Beinbrudd hund - noen med erfaring?

Jeg har jo aldri forstått greia med hunder, men nå som vi har fått oss hund og jeg blir så trist av alt som er trist med hunder. Og rørt og alt det der. Jeg hadde ikke trodd det var mulig å bli så glad i et dyr, og den ubetingede kjærligheten man får tilbake fra de.

Dere gjorde det beste dere kunne, og hadde maks uflaks. Valget dere har gjort er jo til hundens beste, og det er jo det som er viktig.

Vondt er det, uansett hvor riktig det er!

Avatar skrev:

Lille Scrappy var ikke noe særlig form i dag, så nå er det over. Det var nok mest en reaksjon på morfinen, men det; kombinert med formen de siste dagene gjorde at vi bestemte oss for at han skulle få slippe i dag. Han klarte ikke stå på bena, ikke spise eller noe. Heldigvis var vår gode, fine dyrlege på plass før klinikken åpnet og vi fikk en verdig, rolig avslutning på livet hans <3 Tre av fire barn var med.

Jeg har tidligere hørt at hunder skjønner når de skal avlives. Det er jeg helt overbevist om nå. Selv om han så vidt klarte stå på bakparten løp han opp i andreetasje 2 (!) ganger og la seg i buret. Det var ganske fælt og kostet han nok mange krefter...

Så trist, og så bra dere fikk tatt skikkelig farvel med han. Det betyr mye videre! Og dere har virkelig gjort alt dere kunne for denne skjønne hunden. Mye mer enn de fleste ville gjort, og det setter jeg stor pris på!!

Jeg tror nok ikke hundene vet at avliving er nær sånn sett, men at de selv kanskje skjønner at nå har jeg så vondt at døden il være en befrielse, det tror jeg nok. Der er nok hund og eier samkjørte.

Samtidig så tror jeg at hunder forstår mye. Vi hadde to hunder sammen noen år. Mor og sønn. Og var de to adskilt noen dager, så var spesielt minstemann en sytekopp uten like. Det hendte at faren min tok med mora på fjellet, og da sønnen var alene hjemme med oss andre. Det var et mareritt nærmest, for han var urolig dagen lang, og han hylte og pep gjennom natta.

Da dagen kom for at mors dager var talte, så stålsatte vi oss for en periode med uroligheter fra unghunden, men helt oppriktig...det var ikke en lyd fra han!! Han savnet mor ja, men han var rolig. Trist, men rolig. Og jeg er overbevist om at han skjønte at nå var ikke hun bare med far på tur. HUn var borte for alltid.

Så noe skjønner de.

I dag er det seks år siden vår (min og eksens) cairnterriertispe døde. Ikke visste vi at det ville gå denne veien, og ikke fikk vi forberedt oss utover at vi skjønte noe var alvorlig feil.
Det er så inderlig leit å miste disse, og slik du har beskrevet han så tror jeg du vil kunne si det samme som jeg fikk opp på facebook i dag - "Hun var en fantastisk hundesjel"
Jeg har tre hunder nå, men ingen erstatter den som ble borte.

Jeg føler veldig med dere i tapet av fine, flotte hunden.

Anne C skrev:

Jeg har jo aldri forstått greia med hunder, men nå som vi har fått oss hund og jeg blir så trist av alt som er trist med hunder. Og rørt og alt det der. Jeg hadde ikke trodd det var mulig å bli så glad i et dyr, og den ubetingede kjærligheten man får tilbake fra de.

Det har du veldig rett i. Umulig aa skjönne saant för man har en hund. Har hatt marsin og katt för, og det var noe helt annet. En hund er virkelig en naer venn.

Bobbelur skrev:

I dag er det seks år siden vår (min og eksens) cairnterriertispe døde. Ikke visste vi at det ville gå denne veien, og ikke fikk vi forberedt oss utover at vi skjønte noe var alvorlig feil.
Det er så inderlig leit å miste disse, og slik du har beskrevet han så tror jeg du vil kunne si det samme som jeg fikk opp på facebook i dag - "Hun var en fantastisk hundesjel"
Jeg har tre hunder nå, men ingen erstatter den som ble borte.

Jeg føler veldig med dere i tapet av fine, flotte hunden.

Ja! Det var noe spesielt med han her. Han hadde så mye personlighet! Man blir glad i alle, men "hund er ikke hund". Noen får en helt spesiell plass.

Familien min (mann og barn) har allerede spurt on vi skal få en til (lik rase), men jeg har ikke lyst. Ikke enda i hvert fall. Bare tanken gjør vondt... 🙁

liefje skrev:

Det har du veldig rett i. Umulig aa skjönne saant för man har en hund. Har hatt marsin og katt för, og det var noe helt annet. En hund er virkelig en naer venn.

Ja! De er alltid der. Alltid like positive og glade!

liefje skrev:

Det har du veldig rett i. Umulig aa skjönne saant för man har en hund. Har hatt marsin og katt för, og det var noe helt annet. En hund er virkelig en naer venn.

Jeg blir glad i alle dyra, jeg.
Her gråt både mann og unger (og jeg) så snørr og tårer rant da marsvina døde.
Men, enig, hunder er noe spesielt!

Klem og medfølelse herfra.
Dere gjorde alt dere kunne, og det var nok veldig riktig å ta farvel nå.

Vi er ferske hundeeiere, og det overrasker meg hvor raskt man blir glad i det nye familiemedlemmet.

Klem fra meg også.

Trist, men helt riktig når alt ble slik. 🙁