Hva har gjort deg glad i dag #11

Snuppa forsov seg i dag. Det er jo ikke egentlig noen gladsak, men da jeg forsiktig banket på døra hennes 20 minutter før t-banen skulle gå så var hun bare takknemlig for påminnelsen. Og selv om det var stress en liten stund, så var det bare seg selv hun var oppgitt over.

Dette er så uendelig langt unna der vi var for et år siden. Det er så godt at vi nå er der vi er.




Og da var det selvfølgelig verdens enkleste ting å godkjenne vippsforespørselen om å penger til å kjøpe mat på butikken fordi hun ikke rakk å lage matpakke.

En drøy time alene hjemme på morgenen så jeg fikk tatt en yoga økt. Og akkurat nå at det regner ute, og jeg ikke trenger å gå ut, men kan krype opp i sofaen med pledd, en bok og te.

Jeg kniste godt av denne parantesen i NRKs sak hvor de intervjuer Bond-skuespillere i dag.

– Og så må vi jo spørre, siden du har spilt inn mange av scenene dine i Norge (og er en av de første verdenskjente skuespillerne som har vært i Norge uten å ta selfie med Abid Raja journ.anm.) – hvorfor passer din skurk inn i Norge?

Sauen min har kommet hjem
Etter opptelling manglet jeg en sau og begge lammene hennes. En eldre dame med stor personlighet. Vi har lett og lyttet. Men ikke sett snurten av henne.
I dag sto hun på jordet. Klar til å bli sluppet inn. Med begge lammene sine. Hun hadde med seg en venninne også. Venninna er ikke vår, men tipper noen andre blir veldig glade for beskjed!

Vært på jentetur på spa eller no, tenker jeg.

At halvdagsseminaret om kvikkleire som jeg arrangerte i dag ble vellykket, med gode og relevante innlegg (ikke minst fordi granskingsrapporten fra Gjerdrum-skredet ble offentliggjort tidligere denne uka, noe som var mer av et sammentreff, men veldig god timing, siden en av innleggerne var med i granskingsutvalget), at vi kunne ha fysisk møte og mange møtte opp, at ca dobbelt så mange i tillegg deltok digitalt (temaet fenger og er tydeligvis aktuelt for mange), og at vi ikke hadde mer teknisk mikkmakk enn det obligatoriske, som alltid må med. Og ikke minst at jeg nå kan krysse det av for gjennomført. Det blir godt med helg nå.

Jeg ble ferdig med to gigantleveranser på jobb i går! Og foreløpig har jeg ikke fått melding om andre feil enn de vi har visst om.

Jeg lurer på om jeg faktisk kommer til å kunne ta høstferie med god samvittighet?

Vaffel. Trur jeg kommer i land med det jeg må før helga og kan ta høstferie. Aller mest glad for høstferie nå, jeg er litt på felgen, kjenner jeg.

Etter legebesøk tidligere i uka fikk klar beskjed om å ta vare på meg selv og helsa så er det akkurat det jeg har gjort og gjør denne uka så jeg kjenner livet er litt lettere.
I morgen skal vi på høstferie, og ser frem til rolige dager på hytta i regn og med fyr i peisen og ingen må planer.

At den brukne armen til eldste gror fint! Og at det snart er helg. Selv om det ikke kommer helt uventet, blir jeg like glad for hver fredags ettermiddag jeg kan sløve på sofaen! 😀

Ja, nei, hva skal man si. Jeg har pakket kofferten (eller bagen da, for å være presis) for kjærestehelg på det kuleste hotellet i byen.

Floksa sin sau på spa med venninna og unga. Jeg dævva nesten av latter.

I dag er faktisk første gang jeg er alene i dette huset. De viktigste tingene fungerer, vaskemaskinen er kjørt et par ganger, jeg slapper av en stund til tenker jeg.

Jeg fikk snakket med min nyinnrykkede rekruttsønn, og han har det så bra!

Folkehøgskolegutten vår kom hjem i dag Det var helt fantastisk å se han, og han ser så fornøyd ut. Men synes kanskje at muttern er litt vel klengete. Hunden ble også overlykkelig for å se storebror, de to har et helt spesielt bånd. Doggen ser etter storebror på rommet hans hver kveld.

Jeg har vært på kino og sett James Bond. Det var skikkelig stas å være på kino igjen!

Å fyre i peisen for første gang for sesongen

Følelsen av å være hjemme, den har gjort meg glad i dag. Det er ingen tvil om vi bor på rett sted. Jeg gikk en tur og støtte på veggnaboen. Vi fikk prata og blitt mer kjent. Jeg støtte på tversoverveiennaboen også, vi kjenner hverandre fra før. Jeg kjenner mange flere her i området enn da vi bodde i Heltens barndomshjem. Dette er skikkelig hjem for meg.

Jeg og min slektning med langtkommen demens har kost oss i lag i dag. Sykdommen progredierer veldig fort men innimellom kommer glimt av hennes egentlige, gode gamle, småfrekke personlighet til syne.
En eldre dame satt i stua med et kosedyr i fanget og da utbrøt hun «Trur du det e en ordentlig hund du sitt å stryk på.»

Kamp
Med de faste plassene, vante naboene og ikke minst de 3-4 ekstra dommerne/kritikerne bak oss.