Nerdrum - hva tenker dere?

Som ca halve Norge, så har jeg latt meg underholde av «dokumentaren» om Nerdrum-familien i jula. Nerdrum har jo vært en sånn bakgrunnsfigur gjennom hele livet mitt (i den forstand at han stadig har vært omtalt), og det var gøy å komme litt innpå og se hvordan de velger å presentere seg selv.

Jeg tenker ca det samme om ham og kunsten hans nå, som før jeg så serien:

Jeg liker kunsten hans. Jeg er en enkel sjel, jeg elsker Caravaggio og liker det dramatiske, naturalistiske (eller hva man kaller det), det melankolske og ofte rørende uttrykket.

Jeg syns han som person er pompøs, selvopptatt til det utålelige, og en skikkelig sutrekopp. Den der leksa om hvordan modernismen er en slags konspirasjon og elite og «ute etter ham», er både irriterende og fjollete. Han er antatt til høstutstillingen utallige ganger, selger kunst i bøtter og spann, har vel bilder på Nasjonalmuseet så vidt jeg vet, og lever meget komfortabelt av kunsten sin. Nok til å forsørge en storfamilie med tradwifes og dilettanter, i hvert fall. Ikke helt i tråd med offer-rollen han dyrker sånn.

Har dere andre sett den? Tanker? Syns dere «dokumentar» er riktig benevnelse på serien?

Meh. Er det jeg syns. Tiny violins for gubben med titalls millioner i banken, har vært på høstutstillingen flere ganger enn de fleste (kanskje flest), er innkjøpt av både nasjonale og private museer og buhu at han ikke får et eget museum. Også har du pingle-lettnazi-sønnen hans da. Sjarmerende gjeng.

Men ja, flink til å male mennesker.

Jeg har likt å se på serien, men jeg oppfatter den slett ikke som en dokumentar. Den stilles jo ingen kritiske spørsmål på noe tidspunkt. Jeg opplever det mer som en serie hvor Nerdrum-familien får fortelle om det de selv vil.

Jeg liker å se på folk som har en helt annerledes livsforståelse enn meg, og forsøke å gjette meg frem til hvorfor det har blitt sånn. Og jeg lar meg fascinere og underholde, selv om jeg synes de er latterlig sutrete.

Jeg liker kunstuttrykket hans. Kanskje særlig fargebruken.

Tallulah skrev:

Meh. Er det jeg syns. Tiny violins for gubben med titalls millioner i banken, har vært på høstutstillingen flere ganger enn de fleste (kanskje flest), er innkjøpt av både nasjonale og private museer og buhu at han ikke får et eget museum. Også har du pingle-lettnazi-sønnen hans da. Sjarmerende gjeng.

Men ja, flink til å male mennesker.

Denne kommentaren fikk meg til å le, takker.

Jeg kan si at jeg ikke har sett serien, jeg får nok av the Nerdrums i alle andre kanaler.

Det jeg kan si på generell basis er at de er et tegn i tiden, der man ikke bare liker det klassiske og gammeldagse; men man ønsker også å presse det på andre. Fordi man mener at man vet best, og det hevder man ved å rakke ned på andre mennesker, stilarter, kunstuttrykk osv. Man ønsker kunst som støtter oppom et kulturelt bilde, ikke noe som utfordrer.

Tallulah skrev:

Jeg kan si at jeg ikke har sett serien, jeg får nok av the Nerdrums i alle andre kanaler.

Det jeg kan si på generell basis er at de er et tegn i tiden, der man ikke bare liker det klassiske og gammeldagse; men man ønsker også å presse det på andre. Fordi man mener at man vet best, og det hevder man ved å rakke ned på andre mennesker, stilarter, kunstuttrykk osv. Man ønsker kunst som støtter oppom et kulturelt bilde, ikke noe som utfordrer.

Gjelder ikke minst arkitektur, og dette evinnelige arkitekturopprøret.

Jeg har heller ikke sett Nerdrum, og må innrømme at jeg trodde det var mer en dokusåpe, og ikke egentlig dokumentar.

Ja, slektskapet med arkitekturopprøret er veldig åpenbart. Bruk av stråmenn, konspirasjonsspråk og det polariserende. Og akkurat det at de ikke bare vil bygge/male på sin egen måte, men den skal værsågod bli universelt enerådende.

Nå har jo arkitekturopprøret rett som det er noen poenger (blant annet når det gjelder kvalitet i en del nybygg, og verdien av gode miljøer på gateplan), men man orker jo ikke å lete etter dem, i all den polariserende sutringen.

Polyanna skrev:

Nå har jo arkitekturopprøret rett som det er noen poenger (blant annet når det gjelder kvalitet i en del nybygg, og verdien av gode miljøer på gateplan), men man orker jo ikke å lete etter dem, i all den polariserende sutringen.

Ja, hadde de enda snakket om kvalitet og mangfold i utrykk hadde jeg gladelig støttet dem. Men det snakker de så godt som aldri om. Det vil at alt nytt skal være en Disney-versjon av Frogner, krydret med hets av enkeltpersoner og polariserende sutring ja.

Jeg har sett den. Polariserende sutring beskriver det godt. I aller høyeste grad. Fin gård de har, da. Og han kan jo male.

Jeg har sett serien og likte den, samtidig som jeg synes det var mye av det som var vondt å se. At han er en omsorgssviktende far er det ingen tvil om. Jeg synes det er latterlig at Norges mest kjente levende kunstner, og kanskje nest mest kjent gjennom tidene, hevder å være utstøtt og oversett. Buhu.

Jeg tenker at NRK kanskje burde lært litt av seriene om Ingebrigtsen og Bamsegutt? Men tydeligvis ikke.

Jeg er veldig delt. jeg likte serien veldig godt, jeg synes den var litt befriende, drømmende og gøy å se folk som tør å leve på en annen måte. Samtidig, så satt jeg igjen med masse spørsmål, inkludert av det kritiske slaget. Mest oppfattet jeg det som en reality, ispedd enorme doser egenmuseumsreklame.

Det er fint å flott å leve av poesiaften osv, men hvordan tjener man penger til strøm og mat og bil? Eller er det slik at man lever på sin steinrike far og får det meste betalt? (Og da er det jo lett å ta avstand fra det grisomme materialistiske samfunnet jeg selv er en del av). Alt nytt er dritt, men det er likevel fett å ha macbook. Hvordan får man en hel familie til å like samme type klær? Hvordan kan Øde seriøst mene at han ikke er påvirket av sin oppvekst? Hvordan blir man griserik hvis man er Norges mest forfulgte person, faktisk like forfulgt som sigøynere under nazi-tiden?

Osv osv

Hva mener du med "tør"? Tenker du at det krever mot av dem å leve som de gjør? Og er det egentlig veldig annerledes? Sånn bortsett fra å ha nok penger til å slippe å tenke på at du må ha inntektsbringende arbeid.

Tallulah skrev:

Hva mener du med "tør"? Tenker du at det krever mot av dem å leve som de gjør? Og er det egentlig veldig annerledes? Sånn bortsett fra å ha nok penger til å slippe å tenke på at du må ha inntektsbringende arbeid.

Nei altså, jeg voktet ikke mine ord med omhu da jeg skrev, så det var vel mest et uttrykk jeg brukte mht "tør". Det gjelder jo mange det, at noen tar valg som ikke så mange andre tar (selv kjenner jeg noen som la masse til rette for å bo i utlandet noen år med barna, uten at jobben hadde bedt dem om det. Det synes jeg også var modig). Ikke så mange norske lever i flergenerasjonsbolig, lar barna slutte på skolen når de er 15, går i klær mange andre ikke går i, lar være å gre seg osv. Det gjelder jo sikkert mange andre også, men jeg lever selv veldig A4 med mange A4-venner. Jeg kjenner ikke en gang folk som har valgt steinerskolen barneskole for sine barn. Så for meg er det å gå fullt og helt opp i kunst i alle ledd i en storfamilie ganske uvant å se.

(Også er det jo lett å se ned på folk som drar på ferie, når man selv har bodd i hele verden, driter i foreldremøter og barns evt fritidsaktiviteter og eier et slott til 33 mill i Sverige der man reiser jevnlig).

Jeg er enig i at det ikke er normen, altså. Bare lurte på hva du la i "tør". For det er jo en del bønder som lever ganske likt mtp storfamilie samlet på samme gård, og det er en del næringslivsfamilier hvor alle mer eller mindre jobber i samme bedrift.

Ang. klærne, så har jeg møtt Nerdrum i veldig vanlig vestkantmann-tøy, så mye er jo et spill for galleriet. Jo mer kjent han ble, jo mer outrerte ble klærne. Så det er vel "lett", når man er kjent for det, tenker jeg. Jeg syns jeg aner litt det samme med Øde: mer kjendis: mer 1800-tallsklær.

Eg er kanskje heilt utruleg enkel, men eg lot meg underhalde av serien og familien. At dei kler seg annleis, bur annleis, har andre holdningar og meiningar, har anna økonomi osv, det er ei dei-sak som ikkje går inn på meg.

Og så ler/himler jeg jo av nedrakkingen av kjipe byråkrater som krever SKJEMA for å fylle ut søknad om økonomisk støtte. Alle burde jo vite at de burde bare FÅ penger. Mens man selv er dømt for å unndra store mengder skatt. (Men benådet, forfulgt og hatet som man er…) Og man vil IKKE ha noe med storsamfunnet å gjøre, bare at Øde jevnlig er i realityshow. Og klærne deres selges i deres nettbutikk, men de er IKKE kommerse.

Det plager for all del ikke meg heller, jeg lar bare vær å se på serien. Men jeg er bekymret for de reaksjonære strømningene i samfunnet som kommer til syne i Nerdrumfamiliens syn på verden og kunsten. For de er ikke alene.

Pelle skrev:

Og så ler/himler jeg jo av nedrakkingen av kjipe byråkrater som krever SKJEMA for å fylle ut søknad om økonomisk støtte. Alle burde jo vite at de burde bare FÅ penger. Mens man selv er dømt for å unndra store mengder skatt.

OG benådet av kongen! Skikkelig outsider som ikke er anerkjent der altså.

Jeg tenker at Nrk gir bort verdifull PR for det private museet, og at det er problematisk.
Og så humret jeg godt etter at de bruker masse tid på å kritisere staten/samfunnet, men i neste klipp jobber ræva av seg med å søke støtte til museet fra offentlig instanser - da var visst staten egentlig litt grei å ha læll.

Men jeg lot meg underholde, det gjorde jeg. Og ungene vil veldig gjerne dra på sommerferie til Nerdrum-museet

Jeg syns faktisk at det er helt greit at NRK lager en serie om en av Norges mest kjente kunstnerfamilier, men savner et kritisk blikk. Jeg syns NRK, av alle, ikke trenger å bare bedrive kozemoze, og heller utfordre bittelitt. I det minste kommentere noe av det.