Avsporing av søstertråden, hva med attpåklatter?

smilefjes skrev:

Bortskjemt tar jeg det som en selvfølge at han blir - det er nok ikke til å unngå med snille store storebrødre, og første og etterlengtede baby hos pappan.

Sånn har det vært her også, men det går jo faktisk an å bli bortskjemt på en positiv måte, uten å bli ufordragelig og utakknemlig.

Jeg har to søstre som er 3 og 12 år yngre enn meg selv. Jeg har nok vært mye mamma for minstesøsteren min - hentet henne hos dagmamma/i bhg, skiftet bleier, gikk på turer med vogn og bøtte sånt.
Nå er hun 20 og jeg 32, og det er først nå jeg føler at vi har kommet på det jevne liksom. I store deler av tenårene mine og yngre voksenår var hun jo et lite barn.

Jeg syntes det var skikkelig stas da hun skulle komme og da hun ble født, helt fantastisk. Og selv om jeg syntes det var slitsomt å være husmor og stor av og til, så var jeg utrolig stolt over henne (og det er jeg fremdeles).

Har to søstre som er 11 og 16 år eldre. Var som enebarn. Bortskjemt av søstrene mine (i sært hun eldste) da jeg var liten - til jeg ble tante. Fikk aldri være med dem på "voksne" ting, selskaper og fester. Slik er det ennå. De føler nok det er en generasjon eldre enn meg. De to har hengt sammen etter de ble voksne. Jeg har mitt "eget" liv.