Spin-off fra "leke med" - hvilke gamle filmer vil du se med barna dine etter hvert?

Tjorven skrev:

Ja, når de er 6 år ber de tynt om å få "Sex and the city - the movie" isteden; hvis de er av den rette sorten. Ble du oppmuntret nå?

Og hvor i alle dager kom de i utgangspunktet på at det var en film de kunne forvente å få se?

Herregud, Tjorven! Beklager, men det er så fornøyelig at du har fått en så til de grader jålete og ja, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men hun er "for seg", snuppe! Hvor i all verden TAR hun det fra?


Him: E.T. referer det da fortsatt til. Jeg har i hvert fall flere ganger sittet og grumlet over at "argh! Dette skjønner de jo ikke når de ikke har sett E.T.!", helt vanlige tv-programmer og filmer.

Brødrene løvehjerte er ikke nevnt enda

Jeg synes film er skrekkelig kjedelig selv, så jeg må bare innrømme at jeg ikke har noen sånne "musts". Jeg tenker det får komme med interesse. Selv har jeg en haug "må se" filmer jeg ikke har sett, og det går ganske greit med meg likevel.

Polyanna skrev:

Him: E.T. referer det da fortsatt til. Jeg har i hvert fall flere ganger sittet og grumlet over at "argh! Dette skjønner de jo ikke når de ikke har sett E.T.!", helt vanlige tv-programmer og filmer.

Ja, jeg ser masse referanser overalt til gamle filmer, men ikke i ting som henvender seg til 10 åringen min. Vet ikke helt om jeg greier å forklare hva jeg mener. Vi ser gamle ting sammen med ungene: Mary Poppins og Huset på prærien, men det er bare fordi jeg (=pådriveren) synes det er gøy.

Den artikkelen jeg leste om dette sto i siste Aftenposten Innsikt. Den er ikke på nett dessverre.

Polyanna skrev:

Herregud, Tjorven! Beklager, men det er så fornøyelig at du har fått en så til de grader jålete og ja, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men hun er "for seg", snuppe! Hvor i all verden TAR hun det fra?

Det er i hvert fall ikke meg. Jeg vokste opp i en sminke- og veskebutikk og brukte overhodet ikke sminke før jeg var 19. Ikke er jeg interessert i shopping heller.

Dog skal det sies at "Sex and the city" er av mine guilty pleasures, men jeg har jo aldri sett på det mens ungene har vært våkne.

Enig med him i at man muligens overdriver verdien av å skjønen referansene til gamle ( kanskje bare passe gode) filmer. Når våre barn blir voksne, vil referansene vise til gode filmet fra deres oppvekst - ikke i noe særlig grad våre barne og tenåringsfilmer.

Ikke synes jeg det er sjokkerende om ikke andre voksne respondere på quotes fra kjente filmer heller. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er viktig å være på nett med populærkulturen, men det er ikke blodig alvor heller, liksom.

Om jeg setter på filmer fra egen oppvekst til barna, så er det fordi jeg håper de vil ha glede av det - ikke for at de skal være på nett når andre refererer til dem.

Jeg er veldig lei meg for at guttene kjeder seg ( ) når de ser "The Snowman". Makan! Men det er selvfølgelig sånn det nå være - hver tid, sin populærkultur. Også finnes det enkelte filmer som har appell over flere generasjoner, men det er strengt tatt unntakene.

Zoë skrev:

Enig med him i at man muligens overdriver verdien av å skjønen referansene til gamle ( kanskje bare passe gode) filmer. Når våre barn blir voksne, vil referansepunktene vise til gode filmet fra deres oppvekst - ikke i noe særlig grad våre barne og tenåringsfilmer.

Jeg tror ikke alle filmer vi likte i oppveksten vil bli like vikttige referansegrunnlag for våre barn som for oss, men noen tror jeg absolutt vil skille seg ut. Jeg syns jo det er kjekt å ha referanser som "Frankly my dear, I don't give a damn" "You're not in Kansas anymore" "Play it again, Sam" (selv om den ikke er helt korrekt), Rosebud, selv om det er fra filmer lenge før jeg ble født. Siden jeg er opptatt av popkultur så syns jeg det er endel filmer som står på "allmennoppdragelses-lista".

Jeg er sikkert farget av at jeg er langt mer opptatt av bøker enn filmer. Så jeg synes det er et must å ha lest barneklassikerne for barna. Men det er det sikkert ikke alle som er enig med meg i.

Jeg siler der også, da - Knerten har vi lest, men bøkene om Aurora har vi hoppet over, for de er så tidstypiske (stor oppstandelse over en pappa som triller barnevogn etc.) at jeg ikke tenker at de er like relevante og tidløse som andre Vestly-bøker.

Zoë skrev:

Jeg er sikkert farget av at jeg er langt mer opptatt av bøker enn filmer. Så jeg synes det er et must å ha lest barneklassikerne for barna. Men det er det sikkert ikke alle som er enig med meg i.

Ikke sant, jeg er ikke like opptatt av bøker, og syns mange av våre klassikere ikke holder mål lengre. Det gjelder selvsagt filmer også, men de tar jo mye kortere tid å se.

Zoë skrev:

Det betyr ikke at jeg ikke synes det er viktig å være på nett med populærkulturen, men det er ikke blodig alvor heller, liksom.

Altså, jeg mente ikke "must" som i "blodig alvor", altså. Det er ikke som svømmeferdigheter, liksom, som faktisk ER blodig alvor. Mer "must" som i "å, det ER jo veldig fint hvis de skjønner det og det". Og så handler det selvsagt om at de skal forstå MINE referanser, like mye som at de skal forstå referanser i filmer. 😛 Det gir meg mye større spillerom i humor og analogier, syns jeg.

Polyanna skrev:

Og så handler det selvsagt om at de skal forstå MINE referanser, like mye som at de skal forstå referanser i filmer. 😛 Det gir meg mye større spillerom i humor og analogier, syns jeg.

Absolutt! Jeg digger sånt selv - så det kjenner jeg meg godt igjen i.

Dette er jo hele grunnstammen i serien "Gilmore Girls", som sikkert noen har gått glipp av fordi man av avkrevet den som sukkersøt og overflatisk; referanser til populærkultur er en rød tråd gjennom hele serien (og forholdet mellom mor og datter) og det er vanvittig bra og underholdende.

Gilmore Girls er jo fantastisk! Det var helt forferdelig å se på den med en venninne som ikke tok referansene.

Pleasantville, Spiderman og Truman Show er forresten blant "storebrorfilmene" fra nittitallet som snart-tiåringen har fått se. For min del så er det ikke sånn at barna MÅ se alle filmer som jeg har likt, de kan selvfølgelig velge sine egne og ser jo nye filmer som kommer. Men det er alltid hyggelig å dele filmopplevelsen, og dra noen linjer tilbake til en mer eller mindre fjern fortid.

Zoë skrev:

Jeg er sikkert farget av at jeg er langt mer opptatt av bøker enn filmer. Så jeg synes det er et must å ha lest barneklassikerne for barna.

Jeg er veldig glad i å lese. Litteratur er vel det jeg har vært mest opptatt av lengst, og jeg opplever ikke at det er slik at "alle" voksne har lest "alle" klassikerene. For all del, jeg har ikke lest alle selv. Det er ikke før i år feks jeg har lest Hemingway, og hva skal jeg si? Nå som jeg har lest ham, så føles det som det ikke går an å være et helt menneske uten å lest noe av ham. (Men realisten i meg vet at jeg levde helt fint i 38 først, så det er jo bare følesespjatt, og det å komme med følelsespjatt i samme innlegg som jeg snakker om Hemingway! Shame on me!)

Ja, ja. Langt innlegg for å si at jeg synes bøker er akkurat likedan som film. Det er fint å kjenne til de (vil forresten anbefale denne boken:

Som omhandler akkurat dette. Referansene i vår kultur som er knyttet opp mot litteratur og hvordan man bør ha en forståelse for referansene uten at man nødvendigvis trenger å ha lest bøkene hvor referansene har oppstått.

Jeg ser at "We're not in Kansas anymore" blir nevnt som eksempel, men jeg har ingen problemer med å forklare mine barn hva sitatet betyr og hvorfor (de har dog begge lest boken så de kjenner eksemplet.) Jeg har feks heller ikke sett filmen, men jeg kjenner senarioet, og så feks med det samme at det var en typo tidligere i tråden (noen som sa "You're not in ...") og grunnen til at jeg så det var at jeg vet at dette er det som Dorothy sa til hunden (og da regner jeg med hun innkluderte seg selv). (Men det er faktisk en sang som går på en vri på dette ser jeg på google, og den heter "You're not in Kansas anymore", så mulig jeg misforsto hva det var en referanse til.)

him skrev:

Jeg har feks heller ikke sett filmen, men jeg kjenner senarioet, og så feks med det samme at det var en typo tidligere i tråden (noen som sa "You're not in ...") og grunnen til at jeg så det var at jeg vet at dette er det som Dorothy sa til hunden (og da regner jeg med hun innkluderte seg selv). (Men det er faktisk en sang som går på en vri på dette ser jeg på google, og den heter "You're not in Kansas anymore", så mulig jeg misforsto hva det var en referanse til.)

The korrekte sitatet er "I've got a feeling we're not in Kansas anymore, Toto". Av dette har ulike utrykk blitt avledet, som f,eks. "You're not in Kansas anymore", som jeg nevnte. Det var ikke ment som et sitat. Og slevsagt kan man både vite om, og bruke, disse utrykkene uten å ha sett filmen. Personlig syns jeg det er interessant å få et større referansegrunnlag rundt slike ting, og ser derfor filmene. Og det at man får slike referanser inn i dagligtale mener jeg fremdeles er et argument for at noen klassikere er relevante for senere generasjoner også. Selv om du ikke gjør det. 😉

"You're not in Kansas anymore" kan være nyttig for meg siden sønnen min var utvekslingsstudent der i fjor.

Tallulah skrev:

The korrekte sitatet er "I've got a feeling we're not in Kansas anymore, Toto". Av dette har ulike utrykk blitt avledet, som f,eks. "You're not in Kansas anymore", som jeg nevnte. Det var ikke ment som et sitat.

Ah, beklager. Jeg leste nok litt fort, og tok det som et sitat.

Tallulah skrev:

Og slevsagt kan man både vite om, og bruke, disse utrykkene uten å ha sett filmen.

Mitt poeng var at man faktisk kan skjønne referansene uten å ha sett filmen.

Tallulah skrev:

Personlig syns jeg det er interessant å få et større referansegrunnlag rundt slike ting, og ser derfor filmene.

Jeg (og barna) ser også en del eldre filmer (og leser eldre bøker), men det er jo akkurat som du sier, fordi jeg har en personlig interesse i det. Ikke fordi at jeg mener at det er et "must"

Tallulah skrev:

Og det at man får slike referanser inn i dagligtale mener jeg fremdeles er et argument for at noen klassikere er relevante for senere generasjoner også. Selv om du ikke gjør det. 😉

Da har jeg uttrykt meg dårlig. Jeg mener at det å skjønne referansene er viktige, men jeg mener at man ikke trenger å lese boken eller se filmen for å gjøre det. (Et typisk eksempel er jo Bibelen og kristendommen som gjennomsyrer vår kultur.)

Jeg syns science fiction stort sett er utrolig kjedelig og uinteressant, og har f.eks. ikke sett en eneste Star Wars film. Likevel har jeg jo fått med meg endel av referansene og kjenner deler av innholdet. Jeg mangler selvfølgelig svært mange detaljer i forhold til folk som har sett filmene / har spesiell interesse for dem, men det lever jeg godt med altså. 🙂

Filifjonka skrev:

Jeg syns science fiction stort sett er utrolig kjedelig og uinteressant, og har f.eks. ikke sett en eneste Star Wars film. Likevel har jeg jo fått med meg endel av referansene og kjenner deler av innholdet. Jeg mangler selvfølgelig svært mange detaljer i forhold til folk som har sett filmene / har spesiell interesse for dem, men det lever jeg godt med altså. 🙂

Ja, det er akkurat det jeg mener.

(Men det er rart med det når man selv elsker noe. Jeg feks må regelrett holde meg i skinnet for å ikke bli Knausgård-misjonær. Men jeg nekter å tro at noen i Norge - helt uavhengig av om de har lest han eller ikke - ikke vil skjønne referanser til ham. Og det at folk mener at tegneserier er for barn. Jeg går opp i skingrestemme med en gang. Men man kan - under tvil - leve et fullverdig liv uten å lese tegneserier. Jeg må bare innrømme det.)