tjene like mye som noen som jobber mye mer enn deg. Samme pokker'n hvilket yrke man har.

oslo78 skrev:

[...] for mennesker som i utgangspunktet velger å bli lærere, sykepleiere og førskolelærere (i vissheten om lønnsnivået i disse yrkene) tror jeg det er det å føle at man får gjort jobben sin som teller. Lønnstillegg vil aldri bli en viktig motivasjonsfaktor for meg. Enten får jeg aldri gjort jobben min skikkelig og blir etter hvert umotivert eller så får jeg gjort den skikkelig og er motivert. Og jeg vet mange som har det som meg.

Men det er viktig at lønnsgapet ikkje stadig aukar, slik det gjer no. Lærarar og sjukepleiarar må kunne leve av lønna si.

oslo78 skrev:

Jeg synes dette begynner å bli en litt dustete diskusjon. Ingeniører og lærere har vidt forskjellige jobber. Ingeniører synes de har en super lønnsfastsettelse lokalt (eller forresten har jeg en del venner som ikke synes det er så supert...) og lærerne synes de har en super lønnsfastsettelse sentralt. Jeg kan ikke uttale meg om ingeniørerens lønnsfastsettelse for det her jeg ingen erfaring med, men ingeniørene kan tydeligvis alt om lærernes jobb og vet mye bedre enn lærerne selv hva som vil motivere der.

Bytt ut ingeniørene med smilefjes, så tenker jeg du har det. 🙂

Alfa skrev:

Der er eg heilt usamd med deg. Sjølvsagt skal ekstraoppgåver ein tek på seg lønnast utanom, også i læraryrket. Dette blir det ikkje i skulen i dag, og det er trist. At ein får samme lønna for samme "faste" stillingsprosent (og dermed skal gjennomføre like mange årstimar) synest eg derimot er heilt på sin plass. Med fast variasjon for kompetanse og ansenitet, sjølvsagt.

Men det mener jo jeg og, ekstraoppgavene kan gjerne lønnes utenom, for den konkrete oppgavens faktisk forbrukte timer, det jeg ikke vil er at man skal få x antall kroner i personlig, fast tillegg til lønna hvert år, som følger deg i ditt arbeid resten av livet, fordi du i en periode i livet hadde mulighet til å ta på deg slike oppgaver.

Jeg mener det må være mulig å få en skikkelig utvikling av grunnlønna si selv om det man gjør er jobben sin bra, innefor den arbeidstiden man har fastsatt. Et sted må grensen rett go slett gå, og jeg ønsker ikke å støtte et system som gir de som lar seg spise opp av jobben rask lønnsvekst, mens de som rett og slett er gode til å gjøre den faktiske jobben sin blir holdt tilbake.

oslo78 skrev:

Og for mennesker som i utgangspunktet velger å bli lærere, sykepleiere og førskolelærere (i vissheten om lønnsnivået i disse yrkene) tror jeg det er det å føle at man får gjort jobben sin som teller. Lønnstillegg vil aldri bli en viktig motivasjonsfaktor for meg. Enten får jeg aldri gjort jobben min skikkelig og blir etter hvert umotivert eller så får jeg gjort den skikkelig og er motivert. Og jeg vet mange som har det som meg.

Men disse mekanismene gjelder da også for andre yrker enn lærere og sykepleiere. Folk flest jobber med noe de liker, og de lar seg motivere til god innsats av muligheten for å kunne gjøre en god jobb. Jeg nekter å tro at ingeniører og andre tydeligvis "unyttige" arbeidstakere lar seg motivere av kun lønn, det er så mange andre ting som også betyr noe.

:hverken ingeniør eller lærer:

Jeg har takket nei til jobber med mer lønn fordi de ikke var noe gøy ja.

Jeg har også takket nei til å prøve meg som lærer fordi lønna var for lav.

Det er en balanse med flere ting.