Hva synes dere om navnesminke?

Jeg har selv en stum h i mitt navn (Therese), men det er nå den vanligste skrivemåten av navnet. Da mine foreldre skulle døpe meg fikk de streng beskjed av presten at de kunne sikke skrive nanvet uten h, da måtte det være Teresa. (de hadde nå allerede tenkt å skrive det med h da, men...)

som en kuriositet har je aldri møtt noen som heter Terese, men da jeg vokste opp var alle ballonger, klistremerker, penner etc med navn på, "Terese". Kjiiiiipt.

Min sønn har et traust navn uten en eneste form for sminke. Eller... jo, forresten, vi uttaler strengt tatt ikke den d'en på slutten da. Ikke at det hjelper, legen på helsestasjonen trodde jeg sa at barnet mitt het Halal? (Jeg sa da virkelig at han heter Harald... "det samme som kongen!" sa jeg til slutt for at legen skulle fatte det... (og ja, både jeg og legen er etnisk norske))

Jeg har ofte lurt på hvorfor noen har navn som Arne Leif. Det er jo mye lettere å si Leif Arne. Og et er lettere å si Dag Tore, enn Tore Dag.

Det bor en som heter Kåre Jan også her. Hvorfor ikke Jan Kåre.

Jeg prøver å tenke at det må være oppkalling. Men fryktelig tungvindt å bruke begge navn i slike tilfeller. Og det var vel helst før i tiden at slike navn ble brukt.

Jeg må vel si "ja", siden vi har en Mathias. Vi prøvde oss på Mattias, men for meg blir uttalen annerledes da. Med trykk på de to t'ene.

Navnesminke er tåpelig. Jeg kan ikke komme på et eneste navn som blir PENERE med en c, en h eller en z - for den saks skyld. Når det kommer til navn, så er remafilosofi det som gjelder for meg. *det enkle er ofte det beste* Så å kalle det for navnesminke blir jo helt feil. Navnehærverk derimot

Om Mathias, så er ikke det navnesminke for min del - men jeg uttaler navnet med h jeg da. Mathias, rett frem.
Som en digresjon, så var jeg og storebror på juleverksted i helga. Alle ungene fikk julebrus og på storebrors flaske sto det skrevet. Luckas! Jeg har selvfølgelig kalt han Løkkas i flere dager nå.

Brenda skrev:

Jeg har ofte lurt på hvorfor noen har navn som Arne Leif. Det er jo mye lettere å si Leif Arne. Og et er lettere å si Dag Tore, enn Tore Dag.

Det bor en som heter Kåre Jan også her. Hvorfor ikke Jan Kåre.

Jeg prøver å tenke at det må være oppkalling. Men fryktelig tungvindt å bruke begge navn i slike tilfeller. Og det var vel helst før i tiden at slike navn ble brukt.

Det er nok etnisitet som er nøkkelen her også. Mest sannsynlig sunnmørsk sådan. Der faller omvendt rekkefølge på navn seg helt naturlig.

Kirsebær skrev:

Fiffig. (<---- Ser dere, mere bruk av f. )

Du mener vel phiphig?

Arran skrev:

Det er nok etnisitet som er nøkkelen her også. Mest sannsynlig sunnmørsk sådan. Der faller omvendt rekkefølge på navn seg helt naturlig.

Evn nordlending...
Mange navn blir jo rare uansett hvilken rekkefølge man setter de sammen. Per Jan og sånn...

Ja, det kommer nok litt an på hvor i landet man bor.

Jeg ser også at det er litt "uheldig" for enkelte flyktninger, som har litt annerledes navn. Min eldste datter har ei venninne fra Bosnia som heter Nezat. Hun har fått en del ubehagelige kommentarer pga. det.

Dette kan de jo selvsagt ikke noe for og det har jo ikke noe med denne debatten å gjøre.

Merkelig nok så gjør den det ja.... (ikke så mye i byen, men du skal ikke så langt utenfor...) Men selv min svierfar innså at da han mente vår sånn måtte oppkalles, forslo han Bjørn Gunnar, heller enn Gunnar Bjørn. Det må være de mange årene på østlandet som slo inn, for det er eneste gang jeg har sett ham sette seg selv bakerst... og genettisk sett har han etneistiet fra et sted hvor Gunnar Bjørn nok ville vært HELT logisk...

Arran skrev:

Det er nok etnisitet som er nøkkelen her også. Mest sannsynlig sunnmørsk sådan. Der faller omvendt rekkefølge på navn seg helt naturlig.

Hva, er det enklere for sunnmøringer å si de på den måten i forhold til andre dialekter? Eller er det typisk sunnmøring å gi doble navn med tung uttale til sine barn? :forvirret: og :uenig:

Her jeg bor er det i alle fall ikke enklere å si Kåre Jan, Kåre Odd, Arne Leif osv. Det blir bare tungvindt.

Jeg bruker navnesminke. (Engelskvennlig stavemåte, som jeg kaller det.) Og nekter å følge Elgfrid/Bjørgulf/Kari/Ola-moten.

Tjorven skrev:

Kan vi starte en vognskilt-debatt igjen? :ivrig:

Jeg ler meg tidvis fillete av den del av de navnene som står på slike vognskilt. Er det noen sammenheng mellom tilbøyelighet til å kjøpe vognskilt og tilbøyelighet til bruk av navnesminke? Jeg mener at det må være en klar sammenheng.

Jeg tror det er alder som er fellesnevneren her. Jeg innbiller meg at yngre mødre er mer tilbøyelige til å ha vognskilt enn eldre, og at det samme gjelder for utradisjonelle stavemåter av navn.

Ikke mobb rare navnkombinasjoner. Dette var en tråd om navnesminke.

Jeg har en sønn med en uvanlig navnekombinasjon. For meg har den aldri vært uvanlig siden bestefaren min het det. Det tar litt tid å venne seg til uvante kombinasjoner, men nå synes alle som kjenner knerten at han har et helt vanlig navn. En av naboene sa det forresten her om dagen: "Noen påpekte at knerten hadde et rart navn. Da måtte jeg tenke meg om ....... knerten ....... det er nok egentlig uvanlig, men det tenker vi ikke over lenger."

Iset skrev:

Hva med Chatrine? Er det noen som virkelig skriver det sånn? Man har jo Cathrine, Catrine og K-variantene, men jeg har flere ganger sett folk skrive Chatrine til folk som IKKE skriver det på den måten. Men er det virkelig noen som heter Chatrine?

Det minner meg om Chim fra FrP som figurerte i avisene for noe år siden...

Jeg har en stum h i mitt navn og det har minsten også. Vi valgte stum h fordi vi syntes navnet så penest ut med det. Men den stumme hen i både mitt og minsten sitt navn er på et vanlig sted.

Ang navnsminke, nei jeg er ikke fan av det, men i enkelte navn endrer uttalen seg. Som f.eks Mattias og Mathias.