Er du morgengretten?

Ja jeg er morgengretten, men som regel holder jeg det for meg selv. Men setter pris på at ingen voksne snakker til meg før jeg er ute av døren hjemme. Barna har jeg en engels tålmodighet med som regel. Ikke mer enn ellers på døgnet hvert fall. Lucifer-mannen kan erte på seg gråstein uansett hvilken tid på døgnet det er, han synes det er morsomt, da. DET SYNES IKKE JEG PÅ MORGENEN!

Palmen skrev:

Jeg tror jeg er veldig morgengretten, for jeg så for meg at det var morgen, og ble irritert på at det ikke er en flervalgspoll.

Enig. Jeg kunne sikert kryssa av for minst 3 grettenkryss.. (slitsomt, men jeg er dessverre født sånn)

Jeg har så definitivt kortere lunte enn ellers.

Men tidligere var jeg ekstremt morgengretten, det har visst roet seg etter jeg fikk barn 😛

De som kjenner meg vet at det er best å snakke minst mulig til meg på morgenen, men jeg tror egentlig jeg har blitt bedre med åra. For noen år siden delte jeg leilighet i Oslo med ei venninne. Vi gikk på samme skole, men ikke i samme klasse. Vi sto opp samtidig, spiste frokost sammen og gikk sammen til skolen. Veldig ofte var hadet da vi skiltes på skolen det eneste vi "snakket" sammen på morgenen. Dette i følge min venninne. Hun turte ikke snakke med meg, sier hun. Jeg mener at det er litt vel overdrevet, men noe sant er det vel i det.

Jeg er ofte trøtt først, men jeg blir veldig fort blid og er klar for en ny dag. I helgen kan det ta noe lenger tid før jeg mildnes enn i ukedagene, idag var jeg litt småsur fra ti på seks til kvart over seks, men så tok det seg opp.

Jeg tar alt i verste mening før kl. 7.30 - da begynner jeg å våkne til liv. 😮
Det er nemlig tidspunktet når jeg og ungene har kommet oss ut av huset og sitter i bilen, og jeg skjønner at det er realistisk å tro at dagen kommer til å forløpe som den pleier.

"Morsomhetene" til gubben kl. 6.40 kan jeg styre meg veldig for - er ikke drømmehustru på det tidspunktet...