Teite kommentarer da dere var gravide?

"Du er ikke den første som er gravid vet du"

Og ny av i dag "Har du virkelig fem uker igjen? De blir nok lange regner jeg med". Jeg presiserte, med sammenbitte tenner, at det er fem uker til termin- men kanskje sju uker igjen til babyen kommer. Og neida joda, det går helt fint å vente.

Skilpadda skrev:

Milfrid: Det minner meg om en kollega jeg hadde en gang som ofte ble spurt hvor hun kom fra, og folk ble alltid enten litt fornærmet eller litt flaue når hun svarte "Drammen" (eller hvor det nå var) - for det var jo ikke det de lurte på, selv om hun i likhet med sin far var født og oppvokst der. Det de egentlig ville ha svar på. var selvsagt "hvorfor ser du sånn ut?", men det ville jo være frekt å spørre om det, så derfor spurte og grov de i stedet om hennes barndom og opphav og familieforhold inntil de fikk det svaret de var ute etter (som var at moren hennes opprinnelig var fra Paraguay, eller hvor det nå var.) Og min veldig blonde venninne med mørk, indisk mann får ofte lignende spørsmål om sine to døtre (i alle fall dersom ikke pappaen er med).

Det verste er jo at folk ikke skjønner at dette ikke er noe de har noe med.

Jeg ble tilsvarende flau da jeg spurte ei jeg traff i Åpen barnhage hvor hun var fra, og hun svarte at hun var adoptert fra Sri Lanka. Jeg hadde derimot hørt et snev av Romsdalsdialekt, og det var i grunn det jeg lurte på. Det er ikke så lett alltid.

Jeg har forøvrig hørt mye rart av kommentarer jeg også, men som regel synes jeg de blir sagt med humor. Eneste som får meg til å tenne er det evinnelige "graviditet er ingen sykdom". Og det er jo sant, men det hjelper fryktelig lite.

Dette blir jo en liten avsporing men....

Da mitt eldste barn kom til verden, hadde pappaen forlatt årstedet for mange mnd siden og på ubestemt tid (viste seg å være for ever) og jeg var 19 år. Stolt som bare det var jeg på butikken da en av bygdas gamle beryktede damer kom bort til meg og sa; ja si meg, hvordan går det med lausungen din?

Karamell skrev:

De to hørte jeg flere ganger med nr. 2. 🙄

Jeeg også, med både nr 1 og nr 2.

"Termin i slutten av mai, sier du? Ja, da var det vel i juni, juli (teller) ... slutten av august dere koste dere, da?" (Dulter gjerne litt i siden og blunker.) 😱

MiaPia skrev:

Stolt som bare det var jeg på butikken da en av bygdas gamle beryktede damer kom bort til meg og sa; ja si meg, hvordan går det med lausungen din?

Det er vakkert.

Madam Mim skrev:

Det er vakkert.

Ikke sant

Se bort ifra mitt forrige innlegg, siterte feil...

-Så svær du er, sikker på at det er bare en?
-3 mnd. igjen? Oi, stakkars deg.
-Jeg slapp heldigvis strekkmerker, jeg (sagt av en "venninde" når jeg stolt viste frem min høygravide mage).
-Håper det blir gutt nå da, så dere får en av hver.
-Mannen din håper vel på gutten nå da.
-Har du magen ennå? (sagt kun få timer etter fødselen).

Etter to magebarn venter vi nå på et adoptivbarn. Vi synes dette svangerskapet er minst like fantastisk og spennende, men når jeg sier det får jeg et slikt smil tilbake
-Bare vent, nå når dere står i adopsjonskø skal du se du blir gravid vuttu
-Nå blir du sikkert gravid og slipper å adoptere.
-Huff, at dere tør.
-Men, dere kan jo ikke vite hva slags barn dere får, kanskje er det sykt ellerno.
-Hvorfor i all verden skal dere det, dere har jo egne barn?
-Vil du ikke heller ha flere egne barn?

Jeg bare digger kommentarene om at folk ikke skjønner hvorfor noen tør adoptere i tilfelle de får et sykt barn.

Milfrid skrev:

I det landet våre barn er fra har man et oppfølgingsmøte ca en uke etter overtakelsen. Da skal man snakke om hvordan det har gått den uka man har hatt barnet, og helt til slutt får man spørsmålet "har dere fremdeles lyst til å adoptere barnet?" Som om man vil drømme om å levere det fra seg!?! 😱

Et tysk par som var på adopsjonsreise samtidig med min svoger og svigerinne leverte faktisk fra seg gutten sin. De hadde hatt han i en uke, men klarte ikke å venne seg til at han var så svart i huden...

Isbjørnen skrev:

Andre kommentarer:

-Herregud så svææær du er. Er du sikker på at det er en der inne?

-Har du termin om 2 måneder? Jeg trodde du skulle føde når som helst!

-Det der er en guttemage *bastant* (inni lå jenta)

Jadda jadda har fått høre disse jeg også. 🙄

Mannfolk med store mager kunne si at ja nå har du sannelig tatt meg igjen

"tjokkebollefeita" "bolla" osv.


Nå har vi fått to jenter og er fornøyd med det. Når vi sier til folk at vi ikke skal ha flere, kommer de med komentarer som: "dere må vel prøve på en til, da kommer nok gutten" eller "ja ja om noen år kommer etterpåklatten" osv. Kjenner jeg blir matt. 🙄

MiaPia skrev:

Da mitt eldste barn kom til verden, hadde pappaen forlatt årstedet for mange mnd siden og på ubestemt tid (viste seg å være for ever) og jeg var 19 år. Stolt som bare det var jeg på butikken da en av bygdas gamle beryktede damer kom bort til meg og sa; ja si meg, hvordan går det med lausungen din?

Jeg fikk mest kommentarer på alderen. At jeg er alt for ung.

Ellers så var det :
- Går du sånn enda?
- Stakkars deg som skal føde
- du kommer til å eksplodere
og så har jeg mange venner som synes det var ekkelt med sparkene og magen som bevegde på seg osv.

Inagh skrev:

Jeg bare digger kommentarene om at folk ikke skjønner hvorfor noen tør adoptere i tilfelle de får et sykt barn.

Ja, det er rimelig fascinerende, de får jo ikke det, de som ikke adopterer

Zoë skrev:

Et tysk par som var på adopsjonsreise samtidig med min svoger og svigerinne leverte faktisk fra seg gutten sin. De hadde hatt han i en uke, men klarte ikke å venne seg til at han var så svart i huden...

Ehm ... Jaja.

Jeg kommer ikke på noen frekkaser, men en kostelig en.

Min 7 år gamle nevø skulle være hos meg et par timer, jeg var da ca 6 måneder gravid. Han hadde tydeligvis fått beskjed av sin mor om å være høflig og hyggelig, så han var svært konverserende da han kom. Jeg tok ham i mot i vindfanget, han tok av seg jakken, og jeg snudde meg og gikk inn i stua. Da utbrøt han med koselig og veslevoksen stemme: "Jøje meg, nå har du jammen meg fått stor rumpe, tante!". "Ja, det har du sannelig rett i", var min umiddelbare kommentar. Og flirte godt i skjegget. (Og rompa var svær den. 😮 Jeg holdt balansen på den måten, ved å hele tiden sørge for at rompa vokste parallellt med magen. Praktisk.)

Zoë skrev:

Et tysk par som var på adopsjonsreise samtidig med min svoger og svigerinne leverte faktisk fra seg gutten sin. De hadde hatt han i en uke, men klarte ikke å venne seg til at han var så svart i huden...

😱 Godt de ga han fra seg, sier nå jeg. For guttens skyld, altså.

Ei på jobben var flink med slike kommentarer:

"Heia, tjukka"

"Heia, tjukkebolla"


Ellers hørte jeg mot slutten:

"Nå tror jeg det er like før du føder, du er pløsen i ansiktet" (takk skal du ha, liksom)

"Det vises ikke bakfra at du er gravid!"

Snakket med strekkmerker med ei venninne da jeg gikk gravid med førstemann, og jeg skrøt litt av at jeg ikke hadde et eneste strekkmerke. Hun hadde fått noen små og sa bastant:

"Bare vent, selv om du ikke ser dem nå, så kommer de etter fødselen. Det går ikke an å ikke få strekkmerker" (jeg har født 3 barn og har fortsatt ingen strekkmerker)

Da jeg gikk med min første, så var det en kunde på jobb som fikk meg til å miste munn og mele helt...

Dette var rett før jul, og jeg var godt synlig gravid. Fødte i mars. Det var mye folk i butikken, og jeg sto i kassa og ekspederte kunder.

Så kommer det en godt voksen mann frem og skal betale. Han spør om noe, og så ser han plutselig på magen min. Jeg ser haka hans ramle i gulvet, og så sier han:

Neimen, stakkars deg da. Det blir en rolig jul på deg i år...

HÆ? var alt jeg klarte si

Da jeg var på julehandel ble jeg klappet på magen av ymse gamle damer med påfølgende spørsmål: "Ja, det er vel det nye jesusbarnet, dette her?"

Ms.Lee skrev:

Da jeg var på julehandel ble jeg klappet på magen av ymse gamle damer med påfølgende spørsmål: "Ja, det er vel det nye jesusbarnet, dette her?"

Se der, ja. Det kaller jeg humor.
Det som egentlig forundrer meg mest er at folk ikke ser ut til å ane at noen kan ha funnet på å sagt det de selv skal si før. Når de oppfører seg som om de har funnet på "Har du fått i deg noe du ikke har spist" sjøl, da begynner jeg å lure.