Hva synes dere om navnesminke?

Input skrev:

Jeg hadde gjerne hett Anlaug, men kanskje ikke da jeg var barn. Har et navn i samme sjanger selv, og var ikke overbegeistret da jeg vokste opp. Nå er jeg derimot det.

Samme her. Jeg hadde ei venninne som barn som het Anlaug og syntes alltid det var slikt et nydelig navn. Selv var jeg skikkelig misfornøyd med mitt trauste norske navn som bare gamle tanter (og bestemor) hadde da jeg var barn, men nå har jeg blitt veldig glad i det. Og jammen har det ikke fått seg en oppsving også - jeg tror jeg har i hvert fall fire bekjente som har kalt sine døtre det samme som meg.

Anlaug er et flott navn.

Tindra er vel det eneste av de nevnte navnene i BT-artikkelen jeg kunne vurdert. Fordi det er fin klang, rett og slett. Jeg ville uttalt det med tonem 2.

Jeg hadde så lyst til å hete Vilde da jeg var liten, men foreldrene mine lot meg ikke bytte navn.

Ser NM og SMs navnesider er nevnt tidligere her. Disse sidene, særlig på SM er underholdende altså! Har knegget mang en gang. Der er det navnesminke!

Niobe skrev:

I følge navnetradisjonen på gubbens side, skulle vi gitt eldstemann navnet Laurits. Det var ikke aktuelt for meg.

Og det synes jeg er et superfint navn. Vi kjenner en liten Laurits.

Det mest pretensiøse navnet jeg vet om er forsåvidt ikke navnesminket whatsoever, men en ren kaskafoni av tradisjonelle, norske navn.

... og jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke klarte å holde meg alvorlig da jeg fikk vite min eldste stesønns hele og fulle navn. Men gutten kler det, det skal han ha!

Interference skrev:

Jeg blir fremdeles litt satt ut av overdreven sminking som Mehlizzah og dets like. Men utenlandske navn som er skrevet riktig og ikke delvis fornorsket er helt kurant.

Enig i den. Jenta mi har et C-navn men hun er oppkalt etter sin italienske oldemor som skrev det med C, det er vanlig der. Sønnen min har jo et enda mer italiensk navn, men jeg ville ha et navn som kunne uttales lett både i Norge og i Italia, og som ikke var pompøst eller noe. Da ble det Luca, enkelt og greit. 🙂

Matilda skrev:

Det Teo sier om anonymitet er et poeng, men jeg synes jeg ser en liten tendens til at de som velger uvanlige navn ofte bruker navnet i alle sammenhenger også, jeg da, men det får jo være deres sak. (Ok - det har jeg vel strengt tatt ikke belegg for å si, jeg har bare avslørt meg grundig med tanke på sniklesing på NM og de der andre foraene. ) En liten gutt i omgangskretsen kan etter hvert google fornavnet sitt, og alle treffene på de første sidene er innlegg mammaen har skrevet om ham i forum. Jeg synes det er litt betenkelig, men jeg tror ikke jeg skal gi meg til å lære voksne folk nettvett.

Slikt viser jo egentlig skremmende mangel på nettvett!

Jeg omtaler jo nesten aldri mine barn ved navn på nett, men skulle jeg gjøre det så ville de jo i alle fall ikke florere på forsiden av googletreffene. Det finnes noen personer som er mer kjent, som har sanne navn som Knerten. Kongen f.eks. Søstra har jo heller ikke akkurat verdens mest uvanlige navn. Vi ville ikke ha "topp ti" navn, men "helt vanlige navn". Jeg kunne aldri tenkt meg å stave et navn slik at alle googletreff garantert gjaldt det barnet, for meg blir det veldig... vel, utleverende på en måte. Men google mine barns navn så mye man vil, det er ikke mange av treffene som omtaler mine barn (men man finner nok annonsen jeg satte inn i noen aviser da hun var født)

Fullt navn blir en annen sak, vi er tre stykker i landet som har den kombinasjonen av mellomnavn (mitt pikenavn) og etternavn som jeg har. Det er meg og mine to barn.

Mitt navn er så vanlig at om man søker på fornavn/etternavn så finner man tre stykker som heter det samme, fra samme område i landet, født samme år eller året før.


Jeg har sminket navnet til to av mine. Det er ikke for at det skal se fænsi ut - det er rett og slett fordi samfunnet vårt er mer og mer internasjonalt, begge navnene har to veldig vanlige skrivemåter og jeg har dermed valgt den skrivemåten som er mest vanlig internasjonalt.

Jeg synes ikke det går som sminking, smilet. Det er den vanligste skrivemåten på begge navnene og guttene slipper å si fra at de skriver uten den bokstaven.
Tre av våre barn har en stum bokstav på slutten av navnet, men det er fordi jeg synes det ble seende stutt ut uten. (nettopp fordi jeg har vært vant til å se det skrevet med.)

Jeg har forresten et gammelt-kjerring-navn og det var ikke bare enkelt når jeg sto der og skulle presentere meg i første klasse. Jeg valgte likevel å gi blaffen i det når jeg navnga mine egne barn.

Mine barn har korte, enkle navn uten en bokstav for mye, fire bokstaver begge to. Og begge navnene er vanlige. Men de har mellomnavn som, om ikke de er sminket, er de unektelig ganske spesielle. De er dog oppkalt etter noe, og jeg tenker at de kan selv velge om de vil bruke de eller ikke.

Googlebare er de uansett, det er tre stykker i norge med deres etternavn, det er mannen og barna. Jeg har særdeles vanlig for- og etternavn, så det skal godt gjøres å google meg.

Jeg vil ikke si at Ingvild er en navnesminket Ingvil.

Det er 250 kvinner som har Ingvil som første fornavn.
Det er 209 kvinner som har Ingvil som eneste fornavn.

Det er 6048 kvinner som har Ingvild som første fornavn.
Det er 5048 kvinner som har Ingvild som eneste fornavn

.

Det er snarere sånn at Ingvil er en zpeziell variant av Ingvild. (Og man blir hetende Ingvil uten D) Hvis det finnes ulike stavemåter av navnet, så ville jeg valgt den vanligste for å slippe de fleste feilstavelsene.

Navn som Ingjald, Ingvald, Håvard osv er veldig uvanlige uten D tilslutt.

Jeg kjenner ikke noen som heter Ingri heller.

Jeg har en bekjent som har vanlige (og flotte navn) på barna sine, men som har valgt å skrive dem annerledes. (type Anhe og Marih). Det blir bare rart egentlig og det røsker litt opp i ungmor-fordommene mine.

Blondie skrev:

Jeg har en bekjent som har vanlige (og flotte navn) på barna sine, men som har valgt å skrive dem annerledes. (type Anhe og Marih). Det blir bare rart egentlig og det røsker litt opp i ungmor-fordommene mine.

Det er noen ganske drøye fordommer du flagger her nå altså.

(Jeg bare tester ut hvordan du reagerer på påstanden. )

Avsporing: Jeg jobbet en stund for at min helnorske pode skulle hete Mehmet ( tyrkisk) Rett og slett fordi det hadde vært morsomt, og fordi folk ville blitt forvirret. Sambo syns ikke det var lov til å ha det gøy med slike saker.

Men hvor kult hadde ikke det vært, egentlig? Poden er hvitere en hvit og med knallrødt hår. Vi bor, og blir mest sannsynlig boende, i det området i Trondheim med flest nasjonaliteter samlet på ett sted. Jeg hadde syntes det var helt fantastisk om noen valgte å gjøre slikt. Like herlig om det tyrkiske paret ved sidenav kalte ungen sin Åse eller Håkon.
Jeg syns virkelig det er smart, altså. Utfordrer liksom fordommene på en veldig hyggelig måte.

smilefjes skrev:

Jeg kjenner ikke noen som heter Ingri heller.

Det gjør jeg! Hun er i 50-årene.

smilefjes skrev:

(Jeg bare tester ut hvordan du reagerer på påstanden. )

smilefjes skrev:

Det er noen ganske drøye fordommer du flagger her nå altså.

Fordommene har jeg fordi jeg ble møtt med dem selv.

Blondie skrev:

Fordommene har jeg fordi jeg ble møtt med dem selv.

Den skjønte jeg ikke.