Alkoholforbruk - hva regner du som "normalt"?

Myrsnipa skrev:

Jeg drikker svært sjelden med mine barn tilstede, men det er ikke fordi jeg har et prinsipp om det, men fordi jeg (som tidligere skrevet) aldri drikker bare ett glass eller to, men har alkohol forbeholdt festligheter, og da er det jo ikke barn tilstede.

Men....fikk meg en oppvekker i Tyrkia i fjor sommer da min 9 årige datter ble fullstendig sjokkert da hun så jeg drakk et glass vin. Hun lurte på om jeg omtrent hadde klikket og om jeg nå kunne ta vare på de osv. Hun hadde rett og slett ikke anelse om at det gikk ann å nyte bare litt alkohol, men trodde alle som drakk alkohol ble fulle.

Jeg tror derfor at det er sunt at ungene ser at det går ann å nyte en øl eller to, uten at man blir fulle, for å ikke gjøre alkohol til noe voldsomt skummelt og farlig.

Jeg har aldri bevisst drukket alkohol foran ungene for at de skal se at det er mulig å drikke uten å bli full, men jeg synes likevel at det er et poeng. At alkohol ikke skal være noe man kun drikker på fest, for å bli full. Man kan drikke vin i små mengder fordi man liker vin.

Jeg for min del er langt forbi det stadiet at jeg drikker alkohol for å bli påvirket, jeg drikker vin fordi jeg liker det. Og pælmer glatt en flaske vin i vasken om jeg ikke liker smaken. Under parolen "livet er for kort til å drikke dårlig vin".

Jeg blir litt sånn "kanskje drikker jeg alt for mye alkohol??" når jeg leser tråder som dette, samtidig så tenker jeg at nei, jeg gjør jo ikke. Jeg bøtter ikke nedpå vin, jeg rører svært sjelden sprit om det ikke er en eller annen kjekk bartender som har mikset en drink til meg. Og hvis jeg mot formodning skulle finne på å åpne en øl fordi jeg har glemt at jeg ikke synes det er særlig godt, så ender den som regel i vasken før jeg har kommet 1/3 ned i den.

Polyanna skrev:

Milfrid: Jeg ser ikke helt hvordan du kunne tolke mitt innlegg til at du skulle være alkoholiker? 😛

Nei det var ikke ditt innlegg, det var tråden. Jeg kom bare til ditt og så var det den kommentaren om at man godt kan drikke alene - som jeg jo er enig i - som fikk meg til å sitere deg.

Jeg tenkte kanskje at du hadde oversett et "ikke" eller noe, og lurte et øyeblikk på om du var FULL eller noe.

Jeg drikker stort sett når jeg har lyst. Jeg tar ofte en øl eller tre i helgene, og gjerne en G&T på verandaen en sommerkveld. Vin drikker jeg sjelden, jeg tåler det dårlig - jeg skal ikke langt ned i vinflasken før grøftefylla dukker opp for å si det sånn (untatt sjampis da, det er lov. Obviously).

Jeg har egentlig aldri opplevd drikkepress tror jeg. Men de eneste gangene jeg er på vift og ikke drikker er det fordi jeg kjører, det er kanskje en mer akseptert grunn enn at man ikke har lyst på?

Polyanna skrev:

Jeg tenkte kanskje at du hadde oversett et "ikke" eller noe, og lurte et øyeblikk på om du var FULL eller noe.

Ikke full nei. Men i går hadde jeg faktisk et glass vin mens jeg gjorde oppgaven min ferdig. Da klokka passerte midnatt og jeg innså at jeg fremdeles hadde et par timer igjen, så trykket jeg på kartongen(!) som står igjen etter innflytningsfesten jeg hadde 22.9. Jeg ble litt mildere innstilt til å ramse opp mikronæringsstoffer mens jeg drakk det glasset. Og sovnet fint etterpå.

Den vinen var forøvrig god, så det er fullt mulig at jeg tar meg et glass i kveld også må jeg innrømme. :vill & gal: Men midt på dagen drikker jeg ikke her i Norge. Bortsett fra om jeg blir invitert på champagnelunsj.

Polyanna skrev:

Jeg tenkte kanskje at du hadde oversett et "ikke" eller noe, og lurte et øyeblikk på om du var FULL eller noe.

Jeg merker det at siden det er så sjelden at jeg drikker alkohol så reagerer jeg mye lettere på selv små mengder. Her forleden så feiret vi noe svære greier på jobb og det ble servert et lite glass champagne til hver, og det skulle ikke mer enn det ene glasset før jeg merket godt i hodet mitt at jeg hadde drukket. Jeg ble jo ikke akkurat snøvlete full, men bittelitt mer "lykkelig", kanskje? Det gikk heldigvis fort ut igjen, jeg skulle jo jobbe etterpå.

Adrienne skrev:

Jeg merker det at siden det er så sjelden at jeg drikker alkohol så reagerer jeg mye lettere på selv små mengder. Her forleden så feiret vi noe svære greier på jobb og det ble servert et lite glass champagne til hver, og det skulle ikke mer enn det ene glasset før jeg merket godt i hodet mitt at jeg hadde drukket. Jeg ble jo ikke akkurat snøvlete full, men bittelitt mer "lykkelig", kanskje? Det gikk heldigvis fort ut igjen, jeg skulle jo jobbe etterpå.

Og jeg som drikker "mye" har oppdaget at det varierer svært hvor mye jeg reagerer på alkohol. Noen ganger blir jeg helt på en snurr av 1/2 glass, andre ganger føler jeg at jeg knapt reagerer på halvannet glass. Og da kan vi snakke om samme vinen fra samme flasken. Det går nok mest på når i syklusen jeg er, hva jeg har spist, hvor mye jeg har sovet og hvor stresset jeg er. Og så går det litt på stemingen. Om jeg er sammen med andre kan jeg fint bli fnisete fort. Om jeg sitter hjemme og leser en bok så blir jeg sjelden og aldri fnisete av vin.

Milfrid skrev:

Og jeg som drikker "mye" har oppdaget at det varierer svært hvor mye jeg reagerer på alkohol. Noen ganger blir jeg helt på en snurr av 1/2 glass, andre ganger føler jeg at jeg knapt reagerer på halvannet glass. Og da kan vi snakke om samme vinen fra samme flasken. Det går nok mest på når i syklusen jeg er, hva jeg har spist, hvor mye jeg har sovet og hvor stresset jeg er. Og så går det litt på stemingen. Om jeg er sammen med andre kan jeg fint bli fnisete fort. Om jeg sitter hjemme og leser en bok så blir jeg sjelden og aldri fnisete av vin.

Sånn er det med meg også. Jevnt over så tåler jeg mer enn mange, men noen ganger skal det jo bare en sipp øl til før jeg begynner å "snurre".

Vi drikker vin til mat, også når barna ser på. Vi fester aldri når barna er tilstede. Jeg har vært opptatt av å være tilnærmet edru selv når barna sover. Det kommer av at jeg er redd for å overse noe. På helsekontroll krysser jeg av på laveste inntak, og det stemmer nok.

Jeg fester og blir brisen en svært sjelden gang i godt selskap, høyst en til to ganger i året.

Jeg drikker når jeg er på "fest" eller skal ut på byen fredag og/eller lørdag. Det kan være fem ganger i måneden eller det kan gå 6 måneder uten festligheter.
Jeg drikker ikke alkohol utenom.

Hvor ofte drikker du alkohol, og hvor mye drikker du av gangen?

Som regel en boks cider, 1-2 ganger i mnd.

Er det noen situasjoner der du aldri drikker, dvs regner det som unormalt eller upassende å drikke?
Jeg drikker aldri om jeg har syke barn eller om jeg er alene med barna.
Jeg drikker også tilnærmet ingenting dersom jeg representerer.

Er det noen situasjoner der du alltid drikker, og regner det som unormalt eller upassende å ikke gjøre det?

Det er aldri upassende å ikke drikke.

Hvor går grensen for hva du synes er et for høyt alkoholforbruk?
Når det er problematisk at andre ønsker at du ikke drikker. Feks om du blir sur av å ikke få servert alkohol i en setting der du naturlig ville drukket. Når folk rundt deg synes det er ubehagelig. Når helsa sier stopp....

Jeg dåner av at det er mulig å tolke "jeg drikker aldri alene, så jeg er iallfall ikke alkoholiker" til å bli "alle som drikker alene er alkoholikere".

Vi har vel til og med hatt en hel tråd eller to på akkurat det, at om man sier at en ting er positivt, så mener man ikke nødvendigvis at det motsatte er så jækla negativt.

Jeg kan være avholds i mange år av gangen, for så å drikke litt ekstra på en fest med mannen. Personlig synes jeg mannen min drikker for mye øl, men han er aldri full med mindre vi er i en eller annen festlig sammenheng.

Her er det veldig tilfeldig egentlig. Jeg kan godt ta meg en øl eller tre til Champions League-kampen på en tirsdag, eller jeg kan la være;)
Litt sånn at fotball og øl "hører sammen", litt som kaffe og snus:p

Ellers har det blitt relativt få turer "ut" siden Stjerna kom til verden i fjor. Si at jeg har vært ute "på byen" tre-fire ganger dette siste året. Da har det stort sett vært med kona, og vi har hatt barnevakt (les: mormor) til dagen etter. Da har vi lagt igjen hverdagslivet hjemme, og tatt den helt ut.