Spin-off fra "leke med" - hvilke gamle filmer vil du se med barna dine etter hvert?

Og det med Knausgård er interessant. For jeg mener at folk som ikke har lest ham, ikke kan uttale seg om litteraturen hans. Men de kan utmerket godt uttale seg (og ha en like gyldig mening som meg) om konseptet. (Men innimellom blir det litt sammenblandet)

Ja, det er litt kjedelig å diskutere Knausgård med folk som mener veldig mye om bøkene uten å ha lest dem (og tror at de stort sett bare handler om å sverte folk og skylle grønnsaker).

Jeg har bare sett en brøkdel av filmene dere nevner. Verken StarWars, Ringenes herre, Titanic, Indiana Jones og så videre. Jeg er skikkelig sær på hva jeg ser når det kommer til film.

Jeg kjenner ganske mange av sitatene allikevel, men ikke fra filmen/boka. Det er jo en god del man plukker opp på andre måter også.

him skrev:

Mitt poeng var at man faktisk kan skjønne referansene uten å ha sett filmen.
Jeg (og barna) ser også en del eldre filmer (og leser eldre bøker), men det er jo akkurat som du sier, fordi jeg har en personlig interesse i det. Ikke fordi at jeg mener at det er et "must"
Da har jeg uttrykt meg dårlig. Jeg mener at det å skjønne referansene er viktige, men jeg mener at man ikke trenger å lese boken eller se filmen for å gjøre det. (Et typisk eksempel er jo Bibelen og kristendommen som gjennomsyrer vår kultur.)

Jeg mener heller ikke at man må ha lest/sett noe for å skjønne referansen. Men det er ikke det samme som å si at vår generasjons storhetsfilmer ikke vil være interessante/relevante/referansegrunnlag for den oppvoksende slekt, slik jeg oppfattet at du mente. Jeg mener absolutt at det finnes filmer med et klassikerstempel som det er greit å ha fått med seg, også blant våre ungdomsfilmer. Hvor mye et must det er, kommer jo helt an på miljø og interesse.

Tallulah skrev:

Jeg tror ikke alle filmer vi likte i oppveksten vil bli like vikttige referansegrunnlag for våre barn som for oss, men noen tror jeg absolutt vil skille seg ut. Jeg syns jo det er kjekt å ha referanser som "Frankly my dear, I don't give a damn" "You're not in Kansas anymore" "Play it again, Sam" (selv om den ikke er helt korrekt), Rosebud, selv om det er fra filmer lenge før jeg ble født. Siden jeg er opptatt av popkultur så syns jeg det er endel filmer som står på "allmennoppdragelses-lista".

Veldig enig.

Dessuten synes jeg noe av hovedpoenget med å ha barn (eller i alle fall hovedgleden) er å dele og formidle ting som jeg setter pris på selv. Og siden film og annen populærkultur er veldig viktig for meg, synes jeg det er et kjempepoeng å formidle slike ting til sønnen min. Både for gleden av selve opplevelsen, og for gleden over å ha en felles referanseramme.

(I går, for eksempel, demonstrerte BM en reklame for den nye, stemmestyrte "Siri"-appen på iPhone 4S. En av replikkutvekslingene gikk som følger:
Mannen: "How much would would a woodchuck chuck if a woodchuck could chuck wood?"
Siri: "That depends if you are talking about African or European wood."

- og det var veldig morsomt at vi alle tre kunne le like høyt av den. )

Tallulah skrev:

Men det er ikke det samme som å si at vår generasjons storhetsfilmer ikke vil være interessante/relevante/referansegrunnlag for den oppvoksende slekt, slik jeg oppfattet at du mente.

Nei, men jeg mener at det kan være det, men jeg mener også at det er denne tidens filmer som vil danne det store felles referansegrunnlaget for denne generasjonen.

At man selv velger å se filmer sammen med barna sine vil jo - etter min mening - være av personlige grunner, ikke samfunnsmessige grunner. (Jeg har på følelsen av at det er nå jeg skal si: "Inne i hodet mitt er dette helt krystallklart!" - får en følelse av at det som kommer ut på skjermen er litt mer grumsete. )

Altså, samfunnsmessig så er det vel ikke noe viktig. Men jeg tror det vil gi dem glede, både der og da, og senere, både i den familien de er dømt til å leve med, humor og alt, og i verden ellers.

Polyanna skrev:

Altså, samfunnsmessig så er det vel ikke noe viktig. Men jeg tror det vil gi dem glede, både der og da, og senere, både i den familien de er dømt til å leve med, humor og alt, og i verden ellers.

Ja, men det gjelder jo alt. Det er jo på samme måte som jeg viderefører enkelte juletradisjoner, forkaster andre, at vi går på teaterforestillinger med barna, ser filmer sammen, går på ski etc Enkelte av disse tingene mener jeg faktisk er reellt sett viktige, feks å kunne svømme. Noen av disse tingene mener jeg er allmennkunnskap i vår kultur, feks å gå på ski, kunne en del bibelhistorie og en del ting er bare fint i vår famile feks lese tegneserier.

Jeg fikk bare på følelsen av at mange her mente at en del filmer tilhørte allmennkunnskap, altså noe man bør beherske for å passe inn i kulturen. Jeg tenker litt slik når jeg leser ditt innlegg, for du sier jo "og i verden ellers", det er jo slikt man trenger kulturell kompetanse til. (Du skulle ha sett ansiktet mitt da vi leide bil i Perth, Australia og det sto "No birds!" på bilen. Den tog eg ikkje i det hele tatt. Men jeg fikk den forklart, birds er jenter da og poenget var at dette var et bilutleiefirma som ikke brukte jenter i bikini i reklamen. Samme som vår Rema1000 reklame - "bare lave priser". Men du må ha inne en del kulturelle referanser, som feks at jenter kalles "birds". Jeg har hørt om chicks, men det er kanskje amerikansk? )

Ja, men noen ting er "livsviktige" (svømming), noen ting "nødvendige for å jobbe og fungere" (lesing og regning) noen ting "viktige for ikke å virke (være...) helt teit" ("Abraham er en mann i bibelhistorien og Koranen. Han fikk barn som hauggammal og ville drepe sønnen sin fordi Gud sa det") og noen ting gjør livet bedre, morsommere og mer interessant (å forstå referanser).

Polyanna skrev:

Ja, men noen ting er "livsviktige" (svømming), noen ting "nødvendige for å jobbe og fungere" (lesing og regning) noen ting "viktige for ikke å virke (være...) helt teit" ("Abraham er en mann i bibelhistorien og Koranen. Han fikk barn som hauggammal og ville drepe sønnen sin fordi Gud sa det") og noen ting gjør livet bedre, morsommere og mer interessant (å forstå referanser).

Hmmm ... Jeg mener jo at ting som gjør livet bedre, morsommere og mer interessant er veldig individuelt og kulturbestemt (Noen mener jo til og med at det som gjør livet morsommere og mer interessant er fotball ). I denne diskusjonen får jeg inntrykk av at det er "opplest og vedtatt" at det er viktig å se enkelte filmer sammen, for å kunne forstå referanser man vil møte senere i livet.

Jeg tror feks at i enkelte miljøer vil det være mye viktigere å være på monstertruckshow hvert år enn å se diverse eldre filmer. Og for å passe inn i "sin" generasjon, tror jeg som sagt at det er de filmene og bøkene som er aktuelle nå.

him skrev:

Nei, men jeg mener at det kan være det, men jeg mener også at det er denne tidens filmer som vil danne det store felles referansegrunnlaget for denne generasjonen.

Selvfølgelig, det er nok heller ingen uenige i. Jeg fikk inntrykk av at du mente at den oppvoksende generasjonen ikke ville ha noe som helst nytte eller interesse av et referansegrunnlag fra eldre filmer, og det er jeg da altså uenig i. På samme måte som jeg selvfølgelig har det største referansegrunnlaget fra filmer fra min samtid, men også noe fra tidligere filmer som fremstår som klassikere.

him skrev:

Hmmm ... Jeg mener jo at ting som gjør livet bedre, morsommere og mer interessant er veldig individuelt og kulturbestemt (Noen mener jo til og med at det som gjør livet morsommere og mer interessant er fotball ). I denne diskusjonen får jeg inntrykk av at det er "opplest og vedtatt" at det er viktig å se enkelte filmer sammen, for å kunne forstå referanser man vil møte senere i livet.

Tja, litt begge deler. Jeg har for eksempel vokst opp uten TV, og merker at jeg mangler ganske mange referanser til barne-tv og humorprogrammer fra søtti- og tidlig åttitall som gir meg en bitteliten sosial funksjonshemming. På samme måte som en fransk venninne en gang i frustrasjon utbrøt "hvem er egentlig disse Karius og Baktus som alle snakker om!?".

Jeg personlig syns jo kultur er viktig, og sønnen min vokser jo derfor opp i et hjem med stadige referanser til musikk og kultur, og vi har jo mange venner med samme type interesse. Da mener jeg at det hadde vært hemmende for ham å ikke få disse referansene forklart og referert, og det er en del av allmenndannelsen i vårt miljø å lære om disse tingene.

Tallulah skrev:

Tja, litt begge deler. Jeg har for eksempel vokst opp uten TV, og merker at jeg mangler ganske mange referanser til barne-tv og humorprogrammer fra søtti- og tidlig åttitall som gir meg en bitteliten sosial funksjonshemming. På samme måte som en fransk venninne en gang i frustrasjon utbrøt "hvem er egentlig disse Karius og Baktus som alle snakker om!?".

Ja, jeg skjønner det. Men det du sier her er jo det jeg har prøvd å si i hele diskusjonen. Det er filmene og bøkene som er nå som vil være viktig for barna vår. Ikke våre bøker og filmer (eller andre ting) fra vår tid. Eller har du følt at du mangler referanser til film fra foreldrene dine sin generasjon?

Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan være kjempekoselig å se filmer sammen, og klart det betyr mye å ha felles referanser innad i familien (det er jo derfor vi "må" gjøre slik og slik i julen etc). Jeg og søstersen synes det var kjempekos å se en episode av "How the west was won", svigerbroren min var ikke i ekstase for å si det slik. Men dette er en del av barndommen til meg og søsteren min, vi så den sammen hele familien. 🙂

him skrev:

Ja, jeg skjønner det. Men det du sier her er jo det jeg har prøvd å si i hele diskusjonen. Det er filmene og bøkene som er nå som vil være viktig for barna vår. Ikke våre bøker og filmer (eller andre ting) fra vår tid.

Nei, det er ikke det jeg sier. Jeg sier at selvsagt er dette viktigst, men noen eldre filmer vil fremdeles være aktuelle også.

him skrev:

Eller har du følt at du mangler referanser til film fra foreldrene dine sin generasjon?

Nei, men det er jo i hovedsak fordi faren min har vist meg referansefilmene fra hans generasjon når det har kommet opp. 🙂 Eller jeg har oppdaget dem selv gjennom en enorm fascinasjon for mote fra svunne tider. Da jeg vokste opp pleide NRK å vise gamle svarthvitt-filmer som matine på søndager, og disse elsket jeg. Både på grunn av estetikken, og fordi vi ikke hadde tv hos mamma, og dermed slukte jeg alt mens jeg var hos pappa. Gjennom disse matineene ble jeg presentert for Singing in the Rain, All About Eve og Lost Horizon blant annet, og dette er filmer det refereres mye til i både nyere film og litteratur.

Jeg syns også det er greit å vite bakgrunnen for "Soylent Green is people!"

Eller som en amerikansk venninne sa til meg da eksen prøvde å manipulere: "He's gaslighting you!"

allium skrev:

Eller som en amerikansk venninne sa til meg da eksen prøvde å manipulere: "He's gaslighting you!"

Ja, det har jo faktisk blitt et utrykk!

Jeg skjønner ikke halvparten av uttrykkene dere kommer med. Selv om jeg har sett en film, kan jeg fint være den som ikke skjønner det når det refereres til aktuell film. Jeg får det bare ikke med meg. Jeg er kanskje bare litt mindre film-intelligent. Kan være smart på andre måter, jeg.