Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

Jeg stemmer sammen med aC: OSLO!

Det er problemfritt å finne interessante jobber til både meg og mannen, og vi kan til og med bytte med ujevne mellomrom og allikeve finne utfordringer. Det er bredde i kulturtilbud og ikke minst miljøer. Vi har valgt å bo midt i byen for å ha korte reiseavstander både til jobb og fritidsaktiviteter, for både store og små.

Jeg er vokst opp i en mindre by på Østlandet og hatet det. Jeg fikk et stempel i panna som 13-åring som sa "hun skoleflinke", og da var løpet liksom kjørt for min del.

Frost skrev:

Jeg er veldig fornøyd med Tromsø som oppvekststed, både på mine vegne og mine barns vegne. Vi har igrunn alt utenom Opera. 😉 Vi har i tillegg masse som Oslo ikke har, feks Mørketid, Midnattsol, Nordlys, fjell på alle kanter osv.

Jeg vokste dog ikke selv opp i Tromsø..*innflytta student*

Enig! Vi har i tillegg valgt å flytte i underkant av en time ut av selve øya, men har "hytte" i byen og kan derfor benytte oss både av fantastisk natur og alle "bytilbudene" vi måtte ønske. Vi anser oss for å være utrolig heldige! 🙂

Og, hovedstaden er 1 time og 45 minutter unna med fly, London knappe 3 timer unna....:D

Hyacinth skrev:

Jeg skulle gjerne sett noe forskning, men jeg tror ikke barn har mer astma her enn andre steder. Det regner heller ikke så mye som de fleste østlendinger vil ha det til. Men nei, klimaet er ikke noe tess. Det skal jeg være den første til å innrømme. Jeg skulle gjerne skiftet klima. :elsker kulde: Men jeg greier ikke forlate denne byen.

Jeg vet ikke noe om astma er mer utbredt, men det fuktige og kalde klimaet er pyton å bo i når man har astma. Jeg tror jeg har vokst opp i samme by som deg (hvis jeg ikke tar helt feil), og det var ikke bra for meg. Da jeg flyttet til østlandet fikk jeg betydelig bedre helse, og har ikke problemer med astma i det hele tatt lenger. Huden min ble også fin, etter å ha vært plaget med atopisk eksem i årevis. Hver gang jeg er på besøk på de kanter blir jeg syk igjen. Foreldrene mine fikk alltid beskjed av legene om at jeg vile ha godt av et tørrere klima. Men gjorde de noe med det? Neida. Ikke før jeg ble stor.

Nå er det så mange som sier Oslo at jeg ikke klarer å telle lenger.

Acsa, det va'kke jeg som overså deg, det var Irma som begynte å telle.

Mannen min vokste opp i et annet rått og vått land i Europa, og han ble frisk av sine luftveissykdommer da han kom hit.

Jeg har verken astma eller eksem, så jeg vet jo ikke hvordan det ville vært.

Eg må berre få sei at Oslo er vel den siste plass i landet eg kunne tenke meg å bu, men eg forstår jo at byen må ha ein del kvaliter som eg har gått glipp av 😛 Når det er sagt; syns alltid det er kjekt å komme på besøk dit - fint å shoppe der.

Men er altfor usentralt.

Vi bur "på bygda", men er i sentrum av Bergen på under halvtimen. Der jobbar vi også. Vi flytta ut av byen med vilje - for å få meir grønt utanfor stovedøra, for å få ein mindre skule, og for å få riktig variant av norsk på skulen. Godt med kulturtilbud her også - og svært variert. Nå syns eg vi får i pose og sekk - alle mulighetene byen gir, og alle kvalitetane bygda gir.

Gjentar at "beste plass å bu i Norge" ER jo allereie kåra - det er Sogn og Fjordane. De treng derfor ikkje diskutere folkens

Syrin skrev:

Men er altfor usentralt.

Usentralt? I forhold til hva da? Isbreer? Åpent hav? Eller mener du usentralt i forhold til verden? I så fall er jeg enig - hele Norge diskvalifiserer jo da.

Jeg kan sikkert poengtere hvorfor jeg mener Oslo er det beste stedet også.

Det er litt fordi at samme hvem man er, har man plass og mulighet til å være seg. Skoleflinkefolka får plass, idrettsfolka får plass, musikkfolka får plass, småbarnsfamilier, eldre, yngre, det er rett og slett rom for alt. (Og nå snakker jeg ikke "rom" som i areal, men som i, øh, overført betydning.)

Og så elsker jeg byer, og liker ikke bygda. :subjektiv:

Anne C skrev:

Jeg har hatt min barndom i Oslo og omegn og har hatt det bra.

Samme her! Nå bor vi et lite stykke utenfor sentrum, nær både skog og sjø, og trives kjempegodt!

Oslo!

Kjenner meg enig med Skilpadda, som skrev "i eller i nærheten av en by" eller noe sånt?
Jeg er oppvokst i en mellomstor by, som ble for liten da det kom til utdanning. Sånn sett tror jeg en større by er bra, fordi da MÅ man ikke flytte for å ta utdannelse.
Nå bor vi i forstads-Oslo og trives godt: for dem som vil på tur i skogen er det kort vei, og for dem som vil til sentrum tar det 20 min. med banen. Det er til å leve med. Samtidig er vi oppe fra bygryta med dårlig luft og sånn. Og veiene er smale, bilene kjører sakte, naboene kjenner hverandre. Jeg kjenner at jeg liker meg godt.

Det med rom til å være seg selv er helt klart et godt argument for å bo i en større by, men den trenger ikke nødvendigvis være Oslo. Når jeg tenker meg om, har det vel vært en god del rasisme/homo hetse-opplegg (i mangel av et bedre begrep) der de siste årene? Det har vi ikke så mye av i Bergen, men jeg vil absolutt hevde at det er rom for å være den man er her også.

rine skrev:

Det med rom til å være seg selv er helt klart et godt argument for å bo i en større by, men den trenger ikke nødvendigvis være Oslo. Når jeg tenker meg om, har det vel vært en god del rassisme/homo hetse-opplegg (i mangel av et bedre begrep) der de siste årene? Det har vi ikke så mye av i Bergen, men jeg vil absolutt hevde at det er rom for å være den man er her også.

Nå er ikke jeg lokalkjent i Bergen, så kanskje jeg skyter bom her, men hvis Bergen ligner på Trondheim, så er vel hovedårsaken til den manglende rasismen gjerne at det knapt finnes innvandrere der?

Jeg går i alle fall veldig stille i dørene med å skryte av hvor mye mer åpne og innvandrervennlige vi er her i Trondheim, for omtrent de eneste innvandrerne vi har her er forskerer og doktorgradsstudenter ved NTNU, samt Øst-Europeiske håndverkere.

Teofelia skrev:

Nå er ikke jeg lokalkjent i Bergen, så kanskje jeg skyter bom her, men hvis Bergen ligner på Trondheim, så er vel hovedårsaken til den manglende rasismen gjerne at det knapt finnes innvandrere der?
.

Vi har mange. Oslo har selvfølgelig flere, men så er det jo også en mye større by. Det hadde jo selvfølgelig vært interessant å finne ut hvilken by som har flest, i forhold til folketall og slikt, men Bergen er virkelig ganske så flerkulturell, synes nå jeg.

(Nå tipper jeg at noen som er gode og raske på å "slå opp" kommer med tallenes klare tale ganske kjapt her. )

rine skrev:

Vi har mange. Oslo har selvfølgelig flere, men så er det jo også en mye større by. Det hadde jo selvfølgelig vært interessant å finne ut hvilken by som har flest, i forhold til folketall og slikt, men Bergen er virkelig ganske så flerkulturell, synes nå jeg.

(Nå tipper jeg at noen som er gode og raske på å "slå opp" kommer med tallenes klare tale ganske kjapt her. )

Jeg tror det er rimelig mange i Stavanger også, sett i forhold til folketall. Men det hadde vært interessant å få konkrete tall på det.

Her i byen jobber de fleste innvandrere "i oljå".

Jeg er tilhenger av småbyene. Det er for så vidt mange av dem, på alle kanter av landet. Personlig er jeg glad i de byene som er "passe store" (20.000 - 60.000 innbyggere), der er servicetilbudet godt, samtidig som byen er oversiktlig og trygg. Jeg foretrekker småbyene som ligger i nærheten av Oslo...

Jeg er glad i Oslo, men ikke sånn at jeg ønsker å bo der. 😀 Flott by å besøke, og deilig å dra hjem igjen (til småbyen).

rine skrev:

Det med rom til å være seg selv er helt klart et godt argument for å bo i en større by, men den trenger ikke nødvendigvis være Oslo. Når jeg tenker meg om, har det vel vært en god del rassisme/homo hetse-opplegg (i mangel av et bedre begrep) der de siste årene? Det har vi ikke så mye av i Bergen, men jeg vil absolutt hevde at det er rom for å være den man er her også.

Min personlige mening: det er mer homohets/rasisme i småbyer og på bygda.

Mine unger er så vant til å omgås barn av forskjellig hudfarge at det ikke er noe de tenker over. Når vi er i hjembyen min, så snakker snuppas jevnaldrende om mørkhudede på en helt annen måte. De er i hvert fall veldig forskjellige fra "oss".

Det samme med homofile. I Oslo så tenker jeg ikke over om bekjente og kollegers seksuelle legning. I hjembyen så blir disse omtalt som det eneste som beskriver personen.

Det kan jo også ha en del å gjøre med hvem jeg omgås på de respektive stedene, men jeg oppfatter ikke egentlig venninnene mine "hjemme" som noe bedre/verre enn resten av byen.

Tjorven skrev:

Min personlige mening: det er mer homohets/rasisme i småbyer og på bygda.

Helt klart. Jeg prøvde bare å si noe om at Oslo ikke er det eneste stedet i landet der man kan "være den man er."

Teofelia skrev:

Nå er ikke jeg lokalkjent i Bergen, så kanskje jeg skyter bom her, men hvis Bergen ligner på Trondheim, så er vel hovedårsaken til den manglende rasismen gjerne at det knapt finnes innvandrere der?

Hver 12 innbygger er innvandrer, visstnok. De fleste fra ikke-vestlige land.(2007)
Kilde: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slik-er-Innvandrer-Bergen-349842.html



I Trondheim er det hver 14.
http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117659384

Skolen vi sogner til har egen minoritetsrådgiver og var den første i landet som fikk det. Til tross for at den da er langt fra Oslo.

Lille Ru skrev:

Hver 12 innbygger er innvandrer, visstnok. De fleste fra ikke-vestlige land.(2007)
Kilde: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slik-er-Innvandrer-Bergen-349842.html



I Trondheim er det hver 14.
http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117659384

Skolen vi sogner til har egen minoritetsrådgiver og var den første i landet som fikk det. Til tross for at den da er langt fra Oslo.

Da vet jeg sånn ca hvor du bor, tror jeg. Har du tallene for Oslo også?


Og så ber jeg om unnskyldning for at jeg skrev rassisme lengre oppi her.