Rusreformen!

Altså, det skjer andre viktige ting enn Covid19!

AP stemte ned rusreformen, et skikkelig skudd i baugen for Venstre, som har jobbet for dette i årevis, men litt ut fra dialogen i AP så høres det ut som om de tenker å snu dette til sin egen sak etter valget, og lage sin egen reform, med SP og SV på laget? (hoho, det blir minst like gøy som å få med KrF, tror jeg. )

Hva tenker dere om reformen? Går den for langt, for kort, i feil retning?

Skal man høre mest på politiet, eller mest på de som jobber med rusavhengige?

Kjør debatt, jeg blir lei av den jeg har gående i mitt eget hode. 😛

Jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg veldig inn i dette og sikkert er påvirket av hvem jeg følger på Twitter.

Jeg synes det virker som om forslaget er en god ide. Vi har ganske lang erfaring nå på at kriminalisering ikke virker og dersom avkriminalisering kan gjøre det lettere å gå inn med hjelp, også fordi venner og andre i større grad tør å si fra om noen som begynner å bruke rusmidler, så tror jeg at det er en god ide.

Nå er jeg også blant dem som mener at man burde vurdere å legalisere flere rusmidler enn alkohol uansett. Jeg vil gjerne ta pengene og insentivene vekk fra kriminelle og ha en åpenhet som gjør at folk kan få hjelp.

Jeg er veldig, veldig skuffet over Arbeiderpartiet i denne saken. Det etterlatte inntrykket er absolutt at den eneste grunnen til at de ikke vil gå inn for dette er at det ikke var de som kom med forslaget. Selv om jeg er fornøyd med at representantene fra Bergen var på "rett side" i denne saken, så ser jeg at dette kan være spikeren i kisten for en arbeiderpartivelger som allerede var litt på vei bort.

Jeg har likt Jonas Gahr Støre, men nå har han snart skuffet meg litt for mange ganger. Og de som har blitt sendt frem for å forsvare dette i Dagsnytt 18 har ikke representert partiet på en god måte.

Jeg er redd for at avkriminalisering gjør at det blir lettere for unge å prøve rusmidler som feks hasj, og synes det er spennende og vil prøve mer og mer farlige stoffer. Så nei, jeg er absolutt ikke for noen form for avkriminalisering og mener at man bør lytte til politiet.

Samtidig så syns jeg rusdebatten ofte er så polarisert, det er så svart hvitt og enten eller.
Istedenfor å fokusere på om det skal være straffbart eller ikke, så skulle jeg ønske at de heller kunne hatt et større fokus på psykisk helse her i landet. Hvordan forebygge, hvordan fange opp, hvordan hjelpe og hvordan følge opp unge som blir rusavhengige. Nå blir folk fort en kasteball i systemet, man faller mellom to stoler, eller man er ikke syk nok og får ikke plass. Det finnes ikke gode nok behandlingsalternativer og det finnes ikke god nok oppfølging. De tilbudene som finnes er det stor knapphet på, og kun de mest vanskeligstilte får hjelp (virker det som).

Denne gang er jeg enig med ap, forslaget til regjeringen er for enkelt.
Psykratrien er ikke rustet for å tilby alle som prøver narkotika og blir tatt, behandling og oppfølging. Jeg tror (ikke empirisk støttet) etter å ha snakket med ganske mange unge at de mener det nå ikke er så farlig å ta en joint på fest, de kan jo ikke straffest.
Poenget er vel at tunge brukere skal slippe å få straff og bot hver gang de møter politiet, uten noen mulighet til å gjøre opp for seg.
Og jeg vil ha ruskjørerer bort fra veien, hvordan skal man vite når man er nyktern nok til å kjøre?

Jeg er enig med deg i avsnitt to Mex.

Men når det gjelder avkriminalisering så tror jeg at det at det er forbudt gjør det mer spennende i seg selv.

Etter at sjokket ga seg etter at en av klassekameratene til lillesøster (17) ble tatt av politiet for narkotikasalg så har jeg innsett at det er ikke akkurat vanskelig å få tak i uansett. Hun var selvsagt klar over at han solgte.

Jeg tenker litt som amo, tanken er god, men det er for tidlig. Vi må først av alt bygge opp systemet slik at vi klarer å hjelpe alle som trenger hjelp. Grunntanken er jo hjelp i stedet for straff, men er det ikke mulig å få hjelp så faller hele poenget bort. En massiv opprusting av forebyggende arbeid først, innen psykisk helse, inkludering og barnevern, i tillegg til en massiv oppbygging av gode behandlingstilbud innen rusomsorgen. Inntil det er på plass er det helt nødvendig at politiet får jobbe med å ta dem som innfører og selger narkotika blant folk, både små og store doser.

Hvis vi greier å unngå at like mange havner i rusmiljø som det gjør nå, og i tillegg har gode hjelpetilbud til ALLE rusavhengige som trenger det, så kan vi begynne å se på om man skal frita de tyngste brukerne for straff, siden det kan hindre disse i å oppsøke eller ta imot hjelp. Men slik jeg ser det er vi ikke der nå. I det hele tatt.

Jeg har tidligere vært veldig negativ, selv om det er åpenbart at det vi gjør nå, ikke virker på en flekk. Det kan vanskelig bli verre, liksom.

Samtidig er jeg redd for den holdningen som spres blant unge, mye fra USA, om at hasj er hu og hei og gøyalt og nærmest organisk og sunt, for for unge mennesker med hjerne i utvikling så ER det farlig.

Men, vi har prøvd straff i flere tiår og det har gått åt skogen. Vi må tenke nytt.

Ja, vi må tenke nytt, men hjelpeapparat og forebygging må på plass først. Vi må starte i riktig ende.

Jeg er enig i at vi må tenke nytt, men vi må ha en plan og strategi klar. Og ressurser, det har vi ikke på plass pr i dag. 😮

My skrev:

Ja, vi må tenke nytt, men hjelpeapparat og forebygging må på plass først. Vi må starte i riktig ende.

Men blir det bygget opp før man vedtar en politisk endring? Det blir fort en catch 22 hvis man ikke vedtar å endre noe før hjelpeapparatet er på plass, og ikke bygger opp hjelpeapparatet før en endring er vedtatt.

Jeg synes det er vanskelig (og det synes tydeligvis politikerne også).

Jeg er ekstremt bekymret for at terskelen for førstegangs forsøk hos ungdommer reduseres enda mer. Når ikke en gang politiet og politikere klarer å holde tunga rett i munnen når det gjelder forskjellen på legalisering og avkriminalisering, vil ikke en vanlig ungdom det heller.

Det er i hvert fall en oppfatning blant noen ungdommer om at "det er ikke så farlig, det blir snart lovlig likevel".

Det å bli sendt til én samtale hos en kommunal tjeneste kommer ikke til å ha en dritt å si for en som kanskje har begynt å bruke litt for mye.

Veldig enig med Mex her, ser jeg.

Etter å ha jobbet med rusmiddelmisbrukere i 22 år har jeg ganske mange meninger om dette.

Personlig er jeg mot avkriminalisering. Tror ikke det vil løse så mange problemer, og vi jeg er redd det blir enda enklere for unge å teste ut. De som i utgangspunktet er i faresonen vil sannsynligvis teste uansett, men vi vil åpne for en større «brukermasse».
Når det er sagt, så tror jeg ikke vi kommer utenom avkriminalisering på sikt.

Ellers jobber vi fra feil ende i Norge (og verden?). Vi må jobbe for økte ressurser, mer åpenhet og andre arbeidsmetoder i helsestasjon, barnehage, skoler og barnevern.
Når ungdommer er gamle nok til å bli narkomane, er det dessverre for sent for de aller fleste.

Behandling i dag er helt feilslått. Innleggelsestiden er for kort, og det er alt for få hjelpere som tør/kan å grave seg ned i årsakene til misbruket. Det er først de senere årene at traumebasert kunnskap er kommet inn i behandling. Mer av det! Inntil vi får systemene opp å gå for å komme mye tidligere inn i risikofamilier.

Legemiddelassistert rehabilitering (statsdop i miljøet) er en katastrofe for ekstremt mange. Det stilles alt for få krav, og for de fleste er dette kun en måte å finansiere et stort sidemisbruk på. Heller ikke her er det nok fokus på årsaker og virkning.

Kort oppsummering av mine umiddelbare tanker. Det er veldig uhensiktsmessig å skrive på telefon når jeg har så mye på hjertet.

Kort sagt: MYE tidligere inn, og hjelperne må få mer kunnskap til å gå langt under overflaten av problemet.

I helse nord har vi for eksempel ingen avdelinger som håndterer traumer. Her blir bare traumene sett på som problematiske og bråkete pasienter. De få som kommer gjennom nåløyet på for eksempel Nidaros, får god hjelp men innleggelsestiden er alt for kort og det er ingen (få) med kompetanse til å følge opp etterpå.

Når det gjelder høna eller egget er det ingen tvil om at i stort sett alle tilfeller kom krisene før rusen.

celebelen skrev:

Men blir det bygget opp før man vedtar en politisk endring? Det blir fort en catch 22 hvis man ikke vedtar å endre noe før hjelpeapparatet er på plass, og ikke bygger opp hjelpeapparatet før en endring er vedtatt.

Jeg tenker det jo er oppbyggingen av hjelpeapparatet og det forebyggende arbeidet som må være selve reformen, det er jo den endringen som må vedtas. Det er der det må tenkes nytt, der det trengs en reform. Og det må lages en handlingsplan, som må vedtas politisk.

Politiet bruker uansett i dag helt marginale ressurser på enkeltbrukeren, og heller ikke særlig store ressurser på kjøp og salg.

... ja, og alt det Pasta skrev.

Jeg har inntrykk av at det er lettere å få tak i hasj og sterkere enn alkohol for de under 18 år.

Ut fra miljøet jeg var i da jeg var ung (for en evighet siden) så var det ikke mange som automatisk prøvde sterkere stoffer enn en joint av og til. De få som gikk videre til sterkere stoffer hadde et større alkoholforbruk og tendenser til misbruk allerede.

Tyngre stoffmisbrukere trenger hjelp og ikke straff med bøter og fengsel. Noen kan jo se på tvungen hjelp som straff, men det er litt på siden.

Ofte ligger det jo ting bak et rusmisbruk, men ikke alltid. Traumer, selvmedisinering og en spiral man ikke kommer ut av.

Jeg tenker det ikke er noen som er uenige i at tunge brukere ikke endrer atferd av en bot og at de trenger hjelp. Alle er enige i det, tror jeg. Men trodde ikke de satt i fengsel pga brukerdoser. Ville trodd at evt. soning kom av vold, overgrep, innbrudd, tyveri, ordensforstyrrelser med mer. (?)

Forslaget til reform mener jeg er altfor dårlig på to punkter, sånn i hovedsak.

1. De peker på noen ting som skal gjøres, men de lar det ikke følge ressurser/ penger med. Det er jo oppskriften på ting som ikke kommer til å fungere. F.eks. legger de oppfølgingsansvar til kommunene, men kommunene får ikke mer ressurser til faktisk å gjøre det.

2. De har ikke (nok) fokus på å forebygge bruk av rusmidler overfor ungdom. Jeg mener det er helt håpløst å jobbe for hjelp til tunge brukere og ikke samtidig jobbe for å hindre rekruttering. Eller enda verre- øke rekruttering og få seg en uendelig jobb med å få et økende antall tunge brukere på rett kjøl.

Nå mener jeg at vi ikke har bruk for flere legale rusmidler, jeg ser ikke at det er et samfunnsgode, og all annen politikk og atferd tilsier at økt tilgang gir økt bruk. Jeg tenker vel også at det er ett fett for kriminelle om det er lovlig eller ikke, de skal nok utfordre grenser og tjene penger, uansett. Får de ikke solgt hasj til noen grupper, vil de bare selge hasjen til grupper som ikke får kjøpt den over disk (f.eks. pga alder), de vil selge til dem som ikke får kjøpt nok, og/ eller selge andre stoffer eller underby på pris. Jeg har ingen illusjoner om at en legalisering vil gjøre det "vanskelig" for kriminelle dop-miljøer ut over i en overgang.
Økt bruk har vært konsekvensen f.eks. for cannabis blant ungdom i de landene som har "avkriminalisert", også Portugal, som ofte framheves som "suksess". Men det spørs jo helt hva man måler den suksessen etter.

I min bok er det ikke suksess med økt bruk av narkotika blant ungdom, og blant endel andre er det helt flott og fint om (flere) folk bruker cannabis - så debatten er til tider litt preget av at man har ulike oppfatninger av inngangen til endel rusmidler, har ulik inngang til hva en "suksess" er, osv. Akkurat Portugal kan man også diskutere om det egentlig er avkriminalisering som er årsak til den "suksessen" man har målt ifht tunge brukere, fordi Portugal har vel rent faktisk også spyttet i penger, tiltak og ressurser, noe forslaget til reform her hos oss har manglet. Mener FHI i sin høringsuttalelse også viste til forskning som sa at det det sto på, var koordinasjon mellom aktører. Da er det jo koordinasjon (evt ressurser) man burde se på i så fall - ikke avkriminalisering. Tenker jeg.

For min del tenker jeg forskjellen mellom "avkriminalisere" og "legalisere" er ganske uinteressant for en tenåring. Det en tenåring måler etter, er om du kan bli straffet for det, eller ikke. Kan du ikke bli straffet for det, er det ganske mange som vil oppfatte det som at det er helt greit og innafor. Jeg mener forskjellen mellom de to begrepene er en teoretisk størrelse for en ungdom som står overfor valget om de skal bruke hasj eller ei (og jeg er ikke i tvil om at en avkriminalisering vil være et godt markedsføringsverktøy for de som tjener noen kroner på å selge til skolekamerater i frikvarteret. Det er narkotika på alle vgs, det kan man bare regne med, først som sist).

Jeg synes det er helt reelle politiske skillelinjer i denne saken, så at Ap tok et annet standpunkt, synes jeg er helt legitimt og på grunnlag av reelle meningsforskjeller. Det jeg synes er rart, er at FrP, som vel var enig i at det ikke skulle avkriminaliseres (??) ikke støttet Ap, sist jeg så en overskrift ( ), det skjønte jeg ikke (men har ikke hatt tid til å sette meg inn i det, heller ) Opplys meg gjerne.

Pasta skrev:

Etter å ha jobbet med rusmiddelmisbrukere i 22 år har jeg ganske mange meninger om dette.

Personlig er jeg mot avkriminalisering. Tror ikke det vil løse så mange problemer, og vi jeg er redd det blir enda enklere for unge å teste ut. De som i utgangspunktet er i faresonen vil sannsynligvis teste uansett, men vi vil åpne for en større «brukermasse».
Når det er sagt, så tror jeg ikke vi kommer utenom avkriminalisering på sikt.

Ellers jobber vi fra feil ende i Norge (og verden?). Vi må jobbe for økte ressurser, mer åpenhet og andre arbeidsmetoder i helsestasjon, barnehage, skoler og barnevern.
Når ungdommer er gamle nok til å bli narkomane, er det dessverre for sent for de aller fleste.

Behandling i dag er helt feilslått. Innleggelsestiden er for kort, og det er alt for få hjelpere som tør/kan å grave seg ned i årsakene til misbruket. Det er først de senere årene at traumebasert kunnskap er kommet inn i behandling. Mer av det! Inntil vi får systemene opp å gå for å komme mye tidligere inn i risikofamilier.

Legemiddelassistert rehabilitering (statsdop i miljøet) er en katastrofe for ekstremt mange. Det stilles alt for få krav, og for de fleste er dette kun en måte å finansiere et stort sidemisbruk på. Heller ikke her er det nok fokus på årsaker og virkning.

Kort oppsummering av mine umiddelbare tanker. Det er veldig uhensiktsmessig å skrive på telefon når jeg har så mye på hjertet.

Kort sagt: MYE tidligere inn, og hjelperne må få mer kunnskap til å gå langt under overflaten av problemet.

I helse nord har vi for eksempel ingen avdelinger som håndterer traumer. Her blir bare traumene sett på som problematiske og bråkete pasienter. De få som kommer gjennom nåløyet på for eksempel Nidaros, får god hjelp men innleggelsestiden er alt for kort og det er ingen (få) med kompetanse til å følge opp etterpå.

Når det gjelder høna eller egget er det ingen tvil om at i stort sett alle tilfeller kom krisene før rusen.

Enig med alt dette. Og folk må slippe å bli kasteballer mellom rus og psykiatri. Helhetlig oppfølgingstilbud over lenger tid!! Bedre ettervern. Er også redd for at avkriminalisering senker terskelen for å prøve for mange unge.

Noen som kjenner til statistikk som angir antall rusmisbrukere per 100k i feks Norge, Nederland, Portugal og Oregon(der de har opiat pandemi).

Jeg synes at rusen er mere synlig her i Norge enn i Nederland. Men der er jo de kriminelle(ikke brukerne) kanskje mere synlige enn her i Norge?

Takk for et godt skrevet og interessant innlegg, Pasta! Det lærte jeg mye av!