Hva synes dere om navnesminke?

De som velger navn som du referer til HV, de kan da umulig tenke på ungen?

Jo, jeg tror de har tenkt masse. Jeg tror de tenker at navnet er flott og spesielt, at de bidrar til at barnet skiller seg ut, blir lagt merke til og sånn.

Men det blir jo voldsomt, og det skal jaggu litt til å for å aksle (og stave, ikke minst) et sånt navn.

Ja de må jo ha tenkt for å finne på noe sånt. Men i mine øyne har de missforstått hva det å være spesiell.

Det er jo i høyeste grad navngitte personer vi diskuterer her, så kanskje vi bare skal la eksempelet stå som det er, men unnlate å komme med alt for mange karakteristikker utover det? Jeg synes det er helt ok at HV siterer fra en avis altså, men jeg synes det er litt uggent om det utarter videre, siden dette er folk som på ingen måte kan være anonyme.

Hvilket på generelt grunnlag er et poeng man bør ta med i vurderingen hvis man velger å gi ungene sine spesielle navn: De vil aldri kunne være helt anonyme. Hvis noen omtaler søskenparet Ludmilla-Viktoria og Børre-Alexandrian, så slipper man å lure på om det er noen man kjenner eller ikke. Det vet man. Tilsvarende vil det som står om Børre-Alexandrian på nett alltid gjelde den ene personen, og det er ikke sikkert at det er ønskelig alltid. Jeg sier ikke at man ikke kan gi ungene sine navn som er unike, men det er greit å ta det med i betraktningen at det gir en helt annen grad av anonymitet å hete Emma, Nora, Ida eller Mads.

Litt malapropos, men morsomt likevel: Mannen min har et uvanlig fornavn. To av hans beste venner har byttet fornavn, til noe uvanlige navn. Det er litt mer uvanlig.

Når andre får høre at disse vennene har byttet fornavn, er det endel som lurer på hva mannen min het før også. (Han har IKKE byttet navn, altså.)

Jeg valgte attpåtil å ikke ta med etternavnene, Teo. Det sto nemlig i avisen, sammen med alder.

Og jeg er enig i fordelen med et mer vanlig/anonymt navn. Jeg deler navn med 15000 andre og det har gått fint allikevel, jeg er spesiell som bare det.

Jeg er glad i norske navn. Jeg tror de er norske hvertfall. Ulike varianter av navnene er greit, da er det jo en smakssak hva man foretrekker. Å sminke navnene så de uttales likt, men ser "teite" ut, blir for mye for meg. Jeg ser faktisk av navneboka av sønnen vår har en form av et norrønt navn.

Harriet Vane skrev:

Jeg valgte attpåtil å ikke ta med etternavnene, Teo. Det sto nemlig i avisen, sammen med alder.

Ja, som sagt så synes jeg eksempelet ditt var helt ok. Jeg ville bare oppfordre folk til å ikke lage en lang tråd med harselas over navnene.

For det spiller jo virkelig ingen rolle om man tar med etternavnene eller ikke. Et kjapt søk på Google avdekker både navn, alder, skole og bosted. Anonymitet er som sagt ikke en option med slike navn.

Jeg synes det er et kjempepoeng, Teo. Vi ser jo at flere og flere her inne, for eksempel, velger seg mer anonyme nick og anonymiserer barna, mens det før var bilder og full fødselsdato i signaturene. ( Hva tenkte jeg på?) Informasjonssamfunnet er abnormt, og jeg tror zpeziell etter hvert vil vike plassen for en sårt tiltrengt privacy.

Jeg lever veldig godt med å ha valgt et navn jeg liker godt til begge barna mine, selv om de ikke er de eneste i klassen. Og jeg har også et navn som peaket i mitt fødselsår, har blitt kalt Candy D. og er helt unik, tusen takk, De.

Candy Darling skrev:

Jeg lever veldig godt med å ha valgt et navn jeg liker godt til begge barna mine, selv om de ikke er de eneste i klassen. Og jeg har også et navn som peaket i mitt fødselsår, har blitt kalt Candy D. og er helt unik, tusen takk, De.

Jeg deler fornavn med over 15 000 andre norske kvinner, men har aldri hatt nevneverdige problemer med å skille meg ut, jeg heller.

For meg er det helt fremmed og merkelig at navnet skal være det som gjør at en unge blir spesiell og lagt merke til.

Begge guttene mine har typisk ikke-norske navn av opprinnelse. Eldste sitt er blitt veldig pop, minsten sin mest pop i engelskspråklige land. Vi var forøvrig så uenige om navn at vi bare måtte velge det vi ble enige om.

navnesminke? første gang jeg har hørt det utrykket.. men skjønner jo hva du mener.. jeg liker det ikke så godt, men noen navn som f.eks Camilla, Mathias osv syns jeg ser rart ut med K og uten H osv..

ellers syns jeg det enkle er det beste.. men dette er jo smak og behag.

Min Oskar heter oskar med K nettopp fordi jeg syns det var unødvendig med en C når vi er norske og det uttales på samme måte (og fordi han er oppkalt.) C'en hadde jo bare vært for pynt da...

Jeg har jo en Mathias, og er i utgangspunktet mot navnesminke (jeg må ALLTID stave navnet mitt...). Da vi valgte Mathias, så innså jeg at folk flest skrev det med "th" automatisk, og at det var den usminkede varianten vi hadde vært nødt til å stave. Så da så...

Niobe skrev:

Jeg har jo en Mathias, og er i utgangspunktet mot navnesminke (jeg må ALLTID stave navnet mitt...). Da vi valgte Mathias, så innså jeg at folk flest skrev det med "th" automatisk, og at det var den usminkede varianten vi hadde vært nødt til å stave. Så da så...

Jeg uttaler Mathias mer med H enn uten, så for meg er det en helt naturlig stavemåte. Skulle jeg uttalt Matias, ville jeg automatisk ha sagt MA-tias, med trykk på MA.

Vår sønn har et navn som oftest staves med W, men han er oppkalt etter sin oldefar som skrev det med V, så da ville vi også skrive det sånn.
Nå har det blitt et veldig populært navn, så vi må alltid fortelle at det skrives med V når andre skal skrive navnet hans.

Dumt om han blir "*** med enkel-v", men jeg må ærlig talt si at jeg ikke tenkte på det da han ble oppkalt.


Jeg møtte en gutt en gang som ble presentert som "Xander med X" av sin mor...

Andre uvanlige navn

Søskenflokk 1: Embla-Øyunn, Hlin-Såga, Rind Srea og Sin Nanna
Søskenflokk 2: Venill Dominica, Sylvelin Bernadette, Reimar Ambros, Falkvor Anselm
Søskenflokk 3: Ronja, Rowena og Tindra

Oj, visste ikke at Sylvelin var et menneskenavn, jeg har bare hørt det som kunavn!

Stave navnet sitt må man alltids likevel, så det er ikke det aller tyngste argumentet mot navnesminking, synes jeg. Jeg har et kort og greit navn og to norske etternavn som nesten ingen har, jeg må alltid stave alle navnene.

Hvis vi får jente denne gangen, er et av navnene vi vurderer et som garantert må staves. Det får gå, stakkaren må stave mellomnavnet og antakelig etternavnet også. Blir det gutt, slipper han unna med at folk uttaler fornavnet med ulikt tonem. Jeg er ikke helt konsekvent selv en gang.

Det Teo sier om anonymitet er et poeng, men jeg synes jeg ser en liten tendens til at de som velger uvanlige navn ofte bruker navnet i alle sammenhenger også, jeg da, men det får jo være deres sak. (Ok - det har jeg vel strengt tatt ikke belegg for å si, jeg har bare avslørt meg grundig med tanke på sniklesing på NM og de der andre foraene. ) En liten gutt i omgangskretsen kan etter hvert google fornavnet sitt, og alle treffene på de første sidene er innlegg mammaen har skrevet om ham i forum. Jeg synes det er litt betenkelig, men jeg tror ikke jeg skal gi meg til å lære voksne folk nettvett.

Matilda skrev:

En liten gutt i omgangskretsen kan etter hvert google fornavnet sitt, og alle treffene på de første sidene er innlegg mammaen har skrevet om ham i forum. Jeg synes det er litt betenkelig, men jeg tror ikke jeg skal gi meg til å lære voksne folk nettvett.

Dette er virkelig til ettertanke, ja.

Hattifnatten skrev:

Hvis en av deres bekjente (ikke veldig nær) skrev navnet til babyen sin slik: Kevin Renè. Hadde dere bemerket skrivemåten dersom mor selv kalte barnet Kevin René?
Har det noe å si?
Er det frekt å nevne?

Jeg hadde nok spurt litt etter, hvertfall. Klart det har noe å si.