5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

Jeg er enig med glitterchich i det hun skriver.
Men: et barn som foretrekker å spise alene (?) ville jeg nok vært obs på, om det er noe mer enn bare det å være kresen. Jeg kjenner voksne med spiseproblematikk, og de liker ikke at andre ser på når de spiser.

Men det kan jo være at fokuset rundt spising har vært stort i dette tilfellet (pga allergier osv), og at de voksne blir mer stresset når det er andre enn de nærmeste til stede i spisesituasjonen, noe ungen senser. Jeg ville nok også tenkt over om barnet har lignende atferd i andre situasjoner, som ikke innebærer spising.

Vi har en jente som er vannvittig kresen. Verre en din, ble nesten imponert over hva han spiste 🙂

For tiden går det faktisk veldig bra, hun har av egen vilje smakt på noen nye ting. Selv om det som regel er bare litt på tungen så er det hvertfall fremgang.
For oss tror jeg det hjalp av vi bare ga pokker i alt og sluttet og mase. For det ble nok en del mas en periode. Med skjema og belønning og nye ting, og mas om å smake.

Så nå maser vi ingenting om det. Vi spiser, spiser hun ikke det vi har (spiser så og si ALDRI middag) så får hun vente til neste måltid. Det vett hun og hun får ikke noe mas om hun ikke spiser. Å da har hun faktisk begynt og smake litt ved middagene. Før fikk hun jo oppmerksomhet ved mas om å spise og når hun ikke lenger fikk noe oppmerksomhet angående spisingen så fant hun vell ut hun skulle begynne å smake litt så hun igjen fikk oppmerksomhet 😉
Å det er deilig når ei som er svært småspist og ikke har villet smake nye ting plutselig selv tar en bit i munnen og utbryter; "mmm, det va jo godt jo" 🙂

Men i anledning sydenturen ville jeg tatt med pålegg og evenuelt knekkebrød (husker ikke om det sto på lista hans). Så hadde han spist frokost hvertfall. Å så ville jeg unnlat å mase om mat resten av dagen. Gitt han tilbudet, men ikke mast noe om han takket nei.

Håper dere får en fin tur til syden 🙂

Nå vet ikke jeg om barnet ditt har blitt utredet eller har noen diagnoser. Jeg har en gutt med Asperger syndrom. Han har store spisevansker tilsvarende det du forteller om din gutt. Storepropell er enda mer snever i sitt utvalg av matvarer enn det din gutt er. Vi har vært i syden med han 2 ganger. Han levde da kun på pommes frites. Greit nok i ferien. Han spiste i det minste og det er godt nok for oss. Vi tok med litt mat vi visste at han spiste. En sårt tiltrengt ferie skal ikke ødelegges av spisevansker.

Sitron skrev:

La han sulte. Han sier han ikke kommer til å spise? Seriøst, jeg hadde gitt blanke.

Anne C skrev:

Jeg hadde latt han sulte.

Det tror jeg ikke dere ville gjort etter å ha sett barnet ditt bli syk pga særspisthet og manglende sultfølelse og pga manglende inntak av mat. Det er ikke så enkelt at alle barn spiser bare de blir sultne nok. Noen barn (deriblandt min eldste) vil faktisk sulte seg syke og trenge innleggelse for intravenøs behandling hvis man ikke gir de en av de få tingene de faktisk spiser.

Fruktflua skrev:

Jeg har også en særs festlig 6-åring som er kresnere enn jeg trodde var mulig. Men han spiser når han blir sulten - og da til gangs!

Jeg hadde ikke latt "trusler" fra en 5-åring ødelegge ferien vår, selv om jeg skjønner bekymringen din.

så flott at han spiser til slutt. Det gjør ikke min gutt.

Fruktflua skrev:

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

For å ikke bli alvorlig syk?

Joika skrev:

Jeg hadde syntes det var dritkjedelig å bestille matretter som han ikke hadde rørt omtrent, og kastet bort masse penger på det og i tillegg skulle han en unge som satt der sulten og utilpass. Her handler det i alle fall ikke om tonen, men heller at han ikke syntes maten smaker noe godt og trenger et spark bak for å smake på mer for å kanskje etter hvert klare å like litt mer. Vi sparker i hverdagen heller.

Helt enig. Man legger tilrette for en hyggelig ferie. Alle trenger det. Spesielt hvis det er noe ekstra som sliter på familien.

Jeg ville tatt med knekkebrød og leverpostei. Å tatt kontakt med barnelege når dere kom hjem.
Ikke gøy når han sliter sånn med å spise.

jeg har en som kan gå lenge uten å spise , til tross for at han er sulten, så nei alle barn spiser ikke selv om de er sultne.

Fruktflua skrev:

For å ikke snakke om Pommes Frites. Jeg har til god å treffe på en unge som ikke liker det. Men det er klart; Man vil gjerne ikke at ungene skal spise Pommes Frites i 14 dager.

Eldste ungen min liker faktisk ikke pommes frites.

Jeg tenker også at du bør ta med enkel mat hjemmefra. Knekkebrød og et par påleggssorter burde man kunne ta med seg. På mange sydensteder finnes det også helt vanlig, norsk mat i butikkene.

Har ikke lest hele tråden. Men her er hva jeg hadde gjort:

Jeg hadde sagt at du tar med havregryn, soyamelk, knekkebrød og leverpostei til syden samt kjøper epler til ham der på én betingelse. Og det er at han smaker en eneste liten bit på middagen på restauranten hver dag. Han trenger ikke spise opp, han trenger ikke like det, han trenger ikke stresse med noe som helst, han trenger ikke gå sulten heller. Om han bare smaker en liten, liten bit på noe hver dag så er det nok. Da skal han få spesialforpleiningen sin. Hele ferien gjennom. Men han må smake skikkelig. Biten trenger ikke være større enn en femtiøring - bare akkurat nok til at han smaker hva det smaker.

Og finner han noe han liker så får han en tier om han spiser det. Finner han ikke noe så er det greit.

Med den kosten han har så får han i seg sunt fett fra fisk, proteiner og karbohydrater og litt vitaminer, så det er greit. Han kan leve på den maten der. Den er ikke ideell, men den er levelig.

Hvis det er noen trøst så var jeg ekstremt kresen da jeg var liten - og er totalt fri for det i dag. Men jeg ble over tredve før jeg smakte min første reke. Og enda eldre før jeg spiste min første oliven.

glitterchick skrev:

Sånn er det her også. Vi har også forklart at man ofte må smake på noe mange ganger før man kan gjøre seg opp en ordentlig mening om man liker det eller ikke, fordi smaken forandrer seg. I tillegg er det drepen å prøve og introdusere ny mat når blodsukkeret er helt i bånn allerede. Da får han ofte spise en fire-fem fiskepinner før vi ber ham ta en smak av bondebønnene.

Samme her. Først mat han liker, så smake på det han ikke liker. Ikke spise, men smake.

Akkurat nå praktiserer vi null oppmerksomhet-strategien. Han får det vi har på tallerkenen, og når han begynner å mase om det han ikke liker, så får han beskjed om å spise det han liker og la det andre være.

Fruktflua skrev:

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

Nå er det mange som har svart omtrent akkurat det jeg tenkte - fordi det er snakk om et ekstremt kresent barn som ut fra beskrivelsen også kan ha spisevegring. Det er snakk om en ferie på 14 dager, han har allerede vist at han kan bestemme seg for å ikke spise på en uke. To uker er altfor lenge å leve på kun vann og gutten vil bli veldig slapp og fungere dårlig i varmen. Derfor ville jeg lagt det tilrette for at han fikk i seg maten i ferien.

I hverdagen ville jeg tatt hensyn, men på langt nær på samme måte. I denne situasjonen ville jeg oppsøkt spesialister på barn og spisevegring for å få hjelp.

Jeg synes for øvrig at det er å vise liten forståelse for problemet når du sier at det alltid finnes noe alle kan spise på en restaurant. Gutten liker jo ikke en gang poteter, og du nevner pommes frites. Han vil ikke spise maten i Danmark fordi den er dansk.

smilefjes skrev:

Jeg hadde sagt at du tar med havregryn, soyamelk, knekkebrød og leverpostei til syden samt kjøper epler til ham der på én betingelse. Og det er at han smaker en eneste liten bit på middagen på restauranten hver dag. Han trenger ikke spise opp, han trenger ikke like det, han trenger ikke stresse med noe som helst, han trenger ikke gå sulten heller. Om han bare smaker en liten, liten bit på noe hver dag så er det nok. Da skal han få spesialforpleiningen sin. Hele ferien gjennom. Men han må smake skikkelig. Biten trenger ikke være større enn en femtiøring - bare akkurat nok til at han smaker hva det smaker.

Og finner han noe han liker så får han en tier om han spiser det. Finner han ikke noe så er det greit.

Hvorfor presse så hardt på for å smake i ferien? Siden dette er en gutt som kan gå en uke uten mat kun fordi maten er dansk vil jeg tro han like gjerne nekter å spise det medbrakte om det fører til at han må smake på maten han virkelig ikke har lyst på.

Jeg uttrykte meg kanskje ikke tydelig nok. Jeg ville ikke lagt det opp som press, men som en motivasjon. Jeg gir deg akkurat det du vil ha - du gir meg et bittelite forsøk. Ikke så du brekker deg, ikke så det er skrekkelig. Bare akkurat såvidt det er littebttegrann. En kvart teskje med is eller noe sånt. én kvadratcentimeter pannekake eller en halv teskje ris fra restauranten siden han liker ris litt hjemme.

Jeg kan lite om dette, men synes blant annet at Kanne og glitter skriver mye klokt. Jeg synes at framgangsmåte henger noe sammen med hva man tenker er problemet til sønnen din. Er det en slags spiseforstyrrelse, er det en normal kresenhet, er det en slags sosial fobi, er det intoleranser? Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde tatt noen form for kamp på en ferie, jeg hadde tilrettelagt på den måten at han har anledning til å spise mat (f.eks ved å ta med forskjellig mat som du vet at han liker) og heller droppet masingen. Det å skape trygghet hadde vært første prioritet for min del. Han er såpass stor at det med tanke på å skape trygghet kanskje går an å lage noen avtaler med ham? F.eks kan han kanskje tidlig være med å planlegge hva som skal pakkes med av mat. Ut i fra det du skriver så synes jeg at uansett hva årsaken måtte være at det virker som om gutten sliter med utrygghet på et eller annet vis, jeg hadde satset på omsorg og til en viss grad tilrettelegging - og heller ta "behandlingsbiten" andre steder enn på ferie.

Synes Smilefjes sitt forslag var godt.

Gutten min liker veldig lite saker på matbordet, jeg har aldri laget noe ut av det. Han har allttid bare fått pasta, uten sauen og kjøttet f.eks. Han spiser ikke kjøtt av noe slag, bortsett fra pølser.
Jeg har kun forklart han innimellom at han kan bli syk om han ikke spiser skikkerlig, sånn at han vet det.

la han nekte på å spise, ikke svar han når han kommer med slike påstander. Når dere spiser mat, så spørr han bare hva han vil ha av det som blir servert, la han selv velge hva det skal være på asjetten. Ikke påtving han noe som helst.
Bar opplys han om at om han ikke spiser noenting så kan han ende opp på sykehuset.
jeg tenker at det er en periode han er inni, skal se dette går over og han mykner litt opp i matveien. Det har i allefall minsten min på 6 år gjort i det siste, han kikker på sin asjett og spørr hvorfor han alltid får så lite på den i forhold til de andre.Da sier jeg som det, det er jo fordi aldri vil ha noe mere. Og at han gjerne må få alt det dem andre har. 🙂

Lykke til i syden, spørr han om han vil ha med seg noe å spise i kofferten!

Spiste han virkelig ingen ting (annet enn vann) på en hel uke da dere var i Danmark? Det høres jo veldig alvorlig ut hvis det virkelig var sånn, og dette ikke er en omskrivning for "spiste lite".

Jeg ville snakket med gutten på forhånd og spurt hva han vil spise på ferie. Jeg ville ihvertfall ikke tatt den diskusjonen der nede. Hvis han ikke spiser etter at avtalen er laget, ville jeg latt han sulte. Han spiser når han er sulten nok. Å tilby han forskjellige sorter mat på ferien hadde jeg ihvertfall ikke gjort.

Ta med tørrmat og litt pålegg, og forklar for gutten at det er greit at han ikke liker "sydenmat", men at det kanskje er greit å smake litt først siden han aldri har smakt det før? Liker han det ikke, er det greit, og han kan spise knekkebrød.
Prøv også å forklare at mat er "bensin" som kroppen trenger for å orke å bade, spille DS, snakke, se og høre, og at det er viktig at han spiser i hvert fall litt med jamne mellomrom.
God tur, og prøv å kose dere på ferien.

Jeg ville gjort absolutt alt for å legge tilrette for en god og positiv ferie for hele familien, der guttens spiseproblematikk skulle fått så få og usynlige konsekvenser for han og familien som mulig. Hvertfall at han skulle slippe å føle seg og sin spising som et problem for de andre på ferien.
Tatt med det dere kan ta med fra Norge, gudskjelov er den maten han liker stort sett temmelig koffertvennlig 🙂 Og ring opp feriestedet på forhånd for å finne ut hva dere kan få tak i der, hva dere evt. kan få bestilt før dere kommer, og hva det kan legges tilrette for mens dere er det.
Min sønn er allergiker - dette er hva jeg må gjøre for enhver ferietur jeg skal på med han. På ferie ville jeg faktisk behandlet din gutts problem på akkurat samme måten, så slipper han og familien å prøve å løse det når dere alle skal ha ferie.

Så ville jeg fulgt opp problemstillingen med spisingen hjemme i hverdagen. Der har dere trygge og kjente rammer og rutiner, og personell i forskjellige instanser som kan spørres om hjelp. Og ikke minst - eventuelle effekter av behandling er klare og tydelige og kan registreres fra dag til dag., man ser hva som hjelper. Istedet for å gjette om det var varmen, været, isen fra igår, eller den snille mannen på butikken i syden som gjorde at matbiten gled ned.
Det spørs litt hvem dere har vært i kontakt med, men siden ingenting har fungert ville jeg nok bedt om en henvisning til sykehus for utredning av spiserør (smerter? sammenvoksninger), evt. mage- og fordøyelsesproblematikk, allergier, psykologiske årsaker osv. På sykehus har de også ofte ernæringsfysiolog som jobber med barn. Rikshospitalet har et eget spiseteam for barn, men det er kanskje å slå på stortromma i første rekke (tror de også jobber med barn med "bare" spiserelaterte diagnoser og ikke bare barn med større sykdomsbilde). Det finnes også andre psykologer som behandler spiseproblematikk hos barn, uten at jeg har noen navn klare på hånda nå... men aller, aller først er det jo kjekt å vite at det ikke ligger noe medisinsk bak da.

Det viktigste ville nok - for meg - vært å behandlet gutten på en måte som gjør at han ikke føler skyld i forhold til at ting er som de er. At han "får lov" å ikke like ting, for uansett hvor vrang man synes han er klarer han åpenbart ikke å spise den maten. Og da er - i mine øyne - ikke tvang og "vrangstempling" veien å gå... Belønning kan også være litt skummelt i forhold til mat og spiseproblematikk...
Også er jo den maten han liker sunn da 🙂 Det skal han ha, gutten! Lykke til!

Du har fått mange gode svar fra damer som er gode på dette, jeg sikter til Kanne, Glitter, Propella og ikke minst m^2. Synes at de skriver så mye klokt at dette her blir litt smør på flesk. Jeg ville tatt med knekkebrød og annet som han faktisk spiser. Latt han få styre dette i de 14 dagene for så å ta opp tråden med systemet når jeg kom hjem.

Sånn uten å vite noe mer enn det du skriver tenker jeg intuitivt en spiseforstyrrelse eller annen psykologisk underforliggende årsak i og med den avvikende adferden i forhold til mat. Dette er i aller høyeste grad en utredningssak både for fysiske og for psykologiske årsaker dersom dette ikke har blitt gjort allerede.

Lykke til og god ferie!

Har ikke lest hele tråden.
For meg høres dette ganske alvorlig ut og ville kontaktet noen med greie på matnekt hos barn. Jeg synes faktisk ikke han høres så kresen ut, mer det at han vegrer seg for å spise, særlig med andre tilstede. Det er lett å vikle seg inn i lei spiral, selv for de minste.
La han forstå at dette er ferie, også for han, så det skal ikke bli mas om mat. Spør hva slags mat han vil ha med hjemmefra, ta med tørrvarer og boksemat han liker + 1-2 flasker soyamelk. La han spise havregryn/knekkebrød til frokost og lunsj. Tilby han annen mat til middag, men vil han ikke ha, så la han spise knekkebrød eller frukt.
Slik ville i hvert fall jeg ha gjort det. Man velger sine kamper, og matkamp er ikke noe man bruker en ferie til.

Jeg er også veldig enig med bl.a. Kanne og m^2. Dette høres ikke ut som vanlig kresenhet. Kresne barn er slik som jeg var, og som min lille snart-5-åring har vært. Man har noen ting man ikke klarer tanken på, har bestemt seg for ikke å smake eller rett og slett ikke liker. Noen ting liker man en dag, og så plutselig ikke. Noe av det er rett og slett trass. Fellesnevneren er at når man blir sulten nok, spiser man det man liker litt.

Det du beskriver, høres ut som noe helt annet. Som Skvetten sier, dette virker mer som noe fagfolk bør se på, og jeg hadde ikke tullet med det i ferien. Ta med det han liker, og jeg vil tro at det er en stor trygghet for ham å få være med å plukke det ut og pakke det, slik at han har kontroll. For dette handler en del om kontroll, gjør det ikke?

Det er ikke vanlig at 5-åringer viser slik stålvilje at de ikke spiser noenting i en uke. Uansett om de er kresne eller ikke.