Liker du å diskutere?

Er veldig glad i å diskutere. Det jeg synes er mest spennende er å finne ut hvorfor man er uenige. Er man egentlig enig, men vektlegger de ulike aspektene forskjellig? Har man en helt bestemt situasjon "i hodet" når man diskuterer? Er det fordi man bruker begrepene forskjellig?

Jeg opplever at jeg lærer utrolig mye av å diskutere. Om forskjellige emner, om andre mennesker og om meg selv.

Det jeg ikke liker er når det blir veldig personlige agendaer. Feks de som diskuterer bare for å vise hvor "flinke" de er. De som diskuterer ut fra seg selv og gjør det for å forsvare seg. De som prøver å vinne diskusjoner med hersketeknikker etc

Jeg liker ganske godt å diskutere, jeg lærer ofte nye ting da, og jeg kan gå skikkelig på trynet fordi jeg tar feil. Her på FP liker jeg ganske godt å diskutere, for det blir gjerne krevet dokumentasjon om noe ikke er helt opplagt og det synes jeg er en god øvelse. Dessuten synes jeg diskusjonene her stort sett er veldig saklige. I RL kommer jeg fra en slekt hvor alle prater i munnen på hverandre og diskusjoner kan bli ganske hissige og både det politiske og religiøse spekteret er ganske vidt. Vi har alltid diskutert.

Den første gangen jeg la ut noe her husker jeg godt, og hvem det var som glefset ganske stygt til meg også. Men jeg ble ikke skremt da.

Ja uff. Jeg holdt meg lenge borte fra FP pga ufin glefsing fra noen som alltid var her og tok mye plass. Men samtidig er det så mye kunnskap her inne, slik at hvis jeg er litt forsiktig med hva jeg kommenterer så er det et fantastisk sted.

Ja, jeg liker gode meningsutvekslinger. Men er lei av folk som kommer med påstander bare for å provosere, eller "vet" hva andre mener og hvorfor. Jeg er nok flinkere til å argumentere og diskutere muntlig enn skriftlig, for da kan jeg på direkten se hvordan andre reagerer og hva som passer. Det er også lettere å se hva som må forklares og hva som er selvsagt. Innser at jeg ofte tenker at mine forutsetninger er helt opplagte for andre, det stemmer jo ikke alltid.

Jeg liker ofte å diskutere, men da må diskusjonspartner/motstander være ryddig og rolig.
Hvis det blir snurting, himling og personangrep av det så forsvinner liksom engasjementet mitt.

Det er enklere å diskutere ute i den virkelige verden enn her inne, for her inne sklir gjerne en hver diskusjon over i små avstikkerdiskusjoner, og plutselig er det 50 aktive diskusjonsdeltakere som egentlig diskuterer forskjellige ting. Og da blir det så rotete i hodet mitt at jeg ikke helt klarer å skille relevant fra ikke-relevant osv.

Sønnen min har begynt å diskutere veldig fint og flott og på "min" måte. Så nu til dags så liker jeg veldig godt å diskutere med ham. Vi får belyst mange tema fra mange sider, og vi lærer veldig mye om hverandre og våre likheter og ulikheter. Og ingen snurting og personangrep eller noe.

Det er jo utrolig trist at flere oppgir at diskusjon på FP er det verste? Hvordan skjedde det? Det lover ikke godt for fremtiden.

Jeg liker å diskutere (noen kaller det kverulere) både med og uten tastatur.

Enig med Blondie her.
Spesielt tris å lese om nye har blitt så dårlig mottatt,at det følger de på den mten at de er "redd" for å si meningen sin senere.

Jeg liker å diskutere, både med og uten tastatur.
I følge han jeg er sammen med har jeg en ening om alt, mens han har jo nesen ikke en mening om noenting.

Jeg liker å diskutere fordi jeg nesten alltid lærer noe nytt, og får sett saker fra flere sider.

Diskusjon og konflikt må til for at verden skal gå videre, og så lenge man klarer holde det på et nivå som går på sak og ikke person.

... nien ganger må jeg innrømme at dersom jeg er frustrert, eller i dårlig humør, så kan jeg kverulere. Det kurerer mye gruff.

Jeg kan forstå at det kan være vanskelig å stå i stormen her inne, men jeg tror at det handler om at det er mange dyktige og kunnskapsrike mennesker her inne som har ordet i sin makt. Det jan være overveldende, men for min del er det en av de tingene som gjør at det er hit jeg trekker når jeg har tid.

Mange her kjenner hverandre godt etter lang fartstid sammen, så noe som kan se noe 'blodig' ut er ikke alltid det.

Det som er vanskelig her, er jo at man ikke kan komme unna med å slenge noe ut av seg uten belegg. Det tenker jeg de aller fleste har godt av. Det som også er problematisk, er at man kan få ekstremt massiv motbør fra mange på én gang. Det bør vi alltid tenke over og være bevisst på, særlig overfor nye brukere.

Også tenker jeg at det kan være greit å huske at alle her er helt vanlige mennesker som ikke har mer makt over en enn en gir selv. Hvis jeg skulle latt det gå innpå meg hver gang jeg var uenig med noen som ga meg hard diskusjon eller jeg syntes ble usaklige, hadde jeg ikke trivdes her. Men jeg vet jo at jeg aldri blir enig med Heilo eller Floksa i en del saker. Det er ikke noe å være lei seg for.

Candy Darling skrev:

Også tenker jeg at det kan være greit å huske at alle her er helt vanlige mennesker som ikke har mer makt over en enn en gir selv.

For meg er noe av hensikten med å diskutere, også det å stille meg åpen for at andre kan ha verdifulle innspill. Hvis jeg er overbevist om at jeg har rett (det er ofte nok det, altså! ) så kan jeg godt delta i en diskusjon, men da for å fylle inn fakta og konstatere - det er noe annet enn å diskutere synes jeg.

Og når man stiller seg åpen for å ta feil, så blir det slik at man også blir sårbar. Selvsagt, det må jo treffe. Mange diskusjoner jeg er i hvor man får sidespor som gjør at man diskuterer to ting - og helst med seg selv ....

Jeg tenkte mer på de som forteller at de følte seg, tja, overkjørt og brutalt behandlet. Jeg synes jo alle skal ha en respektfull tone, men for det første kommuniserer vi jo alle forskjellig - hvis jeg sier «nå er du helt på jordet», så kan det være ment tounge-in-cheek, mens en annen ville bare sagt det hvis de var skikkelig sint. For det andre, tror jeg noen overvurderer hvor mye koll folk har på hva de sier til hvem og når og om de er nye eller hardbarka - jeg tenker ikke på det, i hvert fall. Det er kanskje en håndfull mennesker her jeg tenker en gang til før jeg fyrer til, og det er mest fordi jeg kjenner dem så godt at jeg tenker at jeg må ha misforstått hvis jeg synes de sier noe teit. Ellers har jeg ikke peiling på hvem jeg har diskutert hva med.

Det er litt bisarro - for meg - å tenke på at noen kanskje sitter og ruger på en gammel kommentar jeg har kjørt fra hofta for 6 år siden. Men jeg innser at vi er forskjellige. Og jeg har blitt sint og, om ikke lei meg, så i hvert fall berørt over personlige diskusjoner her, altså. Jeg er bare bevisst på å ikke la andres mening om meg definere meg.

Ja, men begynner å bli lei av å diskutere på nettet. På FP er det meste ferdigdiskutert, føler jeg, derfor har jeg gått fra å logge meg på flere ganger om dagen til å logge meg på en gang eller to i uken. IRL diskuterer jeg gjerne med smarte folk som vet litt om ting og tang, jeg har en del av dem på jobben, heldigvis. Jeg har også folk i bekjentskapskretsen som elsker å diskutere, men som er kvasi-intellektuelle, bedrevitende og skråsikre på at de _alltid_ har rett. Disse må jeg, for blodtrykkets skyld, styre unna så godt jeg kan.