Alkoholforbruk - hva regner du som "normalt"?

Jeg har nok et forholdsvis høyt alkoholforbruk. Det viser seg at jeg er veldig, veldig glad i vin, både som smaksopplevelse og som skuldersenker. Det er slett ikke uvanlig å drikke et glass vin på kvelden, også i ukedagene, i det Maverickske hjem.

Jeg kan vel også havne i en og annen grøftefyll, men det begynner å bli lenge siden sist. Tidligere hadde jeg et mye høyere alkoholforbruk. Noe pga. bransjen jeg jobber i, og noe pga. virkelighetsflukt. Det var ikke spesielt heldig, og jeg tok grep.

De senere årene har jeg vært svært bevisst på å velge å ikke drikke, eller drikke minimalt, i settinger hvor jeg tidligere ikke begrenset meg. Det er utvilsomt problematisk å jobbe i en bransje hvor det er fullstendig normalt å se sine kunder, kolleger og andre kontakter sørpedritings med jevne mellomrom, det er bare å innrømme.

Jeg drikker både alene og sammen med andre, og nesten bare vin. Øl begrenser seg til uterestaurant, og hvor ofte skjer det her på Vestlandet, liksom? Sprit drikker jeg aldri. Denne uken har jeg drukket vin sammen med venninner en tirsdag, vært på quiz med venner og drukket kaffe og Claustaler fordi jeg ville kjøre hjem, og drukket vin her hjemme med mannen i går kveld.

Jeg regner mitt forhold til alkohol som veldig avslappet. Siden jeg har et vanskelig forhold til mat, og tenker mat hele tiden, er det deilig å vite at jeg ikke føler det på samme måte når det gjelder alkohol. Jeg er nesten aldri ute på byen, men drikker gjerne vin til maten ute. Hjemme deler mannen og jeg ei flaske vin eller to i helgene, og noen ganger tar vi oss et glass på ukedagene. Noen ganger drikker jeg ikke opp glasset engang. Jeg drikker gjerne dette glasset foran ungene. Jeg har ingen problemer med det.

Jeg er oppvokst i et hjem nesten uten alkohol. Det har ALDRI vært servert alkohol i festlige lag. Det eneste jeg husker er at stefaren min noen ganger tok seg én øl på lørdagskveldene. Mamma liker ikke alkohol, og stefaren min syntes ikke noe om at det skulle drikkes foran oss ungene. Jeg husker hvor sjokkert jeg var da jeg var seksten og hjemme hos en kamerat og så foreldrene hans komme krabbende opp trappa, så fulle var de. Jeg trodde ikke "normale" foreldre holdt på sånn, men ingen andre så ut til å fortrekke en mine.

...

Jeg drikker endel vin. Kanskje 1-3 glass flere ggr i uka. Om det er "normalt", som du spør om i overskriften, vet jeg ikke....men jeg er halvt fransk så for meg og den franske storfamilien er det normalt.

Tussa skrev:

Drikkepress? Virkelig? At om det blir servert vin på sosiale sammenkomstar så føle dokke press til å drikke?

Jeg føler ikke et personlig drikkepress og jeg klarer fint å stå imot det som evt. kommer. Men man er unormal når man ikke drikker, man må aktivt takke nei, hver gang det serveres en runde. Det forventes også at man ikke bare svarer nei takk. Man skal helst svare: nei takk, jeg skal ikke ha i dag fordi jeg ... Er gravid/kjører bil/skal tidlig opp i morgen. Jeg har ikke lyst på følges veldig ofte opp med spørsmålet: hvorfor ikke?

Heilo skrev:

Ikke fordi det blir servert, men fordi mange blir så tydelig satt ut og/eller fornærmet og/eller forlegne og/eller slår høylytte vitser om det.

På fest tror jeg mange finner det ubehagelig at det er noen er edrue og tilregnelige til stede.

Det er ikke bare drikkepress som er problematisk. At alkoholservering er helt selvfølgelig i jobbsettinger _kan_ også være ekskluderende. Det er en del som har problematisk forhold til alkohol. Mener å huske at ca 10 % av befolkningen anses å ha et skadelig forhold til alkohol.

For min del begynner jeg å bli lei av å delta som eneste edruelig person i festlige lag. Det var lenge greit og jeg hadde det like gøy som resten. Men etter mange år så begynner det å bli kjedelig. Jeg dropper ut oftere og oftere.

shute skrev:

Jeg synes norsk samfunn har et integrert alkoholpress på mange områder, og at reaksjonene som kommer når dette påpekes i blant er nesten litt - påfallende fornektende.

Ja! Jeg har heldigvis bare fått et par dumme kommentarer som jeg ikke har tatt meg det spor nær av, men flere venner av meg har opplevd ubehagelige "konfrontasjoner" i forbindelse med at de ikke drikker. Ei venninne skulle på julebord med jobben en gang og ble møtt med "skal du ikke drikke??" og "hva gjør du her da?" da hun kom. Folk var såpass sjokkerte over at hun ikke drakk på julebordet at hun faktisk gikk hjem tidlig fordi hun følte det ble ubehagelig å være der.

I ikke-gravid tilstand tar jeg gjerne et glass vin eller to i uken også - altså ikke hver dag da, men jeg kan fint drikke vin på en mandag hvis jeg føler for det. I helgen blir det som oftest også et glass eller to, men mer enn det tar ingen av oss så sant vi og vesla er hjemme, hun er såpass liten enda og våkner en del på natten osv., så det er greit å være opplagt neste dag. Når jeg er på konferanser e.l. tar jeg gjerne et ekstra glass, men jeg er nok såpass til småbarnsmor at sengen frister mer enn fester nå for tiden. Det er jo litt livsfaseavhengig det der. Jeg har hatt faser i livet der jeg har drukket betydelig mer, og kanskje litt mye i korte perioder, men aldri på et nivå der jeg har mistet kontrollen. Jeg trives med det mer moderate forbruket, og drikker aldri sprit lenger, bare vin og en sjelden gang Corona (tåler ikke annet øl).

Skriver på iPhone så det blir kort, men jeg drikker kun på fest og tar meg svært sjelden bare ett glass, og foretrekker cola på fredagskveldene hjemme.
Drikker gjerne ett glass så ungene ser det, og er vokst opp med at fest er noe koselig selv om de voksne danset og drakk på stua.

Men, det jeg lurte på- mange virker svært samkjørte med sine partnere her. Hva når man er litt på hver sin planet?
Min kjæreste drikker vesentlig oftere enn meg, og mer på fest. Jeg jobber med å "godkjenne" dette. Han syns jeg er rar som ikke liker fredagsvinen.

Noen fler som ikke er på "bølgelengde" med sine partnere der?

For å svare Myrsnipa så er vi ganske på bølgelengde. Mannen kan nok drikke litt mer enn meg, men det er fordi han tåler mer uten å bli dårlig og han er heller ikke så opptatt av kaloriinntaket som jeg er. Men vi mener stort sett det samme om når vi drikker og ikke drikker. Og det er jeg veldig glad for. Jeg ser at dette godt kan være et område det ellers kunne blitt diskusjon på.

Myrsnipa skrev:

Noen fler som ikke er på "bølgelengde" med sine partnere der?

Meg og mannen sitter på hver vår planet der. Han har i alle år vi har vært sammen hatt et mye større konsum enn meg. Og det har tildels ført til uenigheter. Nå heldigvis begynner han selv å innse at det kan bli for mye noen ganger.

Jeg har egentlig sagt rett ut til han at jeg ikke liker han når han blir for full, så da drar jeg hjem og så får han feste videre uten meg.

Jeg innbiller meg at jeg drikker ganske lite, i hvert fall i forhold til mange av vennene mine.
Drikker ikke alltid vin eller øl i helgene.

Pr. øyeblikk står det ikke mindre enn 2,5 pappvinkartonger på kjøkkenet, og de ble ikke kjøpt denne uken for å si det sånn. Jeg må nesten ta litt i kveld tror jeg

Hvis jeg er hjemme, og med barna, så tar jeg sjelden mer enn ett glass fordelt utover kvelden, eller jeg tar en lettøl, og som sagt er det ikke hver helg. En lettøl kan jeg forresten ta på en hverdagskveld også om jeg kommer på det, men ofte kommer jeg ikke på at jeg har.

På fest drikker jeg litt mer - og det skal ikke så mye til før mor er på en god snurr, for er ikke på fest veldig ofte - og blir noe hutlaust fyllesjuk, så jeg har moderert meg der også gitt...

Jeg drikker en juleøl til maten på julaften, og en likør til kaffen litt senere, aldri mer alkohol da.

Faren min var alkoholiker, og jeg innser at jeg nok ikke er arvelig belastet.

Mex skrev:

Meg og mannen sitter på hver vår planet der. Han har i alle år vi har vært sammen hatt et mye større konsum enn meg. Og det har tildels ført til uenigheter. Nå heldigvis begynner han selv å innse at det kan bli for mye noen ganger.

Jeg har egentlig sagt rett ut til han at jeg ikke liker han når han blir for full, så da drar jeg hjem og så får han feste videre uten meg.

Men er det egentlig OK for deg? Er du ikke redd for han eller hva han kan finne på f.eks? Vil du egentlig dra hjem alene?
Hva sier han til det?

Jeg drikker mer enn min mann, og er også mer glad i "en kveld med venner og en del vin". Han koser seg mer med å treffe kompisene til en fotballkamp. Bortsett fra at han er utrolig sympatiløs og hardhudet hvis jeg skulle være litt fyllesyk en gang i skuddåret , så skaper det ikke konflikter, da.

Vi er veldig like når det gjelder alkohol, bortsett fra at det nok er litt mindre viktig for ham, slik at han tilbyr seg å kjøre hvis det er konglete å komme seg til festen.

Mex skrev:

Jeg syns også det er normalt at folk koser seg med et glass vin til mat/på kvelden. Det er kos, og man nyter vinen, ikke beruselsen. Når det begynner å bli det siste som er målet for ofte, da kan man begynne å snakke om problemfylt forhold til alkohol.

Ja, der er jeg enig.
En periode var jeg bekymret for min egen alkoholbruk. Og da ikke for mengden vin, men grunnen til at jeg drakk den. Jeg kunne holde meg til et par-tre glass, men syntes selv at det ble vel ofte, og begynte å analysere forbruket. Da jeg innså at jeg ikke tok de par-tre glassene primært fordi det smakte godt, men fordi det erstattet kaoset i hodet mitt med ullen, salig lykkefølelse - da begynte det å ringe noen alarmklokker. Da var det på tide å roe ned inntaket og heller ta tak i det reelle problemet.

Vi er ellers på linje med Tjorven og mannen, ser jeg. Vi drikker gjerne vin i helgene, men ikke alltid. Noen ganger har vi rett og slett ikke råd, og noen ganger ikke lyst. Filmkveldene våre, for eksempel, har alltid vært alkoholfrie: For oss begge hører filmkvelder sammen med snop og brus heller enn rødvin.

Sammen med ungene er jeg måteholden. Siden vi fikk barn, har jeg konsekvent drukket alkoholfri øl til julemiddagen. Jeg tåler såpass lite - særlig etter at jeg ble syk - at om jeg har lyst på den konjakken til kaffen etter middagen som er tradisjon i min manns familie, bør drikken til middagen være alkoholfri for at jeg skal kunne legge barna utpå kvelden uten å føle meg beruset. Og det vil jeg jo helst, jeg synes det er en ekkel følelse å være beruset rundt mine barn.

Min kjære og jeg er forholdsvis samkjørt. Han har til tider ment at jeg har drukket for mye, (hvis jeg har vært ute uten ham... ), og jeg har til tider ment at han har drukket for mye, (hvis han har vært ute uten meg... ), men det har vel strengt tatt ikke hatt noe med størrelsen på konsumet å gjøre.

Myrsnipa skrev:

Men er det egentlig OK for deg? Er du ikke redd for han eller hva han kan finne på f.eks? Vil du egentlig dra hjem alene?
Hva sier han til det?

Det har vært noen ganger jeg har syns det har vært utrolig kjipt, men nå har vi vært sammen såpass lenge at jeg orker ikke å legge så mye i det lenger. Han drikker til tider til han stuper, det får være hans problem. Han har sett det i etterkant, og han sier selv at han ikke liker seg selv når han blir så full. Vi har et par ganger prøvd å gjøre avtaler om at vi kommer sammen og drar sammen, men det har endt i krangel, så jeg gidder ikke lenger gjøre slike avtaler.
Jeg stoler såpass på han, og vet at det eneste "dumme" han gjør er å bli ravende full, slenge litt mye med leppa og henge på kompisene som er like fulle .. 🙄

Løsningen til mannen har i det siste vært å avstå fra disse festene med gamle kompiser hvor han selv vet at han kommer til å drikke for mye. Og så prøver vi i stedet å finne på ting med venner som er mer likesinnende og har et bedre forhold til alkohol. Altså, misforstå meg rett. Han må gjerne drikke. Ta seg noen øl, eller en flaske vin .. det er bare at når en flaske vin blir til to flasker, tre flasker og en halvflaske whisky at det går for langt ..

Vi er også samkjørte. Jeg tar nok i litt større grad initiativ til to glass vin en fredag.

Myrsnipa skrev:

Men er det egentlig OK for deg? Er du ikke redd for han eller hva han kan finne på f.eks? Vil du egentlig dra hjem alene?
Hva sier han til det?

Jeg svarer bare for meg da:
Jeg liker ikke den Sambo blir når han drikker litt for mye. Men han har det gøy og jeg vil ikke ødelegge. Så da finner jeg heller på noe annet.
Jeg er aldri redd for hva han kan finne på. Finner han på noe galt så finner han på noe galt. Da må jeg ta det derfra.
Men jeg stoler på at Sambo ikke går rundt og gjør dumme saker selv om jeg ikke er der.