Gift deg eller skriv samboeravtale

Floksa skrev:

At man stilles økonomisk til ansvar selv om noen faktisk bevisst har lurt deg.

Der var man ikke enige. Man gar lurt seg selv, man er ikke lurt av noen i større grad enn man har lurt seg selv.

smilefjes skrev:

Der var man ikke enige. Man gar lurt seg selv, man er ikke lurt av noen i større grad enn man har lurt seg selv.

JOda, man kunne brukt kondom. Og mannen kunne skrevet en samboeravtale, eller tvunget konemor ut i jobb.
Men det er helt klart mye lettere å ikke gjøre det, for da stikker man av med hele kaka mens konemor sitter igjen med sjegget i sin laserte postkasse.

Floksa skrev:

JOda, man kunne brukt kondom. Og mannen kunne skrevet en samboeravtale, eller tvunget konemor ut i jobb.
Men det er helt klart mye lettere å ikke gjøre det, for da stikker man av med hele kaka mens konemor sitter igjen med sjegget i sin laserte postkasse.

Eeeellller far sitter igjen med det store huset og lånet han ikke kan betjene som slett ikke dekkes opp av huset, og forbrukslånet han måtte ta ut til sin lille konemor og hennes fritidsinteresser og finanskrisa og renter på oppunder 10%, mens hun flakser videre i livet til andre og bedre blomster med sine egne sparepenger pent på bok.

m^2 skrev:

Eeeellller far sitter igjen med det store huset og lånet han ikke kan betjene som slett ikke dekkes opp av huset, og forbrukslånet han måtte ta ut til sin lille konemor og hennes fritidsinteresser og finanskrisa og renter på oppunder 10%, mens hun flakser videre i livet til andre og bedre blomster med sine egne sparepenger pent på bok.

Til info, forøvrig:

Samboere med felles barn har fra 1. juli 2009 rett til en arv etter hverandre på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G) . Pr. april 2009 utgjør 4 G kr 281 024. Denne arveretten følger direkte av loven. Man har altså rett til en arv på 4 G uten at dette er fastsatt i testament.

m^2 skrev:

Eeeellller far sitter igjen med det store huset og lånet han ikke kan betjene som slett ikke dekkes opp av huset, og forbrukslånet han måtte ta ut til sin lille konemor og hennes fritidsinteresser og finanskrisa og renter på oppunder 10%, mens hun flakser videre i livet til andre og bedre blomster med sine egne sparepenger pent på bok.

Men nå må du/dere jaggu gi dere. Det er INGEN i denne tråden som mener at dette ikke skal virke begge veier, slik at lille, late konemor må ta med seg sin del av gjelda hun er skyld at at tapre Mannemann måtte ta opp for å kjøpe domenet på muffinsbloggen hennes.

Kanskje man bare skal gjøre det ulovelig å dele adresse uten å ha en avtale som regulerer det økonomiske?
Det er ikke lov i noen andre sammenhenger å ha den type forhold (husleie/arbeidsinsats osv) uten at det reguleres og nekter den ene parten å skrive avtale er det statens "satser" som gjelder.
Om jeg feks leier ut et hus, men nekter å skrive kontrakt, er jeg fortsatt bundet av de plikter og rettigheter utleier er pålagt under husleieloven.
Om jeg tar inn en polakk og nekter å skrive arbeidsavtale, så gjør jeg noe ulovelig, selv om polakken gjerne vil jobbe uten kontrakt.

Hattifnatten skrev:

Nå er det slik Floksa at det å ta vare på egne barn ikke er regnet som arbeid vurdert i kroner og øre og takk og pris for det.

Jeg synes ikke det offentlige skal gripe mer inn i folks valg. Nå er det slik at man er sikret litt når man har felles barn, men det er først og fremst begrunnet i hensynet til barna, ikke i de voksne.

Å gjøre samboerskap forbudt kunne man sikkert fått Kristent Samlingsparti med på, men de fleste vil vel gjerne ha et samfunn hvor slikt skal være lov. Det er ålreit å ha lov til å ta valg, men skal man ha lov til å ta valg er det også mulig å gjøre dumme valg.

Plutselig så demret det for meg hva kie mente med stråmannsargumentasjon.



Utover det vil jeg svært gjerne kunne ansette polakken vår uten at det offentlige blandet seg. Jatakk til at voksene folk kan få velge selv uten at noen skal blande seg....
Og joda, å ta vare på egene barn har en viss økonomisk verdi (bla får man omsorgspoeng) og særlig om det gjøres for at den andre skal kunne jobbe 24/7. For da måtte man evt betalt noen for å ta sin del i huset. Summen av hva huslholdningen krever av jobb er konstant. Leier man inn noen for å vaske skal dette gjøres med full avtale, lønn, skatt og trygderettigheter. Intet mindre bør den partner som må gjøre en annes jobb kunne forlange!

Floksa skrev:

Men nå må du/dere jaggu gi dere. Det er INGEN i denne tråden som mener at dette ikke skal virke begge veier, slik at lille, late konemor må ta med seg sin del av gjelda hun er skyld at at tapre Mannemann måtte ta opp for å kjøpe domenet på muffinsbloggen hennes.

Det var jo et direkte svar på det du skrev da... med omtrent samme innhold.

Egentlig bare for å påpeke at det kan slå begge veier, i alle mulige variasjoner av hvem som er karrierejegeren og hvem som er hjemme og "tutler med sitt" (JA, satt på spissen).

Det er beviselig ikke nødvendig å være hjemmeværende for å kunne ha eneomsorg for barn og hus, så kan vi ikke slutte å bruke det som argument i diskusjonen? Det er fullt mulig å ha en ektefelle som jobber hele døgnet, selv ha (mer eller mindre) full jobb, og fortsatt ha unger som blir godt ivaretatt.

Floksa skrev:

Leier man inn noen for å vaske skal dette gjøres med full avtale, lønn, skatt og trygderettigheter. Intet mindre bør den partner som må gjøre en annes jobb kunne forlange!

Nettopp!! Det er jo NETTOPP det som er poenget!!

Men "selv" polakker og hushjelper og hvahardu tar svarte jobber, krever ikke kontrakt og hvit lønn, og ender opp uten rettigheter om det skulle skje noe. Eller huseieren ender opp med feil farge på sørveggen, dårlig baderomsarbeide og påfølgende skade, eller rundstjelt av hushjelpen som fordunstet i det øyeblikket tv-en var stjælt.

Dumt valg. Papirløst samboerskap blir litt samme greia.

Teofelia skrev:

Det er beviselig ikke nødvendig å være hjemmeværende for å kunne ha eneomsorg for barn og hus, så kan vi ikke slutte å bruke det som argument i diskusjonen? Det er fullt mulig å ha en ektefelle som jobber hele døgnet, selv ha (mer eller mindre) full jobb, og fortsatt ha unger som blir godt ivaretatt.

Det er vel ikke helt sant? Da ville vel ikke aleneforsørgere hatt krav på ekstra stønader, i det heletatt? Men årsaken til at man har disse ekstra stønadene er vel at det ikke er enkeltpenkelt å være alene omomsorgen for barn? Noe mange med total fraværende ex kan bekrefte?

Men utover det kjenner jeg at jeg er villig til å snu i denne saken altså.
Jeg vil svært gjerne kunne ha en polakk jobbende her, helt på mine vilkår, så lenge vi er enige, som voksne mennesker.
Ulempen er at jeg faktisk gjør noe straffbart om jeg gjør det sånn....

m^2 skrev:

Nettopp!! Det er jo NETTOPP det som er poenget!!

Men "selv" polakker og hushjelper og hvahardu tar svarte jobber, krever ikke kontrakt og hvit lønn, og ender opp uten rettigheter om det skulle skje noe. Eller huseieren ender opp med feil farge på sørveggen, dårlig baderomsarbeide og påfølgende skade, eller rundstjelt av hushjelpen som fordunstet i det øyeblikket tv-en var stjælt.

Dumt valg. Papirløst samboerskap blir litt samme greia.

Det er vel ikke helt rett? Man blir straffet både for å bruke svart arbeidskraft og for å jobbe svart.

Floksa skrev:

Det er vel ikke helt rett? Man blir straffet både for å bruke svart arbeidskraft og for å jobbe svart.

Jada, joda. Men det risikerer man jo på sett og vis for å ikke ha noen samboeravtale også da.... (men mer indirekte selvsagt)

Floksa skrev:

Det er vel ikke helt rett? Man blir straffet både for å bruke svart arbeidskraft og for å jobbe svart.

Mens man ikke blir straffet for å bo sammen med noen uten å ha kontrakter som regulerer samivet. Det er flere tiår siden det ble tillatt å bo sammen uten å være gift, og jeg synes faktisk det er ganske viktig at det skal være lov til å bo sammen uten lovregulering dersom det er det man vil.

Det du argumenterer for, er jo at hvis man bor sammen uten å ha skrevet kontrakt eller giftet seg, så skal man likevel ha forørgerplikt for hverandre - det vil si at du ser ut til å mene at det ikke skal være mulighet til å bo sammen uten lovregulering. Det er dette flere kaller for "tvangsgifting" - det å pålegge folk lovregulering av samlivet sitt selv om de ikke selv har bedt om dette.

Maverick skrev:

Jeg lar meg forundre over at man mener at å følge opp egne barn og stelle hus man får bo i gratis og lage mat noen andre betaler og vaske klær som andre betaler skal bidra så himla mye til karrierebygging for den andre.

Vel, du må gjerne la deg forundre, men i vårt tilfelle er det jo ikke akkurat noen tvil om at det at jeg har gått med på å flytte til er sted hvor jeg ikke har anledning til å jobbe faktisk bidrar ganske kraftig til karriereoppbyggingen til han jeg deler avis med. Men det er jo våre penger som brukes for å bygge denne karrieren. Helsigvis kan jeg jo bruke tiden på studere og sånn sett legge grunnlaget for egen karriere (iom at ungene er på skolen).

Vi har ordnet oss slik fordi det passer oss best. Vi har tester ut to stk i full jobb og to barn og det fungerte særdeles dårlig for oss. Man trenger ikke å gå på stas og bake muffins fordi om man ikke er i jobb. Og vi er velsignet enige om at det at hans jobb prioriteres nå er positivt for oss på alle måter, siden den gir oss en økonomisk frihet vi bare kunne drømt om hvis vi begge skulle hatt A4-jobber.

Erfaring har vist at jeg takler særdeles dårlig å ha 100% stilling og en mann som reiser mye i sin jobb. Jeg blir ualminnelig gretten av det. Der hang meget sannsynlig sammen med at jeg ikke likte jobben min. Nå er jeg i stedet fulltidsstudent = realiserer en drøm, jeg har vaskehjelp og jeg har barnevakt som stiller opp ved behov når mannen er ute og reiser.

Barna vokser til, og når jeg er ferdigstudert har vi råd til at jeg starter for meg selv. Og om noen år har jeg nok en jobb jeg brenner like mye for som mannen brenner for sin.

Jeg synes vi er fantstisk heldige som kan legge opp livet vårt slik vi gjør nå. Og jeg er 100% økonomisk uavhengig av mannen, all den tid jeg har økonomisk ryggrad til å klare meg om vi går hver vår vei, i tillegg til at jeg har både en mastergrad og jobberfaring. Jeg føler meg ikke så mye som litt undertrygt eller forsørget.

MEN. Jeg ser at vi er i en særstilling, og at veldig mange er i en situasjon hvor de vil gå på en smell uten sidestykke om ekteskapet ryker. Fordi de har satt livet sitt på vent mens mannen lever sitt. Og jeg forstår ikke at de våger.

Jeg hadde aldri gjort det jeg gjorde om det ikke var fordi jeg får noe utav det selv, og det er ikke å gå på stas, virkelig ikke. Jeg har venninner her som ser det på som sin rolle å holde huset på G "fordi de jo bare er hjemme". Jeg er ikke "bare hjemme", og den ene gangen mannen prøvde seg på at det bar rotete hjemme fikk han beskjed om at han kunne rydde selv om han var misfornøyd med noe. Jeg er ikke husholderske, jeg er student. Jeg hadde ALDRI sagt opp jobben min og flyttet hit om det var meningen at jeg skulle være husmor. Jeg gjør helt klart mer hjemme enn ham, husarbeidsmessig, det koster ikke så mange kalorier å sette på en oppvaskmaskin eller legge sammen noen klær når jeg trenger en pause fra studiene. Men ungene deles ganske så likt, både mhs til lekser og lek og legging.

Jeg er stor tilhenger av at kvinner skal være selvstendige, jeg har hatt en del samtaler med venninner her som er hjemmeværende og i en veldig sårbar situasjon om mannen skulle falle fra. Men jeg synes ikke det er verdens undergang om man velger utradisjonelt så lenge man ver hva man gjør og har den økonomiske sikkerheten i bunn som gjør at man ikke står på bar bakke om partneren dør eller man går fra hverandre. Man må ha utdannelse, man må ha jobberfaring, man må ha bein i nesen og vite hva man vil. Og man skal IKKE basere seg på at rettsvesenet skal sørge for at man blir forsørget.

Snakket jeg meg bort nå?

Poenget mit er at jeg blit litt gretten av at det antydes at man nødvendigvis er brødteit om man velger å gjøre noe annet enn å jobbe 100%, og at det bare er partnerens karriere man da bygger opp. I mange tilfeller vil det nok være slik. I andre tilfeller er det en invistering i egen framtid, og man er alldeles ikke bare en som "vasker klær andre har betalt for". Vi begynte med to tomme hender, og det er penger vi begge har vært med på å tjene som nå sørger for at vi kan ta de valgene vi har tatt mht hvordan vi lever livet vårt.

:liker ikke å bli fremstilt som en som har ofrer seg for mannens karriere: