Jeg har akurat lest "De desperates kafe" og holder på med "Sushi for nybegynnere" nå, begge Marian Keyes. Fikk for meg at jeg måtte orientere meg litt i denne sjangeren også.

Til min store overraskelse elsket jeg førstnevnte! Jeg ble glad i karakterene og ville ikke at den skulle ta slutt.
(Men oversettelsesjobben i disse to stinker. Virkelig. Jeg har ikke engang lest originalene, men kan se hva det ville stått om det hadde stått på engelsk, og jeg river meg i håret.)
Men "Sushi for nybegynnere"!

Jeg har kommet til side 231. Blir det bedre?? Her synes jeg både karakterene og plottet er håpløst karikert og, hva verre er, forutsigbart, og dessuten repeterende. Ingen kommer seg av flekken. Midtveis i boka, og
Vis spoiler
Clodagh er fremdeles på randen av sammenbrudd, Ashling er fremdeles en kuet og usikker grå mus, Jack krangler fremdeles med Mai og Lisa er femdeles en usympatisk og forvent drittunge. Ted og Joy har fremdeles ikke blitt mer enn vage og temmelig ubetydelige statister.
. Ingen fremdrift whatsoever! Skal jeg klore meg gjennom resten av boka, eller kommer jeg til å kaste hele greia på fjorden før jeg har nådd side 400?
