Streikerett?

gajamor skrev:

Mannen kommer til samtale, glad og fornøyd, og syns han fortjener lønnsøkning fordi alt går så bra. Dama, derimot, ser alt hun ikke har fått gjort, og har ikke like positive vibber til sitt eget arbeid. Hvem får høyest lønn?

Enig med allium, dette er ikke et lærerfenomen.

Dama må lære seg å fortelle hvilke utfordringer hun har hatt i løpet av skoleåret. Hun må være klar overfor både kollegaen og rektor på hvilke oppgaver hun har løst, og hvorfor. Kommer hun derimot og stotrer og stammer og sier "neeeeiii... jeg vet ikke, jeg.... jeg har nå stort sett vært på jobb de fleste dagene.... vet ikke jeg..." så fremstår hun som en tulling som ikke aner hva hun selv driver med. Kommer hun heller og sier "vi har delt det sånn at Kollega Mann har håndtert det meste av tavleundervisningen for elevene, han er jo nyutdannet og har ikke så mye erfaring ennå. Og så har jeg håndtert elevene Alf, Berit, Carl og Daniel, som lager mye bråk i timene. Jeg har laget eget opplegg for hver av dem i dialog med foreldrene og PPT, og de har nådd de faglige målene vi satte for dem i høst. Det er jeg veldig stolt av!" - da er det tydelig at hun vet hva hun driver med, hun har en plan, hun fremstår som dyktig og kompetent, og hun vil hvis det er mulig å avlønne individuelt bli belønnet.

Man må jo ha en viss selvinnsikt, og endre strategi ved behov. Uansett hviklet yrke man har. Og når man blir spurt "hva har du gjort, hvordan har det fungert, hvorfor har du gjort det, hva er utfordringene videre", så må man kunne ha et svar på det. Hvis man er "go with the flow" og uttrykker at "jeg kommer på jobb om morgenen og plastrer sår og hjelper til der det trengs", da viser man at man ikke tar initiativ eller ansvar, og bare sitter og venter på at "noe" skal skje eller at man skal få beskjed om hva man skal gjøre.

Kanskje er det en damegreie å ikke greie å fremstille seg selv i et godt lys. Men i såfall må kanskje damer lære seg å "selge" seg selv litt, i stedet for å dyrke middelmådigheten og unngå ansvar og deltagelse.

allium skrev:

Siden du ber om det: Maks skattesats er 28 + 7,8 + 12 = 47,8 %.

Selvstendig næringsdrivende har høyere trygdeavgift, og kommer derfor over 50%.

bina skrev:

Hvorfor skulle det være vanskeligere for rektor å se og bedømme sine lærere, enn for læreren å bedømme elevene?

Fordi rektor ser veldig lite av jobben vi gjør, mens lærere er sammen med elevene sine mange timer om dagen.

LilleBulla skrev:

Så du mener alle ingeniører i privat sektor er bedre enn de i statlig?

Nei, det mente jeg ikke. Også i statlig og kommunal sektor er det mange godt lønnede og dyktige ingeniører. Men innenfor ingeniøryrkene har det vært tradisjon for lønnsforskjeller, og dette er akseptert. Så også staten og kommunene belønner de dyktige for å rekruttere og beholde. Men fordi man har privat sektor langt over et sted lønnsmessig, så er dette noe å konkurrere med og strekke seg etter, og en dyktig ingeniør som ikke blir godt nok lønnet i staten vil med stor sannsynlighet bytte jobb. Ikke nødvendigvis til privat sektor, det kan være annen statlig virksomhet, eller i en kommune.

Men privat sektor har ikke mye rom for folk som ikke yter. Så jeg tror at noen av de minst dyktige ikke finnes i privat sektor. De sitter bortgjemt på et kontor i en kommune eller statlig virksomhet, hvor de blir bare fordi man ikke kan kvitte seg med dem, og fordi de tross alt gjør en jobb, selv om den ikke er verken spesielt komplisert eller utviklende.

bina skrev:

gajamor: mener du at lærerne ikke greier å bedømme elevene sine heller? At du som lærer ikke greier å se hvilke elever som er dyktige, og hvilke som er mindre flinke? Hvilke som jobber, og hvilke som ikke gjør noen innsats? Hvilke som får mye støtte hjemmefra, og hvilke som ikke får det?
Hvorfor skulle det være vanskeligere for rektor å se og bedømme sine lærere, enn for læreren å bedømme elevene?

Fordi lærarar tilbringer tid(!) saman med elevane sine, snakkar med dei og vurderer kontinuerleg/dagleg korleis utviklinga er.

Som eg har sagt før: skuleleiing handlar i stadig større grad om å knipe på økonomien og implementere dokumasjon av kvantitative mål i skulen. Pedagogikk har dei nesten ikkje tid til lenger.

gajamor skrev:

Selvstendig næringsdrivende har høyere trygdeavgift, og kommer derfor over 50%.

Ja, men jeg oppfattet det som at Scarlett er lønnsmottager.

bina skrev:

Nei, det mente jeg ikke. Også i statlig og kommunal sektor er det mange godt lønnede og dyktige ingeniører. Men innenfor ingeniøryrkene har det vært tradisjon for lønnsforskjeller, og dette er akseptert. Så også staten og kommunene belønner de dyktige for å rekruttere og beholde. Men fordi man har privat sektor langt over et sted lønnsmessig, så er dette noe å konkurrere med og strekke seg etter, og en dyktig ingeniør som ikke blir godt nok lønnet i staten vil med stor sannsynlighet bytte jobb. Ikke nødvendigvis til privat sektor, det kan være annen statlig virksomhet, eller i en kommune.

Men privat sektor har ikke mye rom for folk som ikke yter. Så jeg tror at noen av de minst dyktige ikke finnes i privat sektor. De sitter bortgjemt på et kontor i en kommune eller statlig virksomhet, hvor de blir bare fordi man ikke kan kvitte seg med dem, og fordi de tross alt gjør en jobb, selv om den ikke er verken spesielt komplisert eller utviklende.

det stemmer nok at de dårligste sitter bortgjemt på et statlig eller kommunalt kontor, men fy fillern, jeg kjenner mange middelmådige, høytlønnede privatansatte ingeniører, og mange superdyktige statlig ansatte. Forskjellen der ligger ofte i hva slags ingeniører de er.

allium skrev:

Ja, men jeg oppfattet det som at Scarlett er lønnsmottager.

Jeg måtte bare flisespikke litt. Poenget mitt var at det ER mulig å komme over 50% i inntektsskatt.

LilleBulla skrev:

det stemmer nok at de dårligste sitter bortgjemt på et statlig eller kommunalt kontor, men fy fillern, jeg kjenner mange middelmådige, høytlønnede privatansatte ingeniører, og mange superdyktige statlig ansatte. Forskjellen der ligger ofte i hva slags ingeniører de er.

Ja, hvis man kunne målt dyktigheten på en skala fra 1 til 10 vil du sikkert i privat sektor finne ingeniører som spenner fra 3/4 til 10. I statlig og kommunal sektor fra 1 til 10. For i offentlig virksomhet har man valgt å ha rom for også de som yter minimalt.

Men som sagt, også i stat og kommune er lønnsspriket STORT. Men både i stat, kommune og privat virksomhet kan ingeniører med lik utdanning ha enorme lønnsforskjeller. Avhengig av blant annet type stilling, men også i stor grad som personlig avlønning.

En annen ting, du snakker om superdyktige i staten, det er jeg enig i, og det viser at man ikke BARE går etter høyest mulig lønn, men også etter type oppgaver, ønske om ryddige arbeidsforhold, osv. Altså at superdyktige ingeniører ikke automatisk velger stillingen som gir høyest lønn, men også velger en jobb de tror de vil trives med, selv om de vet at det er mulig å få høyere lønn et annet sted.

bina skrev:

Ja, hvis man kunne målt dyktigheten på en skala fra 1 til 10 vil du sikkert i privat sektor finne ingeniører som spenner fra 3/4 til 10. I statlig og kommunal sektor fra 1 til 10. For i offentlig virksomhet har man valgt å ha rom for også de som yter minimalt.

Men som sagt, også i stat og kommune er lønnsspriket STORT. Men både i stat, kommune og privat virksomhet kan ingeniører med lik utdanning ha enorme lønnsforskjeller. Avhengig av blant annet type stilling, men også i stor grad som personlig avlønning.

En annen ting, du snakker om superdyktige i staten, det er jeg enig i, og det viser at man ikke BARE går etter høyest mulig lønn, men også etter type oppgaver, ønske om ryddige arbeidsforhold, osv. Altså at superdyktige ingeniører ikke automatisk velger stillingen som gir høyest lønn, men også velger en jobb de tror de vil trives med, selv om de vet at det er mulig å få høyere lønn et annet sted.

Og at det er enkelte ingeniøryrker som har en mye større andel av stillingene i statlig sektor, slik at mulighetene ikke er så mange. Men poenget mitt var at det ble sagt at de dyktige ALLTID fikk høyere lønn enn de dårlige, og det mener jeg er det reneste vissvass.

LilleBulla skrev:

Og at det er enkelte ingeniøryrker som har en mye større andel av stillingene i statlig sektor, slik at mulighetene ikke er så mange. Men poenget mitt var at det ble sagt at de dyktige ALLTID fikk høyere lønn enn de dårlige, og det mener jeg er det reneste vissvass.

Nei, og det tror jeg ikke at jeg sa heller. 🙂 Man kan ikke sammenligne på tvers av sektorene. Men at det i de aller fleste kommuner, statlige virksomheter og private virksomheter er slik at de dyktigste i virksomheten får bedre lønn enn de mindre dyktige, det mener jeg fortsatt stemmer. Ikke 100 % selvsgt, for det er mange forhold som spiller inn. Blant annet om man ønsker å bytte jobb, klatre i systemet, sikte mot lederstillinger, osv. Den som gror fast i en stilling vil ofte ikke henge med i lønnsøkningene, på samme måte som en som hopper opp over så snart det er mulig, selv om den fastgrodde kan være svært dyktig. Men jevnt over spiller dyktighet en viktig rolle når man avlønner ingeniører. Og mange andre yrkesgrupper. Men av en eller annen grunn ikke lærere og førskolelærere.

bina skrev:

Men jevnt over spiller dyktighet en viktig rolle når man avlønner ingeniører. Og mange andre yrkesgrupper. Men av en eller annen grunn ikke lærere og førskolelærere.

Men eg forstår ikkje heilt korleis de meiner det skal gjerast. Kva er ein god lærar? Er det ein som går frå 3,4 til 3,6 i snittkarakterar på eit år? Er det den som sakte, men sikkert bygger opp det faglege sjølvbildet til Lise på bakerste benk slik at ho på nytt har fått lyst til å lære, sjølv om karakterane ikkje har endra seg til no? Er det den som svarar på telefonar heile døgnet for å vere tilgjengeleg for elevane når dei treng han? Er det den som har alle formelle papir i orden, så leiinga ikkje har noko å "ta han på"?

Og kva med oppfølging av den generelle delen av læreplanen? Korleis dokumenterer ein det?

Det lærarar skal produsere er temmeleg abstrakt, og eg klarer ikkje, med mi beste vilje, å sjå korleis ein skal klare å ta alle slike omsyn med i ei lønnsmessig rangering av lærarar.

rine skrev:

Jeg er for at noe må gjøres i skolen, og synes faktisk Polyanna hadde noen gode ideer når det gjelder avlønning. Samtidig ser jeg også Alfa sitt poeng med hvor skummelt det er å gjøre arbeid i skolen til en konkurranse. Vi snakker tross alt ikke om å selge hus.

Og så sitter jeg og grubler på hvorfor de fleste dårlige og late mennesker har havnet i skolen? Hvorfor hører vi aldri om dårlige sykepleiere eller ingeniører? Og når skal man begynne med trynetillegg på sykehusene, eller barnehagene?

Dårlige ingeniører får ikke sitte med de mest krevende og spennende arbeidsoppgavene. Og heller ikke med de høyeste lønningene. De må kort og godt ha mindre krevende oppgaver som de kan mestre. Derfor hører du ikke så ofte om dem - de skadebegrenses. Ved at man kan bytte ut en som ikke virker med en som virker. Fordi man kan tilby gode nok vilkår til å få en som virker. Sånn i hovedregel da. Det er selvsagt feilplasserte tullinger til ingeniører her og der også.

Men ingeniører måles som regel på jobben vi gjør. Hele tiden. Vi må forsvare resultatene vi får.

Og angående det med at mannen er fornøyd og får god lønn, mens kvinnen er deppa og ikke får - enda hun gjorde mest.
Dette er ikke relatert til lærere men til person. På jobben min er jeg eneste kvinne blant mange menn og jeg tjener mest.

smilefjes skrev:

Men ingeniører måles som regel på jobben vi gjør. Hele tiden. Vi må forsvare resultatene vi får.

Kva for resultatmål blir brukt i evalueringa av ein ingeniør då?

En annen ting er at ja, det er vanlig med differensiert avlønning av ingeniører, også innefor den enkelte bedrift, men er det nødvendigvis riktig? jeg har en kompis som er dataingeniør og jobber i en diger privat bedrift og har veldig høy lønn med masse personlig tillegg for resultater og måloppnåelse. Men han er helt klar på at han (og en del andre i bedriften) har en enorm fordel av å ikke ha barn og familie, for han får muligheten til å si ja til en hel haug oppgaver de med barn og familie rett og slett må si nei til, og dermed har mye lettere for å fremstå som meget innsatsvillig og engasjert. Det syns ikke jeg er greit.

Alfa skrev:

Kva for resultatmål blir brukt i evalueringa av ein ingeniør då?

Det blir vurdert om oppgaven som er tildelt er gjennomført, godt nok gjennomført, hvorfor ikke, hva kan være bedre osv. Man måles på tidsforbruk, nøyaktighet, kundetilfredshet, fortjeneste og etter et større regelverk av kvalitetssikring som jeg ikke kan i hodet - hos oss sitter det egne folk og gjør dette. Ikke fordi vi er så innmari rike, men fordi det lønner seg veldig for oss å følge med på slikt så vi ser at alle ressurser brukes optimalt.

LilleBulla skrev:

En annen ting er at ja, det er vanlig med differensiert avlønning av ingeniører, også innefor den enkelte bedrift, men er det nødvendigvis riktig? jeg har en kompis som er dataingeniør og jobber i en diger privat bedrift og har veldig høy lønn med masse personlig tillegg for resultater og måloppnåelse. Men han er helt klar på at han (og en del andre i bedriften) har en enorm fordel av å ikke ha barn og familie, for han får muligheten til å si ja til en hel haug oppgaver de med barn og familie rett og slett må si nei til, og dermed har mye lettere for å fremstå som meget innsatsvillig og engasjert. Det syns ikke jeg er greit.

Javel, jeg kan ikke møte dette med annet enn at i min ingeniørbedrift så er det jeg som har barn og familie og som setter grenser og i det hele tatt - og som tjener mest.

Fordi det ikke kun er hvor mange timer man kan jobbe som betyr noe for lønn.

Jeg antar han snakker om total lønn inkludert overtid? Det sier seg selv at om man jobber mye overtid så blir det mer penger. Jeg snakker om grunnlønn.

smilefjes skrev:

Det blir vurdert om oppgaven som er tildelt er gjennomført, godt nok gjennomført, hvorfor ikke, hva kan være bedre osv. Man måles på tidsforbruk, nøyaktighet, kundetilfredshet, fortjeneste og etter et større regelverk av kvalitetssikring som jeg ikke kan i hodet - hos oss sitter det egne folk og gjør dette. Ikke fordi vi er så innmari rike, men fordi det lønner seg veldig for oss å følge med på slikt så vi ser at alle ressurser brukes optimalt.

Hos oss er det ikke så enkelt. Jobber du i stor eller liten bedrift?

smilefjes skrev:

Javel, jeg kan ikke møte dette med annet enn at i min ingeniørbedrift så er det jeg som har barn og familie og som setter grenser og i det hele tatt - og som tjener mest.

Fordi det ikke kun er hvor mange timer man kan jobbe som betyr noe for lønn.

Jeg antar han snakker om total lønn inkludert overtid? Det sier seg selv at om man jobber mye overtid så blir det mer penger. Jeg snakker om grunnlønn.

Klart det blir mer av lønna med mye overtid, men det det også sees godt på er bonus, i tillegg til utslag på grunnløn også.
Jeg mener ikke å påstå at det er sånn alle steder, selvsagt ikke, men det belyser noe av problemet med trynelønn, nemlig at man er temmelig prisgitt sjefens menneskesyn.

Det er da ikke rart at man tjener mer som singel og barnløs? Fact of life. De med partnere og barn får heller mental lønn i knusekoser og varm sengefelle.

alfaCharlie skrev:

Det er da ikke rart at man tjener mer som singel og barnløs? Fact of life. De med partnere og barn får heller mental lønn i knusekoser og varm sengefelle.

Det er et dustete fact of life, som jeg er helt uenig i!