Snakker du til barnet ditt

Jeg håper jeg misforstår dette innlegget, at det er ment humoristisk eller ironisk.

Alle pludrer vel og snakker med barnet sitt selv om vi ikke får noe svar tilbake?

http://www.altaposten.no/meninger/kommentar/article11356722.ece

Det er nok skrevet som en humoristisk observasjon (av en barnløs observatør, kanskje?)

Det er nok meint å vere humoristisk/sarkastisk, men det var eit heller dårlig forsøk.
Dersom ein er barnlaus og ikkje likar å høyre på sånn pludring er det jo litt spesielt å velge å legge seg ved barnebassenget.
Og så er det jo heilt nødvendig å snakke til barn som ikkje kan snakke for at dei skal kunne lære å snakke.
Men det er ikkje nødvendig å snakke med babystemme! Eg har eit par litt eldre damer i familien som trur at dei må snakke med babystemme når dei snakkar til barn under fem år. Utrulig irriterande å høyre på!

Men eg har tydeligvis forbedringspotensiale sjølv også. Min eigen 4-åring korrigerte meg for ei veke sidan. Vi satt på ein utendørs kafè og så såg eg at det var ein spurv som satt på bordet ved sida av og spiste smular. "Sjå, der er det ein pip-pip", sa eg. Fireåringen ser på spurven, ser på meg som om eg skulle vere det dummaste mennesket i verda og spør "Er det fuglen du meiner, mamma?"

Jeg synes ikke dette var så ille. Ikke akkurat "haha, så morsomt!", men jeg kan godt forstå at det er irriterende å høre på. Jeg må innrømme at jeg synes det kan være slitsomt å høre på mødre (i hovedsak) som snakker til ungene sine med tynn, pipete babystemme selv...

Jeg klarer ikke helt å se om det skal være humoristisk eller seriøst, i så fall er det et dårlig forsøk på humor. Barn må jo snakkes til for å lære seg språk! Jeg ble bare irritert av denne.

Syns ikke den var spesielt morsom. Man må jo snakke med barna, og det er ikke alltid like lett å føre en samtale med noen man ikke får noe særlig tilbake fra. Babyprodukter ser jeg ikke helt poenget med, men each to their own som det heter på godt norsk.

Babyspråk skulle det selvsagt være.

Det er bortimot det dummeste jeg har lest. Språkutviklingen starter med en gang barnet er født, og det er akkurat sånn man gjør det.

"Babyspråk" eller barnetilpasset tale er faktisk bra å bruke til babyer, og de fleste gjør vel det automatisk. Spedbarn responderer f.eks. mer når vi legger stemmen i et høyt toneleie og bruker lyder som de selv gjør. Til en ettåring som det var snakk om her så er det vel nettopp den typen barnetilpasset tale som beskrives her moren driver med:


http://www.minskole.no/MinBarnehage/austbo2/pilot.nsf/ntr/3CD982C6B1F07636C1257CB5002B5820/$FILE/NYATT1.pdf

Å snakke babyspråk til eldre barn er selvfølgelig bare fjas.

Dønn enig med Filifjonka her, både som småbarnspedagog og mor.

Jeg syns denne teksten bomma litt på budskapet sitt, rett og slett, da jeg ikke helt skjønte om han faktisk var irritert over at foreldrene snakket med-/til barnet sitt, var irritert over stemmeleiet, eller bare hadde det gøy med å lage liksomsvar fra barnet. Hva mener egentlig forfatteren med dette innlegget?

Inagh skrev:

Dønn enig med Filifjonka her, både som småbarnspedagog og mor.

Jeg syns denne teksten bomma litt på budskapet sitt, rett og slett, da jeg ikke helt skjønte om han faktisk var irritert over at foreldrene snakket med-/til barnet sitt, var irritert over stemmeleiet, eller bare hadde det gøy med å lage liksomsvar fra barnet. Hva mener egentlig forfatteren med dette innlegget?

Jeg er enig i alt her.

Noen burde sende artikkelforfatter informasjon om faren av å ligge for lenge i solen. Det er jo tydelig hun har fått solstikk å ikke tenker klart.

Jeg tror forfatteren har barn selv, men om det er et humoristisk innslag så synes jeg det ikke kommer klart nok frem. Og er det ikke humor, er det bare trist at noen tenker slik.