Hva synes dere om navnesminke?

smilefjes skrev:

Jeg kjenner ikke noen som heter Ingri heller.

Jeg gikk på barneskole med Ingri, Astri og Solvei. Synes fremdeles det ser merkelig ut..

Kirsebær skrev:

Jeg hadde syntes det var helt fantastisk om noen valgte å gjøre slikt. Like herlig om det tyrkiske paret ved sidenav kalte ungen sin Åse eller Håkon.
Jeg syns virkelig det er smart, altså. Utfordrer liksom fordommene på en veldig hyggelig måte.

Jeg vet om et søskenpar som heter Inger og Bjørn.
De er asiatiske. De har riktignok et asiatisk mellomnavn, men de omtales kun som Inger og Bjørn.

Sønnen min heter det samme som mange konger har hett før han, så om stavemåten er sminket får så være. Jeg ville ikke ha særnorske bokstaver (æ, ø, å) i navnet hans.

kokosbolle skrev:

Sønnen min heter det samme som mange konger har hett før han, så om stavemåten er sminket får så være. Jeg ville ikke ha særnorske bokstaver (æ, ø, å) i navnet hans.

Betyr det at han heter Oystein?

Maverick skrev:

Den skjønte jeg ikke.

Blondie var også ung mor? Og på seg selv kjenner man andre (ikke så veldig godt, men man tror det)?

Polyanna skrev:

Blondie var også ung mor? Og på seg selv kjenner man andre (ikke så veldig godt, men man tror det)?

Åhja. Jeg skjønte ikke greia med å adoptere fordommer fordi man ble møtt med de selv.

Maverick skrev:

Den skjønte jeg ikke.

Polyanna skrev:

Blondie var også ung mor? Og på seg selv kjenner man andre (ikke så veldig godt, men man tror det)?

Jeg var ikke så veldig ung, men når vi presenterte eldstejenta så fikk jeg "Åja, NÅ skjønner vi hvor ung du er". Omtrent samme reaksjon som vi fikk når noen kikket i polposen.

Maverick skrev:

Åhja. Jeg skjønte ikke greia med å adoptere fordommer fordi man ble møtt med de selv.

Jeg adopterte dem ikke altså, poenget var mer at det var erfaringsbasert. Det er egentlig to adskilte teorier. (og jeg tenker mest på hæppimøffin-bloggere egentlig og det bør jo ikke ha noe med alder å gjøre).

Okei. Fortsatt ikke helt forståelig for meg, men hey. Jeg er jo ung mor.

Jeg taster innimellom gulvvasken, bær over med meg.

Teofelia skrev:

Betyr det at han heter Oystein?

Vi har unger med et særnorsk etternavn som inkluderer en og annen særnorsk vokal. For meg blir det helt meningsløst å skulle forsøke å unngå særnorske vokaler som en greie i seg selv. De kan få [email protected] som epostadresse hvis det skulle være et enormt problem.

For min del er jeg svært fornøyd med at jeg ikke har noen særnorske vokaler, siden det hadde vært et irritasjonsmoment til stadighet i jobben.

...så da er det ikke meningsløst for meg, i det minste.

Maverick skrev:

For min del er jeg svært fornøyd med at jeg ikke har noen særnorske vokaler, siden det hadde vært et irritasjonsmoment til stadighet i jobben.

...så da er det ikke meningsløst for meg, i det minste.

Jepp, senest i går, i tilfeldig passiar med engelskmann, kjente jeg at jeg liker at navnet mitt er av en slik art at utenlandske både oppfatter og kan uttale navnet mitt.

Jeg får ikke såre tær av å høre at folk synes det virker upraktisk med særnorske vokaler i navnene til seg og barna, for all del, men jeg lever fint og ukomplisert med både æ, ø og å representert i eget navn.

Ingen av ungene har særnorske vokaler i fornavnene, men det er ikke tilsiktet, bare tilfeldig. De navna jeg liker har en tendens til å være ganske fullastet av norske/nordiske/norrøne særegenheter.

Enhjørning skrev:

Jepp, senest i går, i tilfeldig passiar med engelskmann, kjente jeg at jeg liker at navnet mitt er av en slik art at utenlandske både oppfatter og kan uttale navnet mitt.

Jeg har ingen særnorske bokstaver i navnet mitt, men jeg har aldri møtt en utlending (utover en og annen skandinav) som har klart å uttale etternavnet mitt likevel.

Ja, herlighet, jeg har da ingenting i mot æ, ø og å.

Allikevel setter jeg fortsatt pris på å slippe å bruke en hotchick-mailadresse. 🙂 Og kommenterer kun at det er svært praktisk for meg, og at det da selvfølgelig var i tankene da mine barn ble navngitt, men andre som har andre realiteter å forholde seg til tenker selvfølgelig på en annen måte.

Teofelia skrev:

Jeg har ingen særnorske bokstaver i navnet mitt, men jeg har aldri møtt en utlending (utover en og annen skandinav) som har klart å uttale etternavnet mitt likevel.

Nei, etternavnet (pikenavnet) mitt er da en annen sak. Det var jeg nødt til å stave i alle mine år på østlandet, selv til norsktalende. Og det er bare fire bokstaver. Men nå tenkte jeg spesielt på fornavnet mitt, som er litt mer internasjonalt.

Mitt navn gjør seg dårlig på engelsk, for å si det sånn.
Men barna sine er ok nok, og snuppa har stum bokstav på slutten. Rett og slett fordi jeg synes det er penere. Pjokken sitt navn blir nok sagt litt annerledes i det o store utland enn her, men det skal nok gå fint.

Jeg likte ikke navnet mitt som barn, det var gammeldags og kjedelig. Men nå er det helt ok.

Jeg skal innrømme at det at det gikk an å uttale navnene på vettugt vis på engelsk var et av navnekravene i Familien Ru.