Gift deg eller skriv samboeravtale

Fadese skrev:

Teo: Jeg er kanskje på veldig tynn is, men slik jeg har forstått det har man i hht husstandsfellesskapsloven kunnet hente ut deler av boligens verdiøkning når man beviselig har bidratt økonomisk til fellesskapets økonomi. Dersom jeg har forstått det riktig og disse to dommene endrer praksis, må det kanskje kunne karakteriseres som et paradigmeskifte.

Med forbehold om at jeg har misforstått loven totalt. :helgarderer:

Hvis jeg skjønte dommen (og journalisten rett) så mener de at hun nettopp ikke har bidratt til å øke verdien i boet, fordi hun bare hadde bidratt med penger til den daglige driften av familien. Hadde hun doblet de månedlige innbetalingene, hadde hun stilt mye bedre og dommen kunne blitt en annen, slik jeg leste det.

Polyanna skrev:

Det er kvinnenes advokater som uttaler seg mest høylydt her, da. 😛

Og at man skal ha betalt for å ha "tatt seg av hjem og barn mens mannen tjente penger" (= blitt forsørget), som i det første tilfellet, det håper jeg virkelig aldri blir rettspraksis i Norge!

Dette var problemstillingen fra den såkalte husmordommen fra ... 80-tallet? Men de var gift, så sånn sett stilte seg annerledes. Hun var hjemmeværende, han jobbet og bygget i tillegg hus til familien. Ved skilsmisse ville hun ha sin halvdel av boligen, mens han nektet fordi han selv hadde bygget huset. Hun argumeterte for at han kunne bygge boligen nettopp fordi hun hadde vært hjemme og tatt seg av familien as. Og hun vant.

Men selvsagt - de var gift, og da er inntekt felles inntekt.
Likevel, dersom et samboerpar frivillig eller fordi de mangler bhg-plass har en ordning der hun er hjemme med barn, taper inntekt og mannen betaler bolig. Er det da riktig at hun ikke skal få noe godtgjørelse for den innsatsen hun har lagt ned?

-ea- skrev:

Her er linken til dommene i lovdata.

Da står det rett i avisa (!):

I den andre saken kom Høyesterett til at de beløpene kvinnen hadde bidratt med, ikke oversteg det som var nødvendig for å dekke hennes eget forbruk. Det var klart at hun ikke hadde tilført mannen en økonomisk fordel. På denne bakgrunn var det ikke grunnlag for noe restitusjonskrav.

I begge dommene slo Høyesterett fast at det ut fra rimelighetsbetraktninger ikke kunne legges til grunn et evneprinsipp for samboere. Det var tvert imot naturlig å ta utgangspunkt i at familiens felles forbrukskostnader deles likt, slikt at det først blir aktuelt å snakke om økonomisk fordel for den ene dersom den andre betaler mer enn sin halvdel.

Dette siste er interessant, for det tror jeg er en skilnad mellom ektefolk og samboere. Det er kanskje her prinsippet om gjensidig forsørgeransvar kommer inn? Noe jeg tolker det som at HR fastslår at man ikke har som samboere (heldigvis!).

Fadese skrev:

Likevel, dersom et samboerpar frivillig eller fordi de mangler bhg-plass har en ordning der hun er hjemme med barn, taper inntekt og mannen betaler bolig. Er det da riktig at hun ikke skal få noe godtgjørelse for den innsatsen hun har lagt ned?

Hvis de ikke synes det er riktig, får de ordne seg en avtale, eller gifte seg.

Fadese skrev:

Likevel, dersom et samboerpar frivillig eller fordi de mangler bhg-plass har en ordning der hun er hjemme med barn, taper inntekt og mannen betaler bolig. Er det da riktig at hun ikke skal få noe godtgjørelse for den innsatsen hun har lagt ned?

Nei, jeg synes det er helt riktig at man skal gifte seg eller skrive en samboerkontrakt for å ha krav på dette.

Teofelia skrev:

Hvis jeg skjønte dommen (og journalisten rett) så mener de at hun nettopp ikke har bidratt til å øke verdien i boet, fordi hun bare hadde bidratt med penger til den daglige driften av familien. Hadde hun doblet de månedlige innbetalingene, hadde hun stilt mye bedre og dommen kunne blitt en annen, slik jeg leste det.

Jeg har ... kremt ... ikke lest. Dersom det er vurdert at deres bidrag ikke kvalifiserer som "særlig grunn" forstår jeg det. Og så lenge det er vurdert, så ser jeg ikke hvordan dette utgjør et paradigmeskifte.

Det man skal betale for å bo er i dette hjemmet en tredel av alle utgifter til daglig drift. Det vil si mat, vaskemidler, slitere er på bil, renter på lån (men ikke avdrag), energi, forsikringer, nett osv. Her i hytta er dette prissatt til syv k per måned pluss en del dagligvarer og småtteri som nok summerer seg til et par, tre k til. Det er sjekket med advokat at dette ikke opparbeider rett til eiendel i bolig eller bil. Ikke at vi skal gå fra hverandre heller, men jeg har hatt en komplisert skilsmisse og såvidt greid å redde barnas hjem, jeg var livredd for å risikere å noensinne ever havne der igjen. Drammens verdier plasserer han utenfor hus og bil, mine ligger i huset og bilen.

Teofelia skrev:

Nei, jeg synes det er helt riktig at man skal gifte seg eller skrive en samboerkontrakt for å ha krav på dette.

Jeg er egentlig enig i dette, men jeg vet så inderlig vel at mange av mine venniner blir veldig sårbare med dette paradigmeskifte. Der han jobber 20/7, hun jobber redusert (ufrivillig)for å i det heletatt få Familien AS til å gå opp.
Da er det ingen tvil om at hennes innsats hjemme gjør at han kan jobbe og tjene godt, mens hans manglende innsats hjemme tvinger henne til å ikke tjene godt. Bør det være sånn? Nei, men for disse er ofte alternativet (som da er å gå) enda verre. Dette tar utgangspunkt i at alle partnere er ok folk som går med på å skrive en avtale som gangner den andre. Alle partnere er ikke ok folk, dessverre.....

Floksa skrev:

Jeg er egentlig enig i dette, men jeg vet så inderlig vel at mange av mine venniner blir veldig sårbare med dette paradigmeskifte. Der han jobber 20/7, hun jobber redusert (ufrivillig)for å i det heletatt få Familien AS til å gå opp.
Da er det ingen tvil om at hennes innsats hjemme gjør at han kan jobbe og tjene godt, mens hans manglende innsats hjemme tvinger henne til å ikke tjene godt. Bør det være sånn? Nei, men for disse er ofte alternativet (som da er å gå) enda verre. Dette tar utgangspunkt i at alle partnere er ok folk som går med på å skrive en avtale som gangner den andre. Alle partnere er ikke ok folk, dessverre.....

Men helt alvorlig; å få barn med folk som ikke vil skrive under på en avtale om et rettferdig oppgjør etter slik skjevfordeling er nå én ting. Å faktisk gå med på å jobbe gratis hjemme uten avtale er direkte ... tullete.

Floksa skrev:

Jeg er egentlig enig i dette, men jeg vet så inderlig vel at mange av mine venniner blir veldig sårbare med dette paradigmeskifte. Der han jobber 20/7, hun jobber redusert (ufrivillig)for å i det heletatt få Familien AS til å gå opp.
Da er det ingen tvil om at hennes innsats hjemme gjør at han kan jobbe og tjene godt, mens hans manglende innsats hjemme tvinger henne til å ikke tjene godt. Bør det være sånn? Nei, men for disse er ofte alternativet (som da er å gå) enda verre. Dette tar utgangspunkt i at alle partnere er ok folk som går med på å skrive en avtale som gangner den andre. Alle partnere er ikke ok folk, dessverre.....

Men kjære vene, det er da bare å gifte seg eller skrive en avtale for å sikre seg. Og hvis man er sammen med en partner som er så kjip at han, selv når forholdet er bra, ikke er villig til å ta enkle forhåndsregler for å sikre begges økonomi i tilfelle et samlivsbrudd, så er det da virkelig bare å komme seg unna fyren fort som bare f...

Og hvis man likevel velger å bli, så finnes det fortsatt en rekke grep man kan ta for å sikre seg. Man kan for eksempel sette av penger til investering i noe som partneren ikke har en eierandel i overhodet. Uansett hvordan man snur og vender på det, så er man selv ansvarlig for å sikre sin økonomiske fremtid, enten man gjør det ved ekteskap, samboerkontrakt, sikker jobb og god inntekt eller investering i egen eiendom. Man kan ikke sitte på hendene og forvente å bli forsørget, først av en mann og deretter av et Hyggelig og Velmendende Rettsvesen.

Jeg får litt frysninger av hvor nedlatende jeg oppfatter en del holdninger til hjemmearbeidende er. Spesielt i de tilfellene der nettopp den enes innsats som bakkemannskap har vært en klar forutsetning for den andres mulighet til å opparbeide seg formuen.

I mine øyne virker det urimelig og urettferdig å ikke ta hensyn til denne faktoren når man først skal prøve å påse en rettferdig fordeling.

Når det er sagt: Utregning av pensjonspoeng, konsekvenser av manglende samboeravtale osv. burde så absolutt inn i mattepensum i skolen.

Ang. det "å bare gifte seg", "å bare skrive samboeravtale" osv. så virker det som om man glemmer at er to som må samtykke til disse tingene. Det er ikke sikkert at det er "bare" å få den andre til å gjøre noe som helst et stykke inn i samlivet sammen. Spesielt ikke når den andre parten vinner stort på å la være. Derfor synes jeg retten bør kunne gå inn, når partene først er der og skal fordele rettferdig, og si noe om urimelighet og skjevfordeling. Eventuelt får kanskje den parten som vil stikke av med hele kaka ved et brudd sannsynliggjøre at h*n ville ha klart å opparbeide samme karriere, formue etc. uten partneren som "bakkemannskap" også.

Om jeg måtte forsørge en partner som ikke gadd jobbe fordi han ville være hjemme og kose seg, så kan man ta seg på at jeg ikke hadde signert noen avtale om at han skulle hatt med seg verdiene av mitt arbeid når han gikk i tillegg.

Får man ikke signatur på å dele selvom den ene er hjemme så får manta det som et hin om å klare økonomien sin selv. Og dermed få seg egen inntekt.

Men om jeg ville at han skulle gå hjemme så hadde jeg signert en avtale om det, kie.