Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

Pappalille skrev:

Å jasså! Hva med å besøke kusiner da? Heh? Heh?

Har man kusiner som mine, utelukker ikke det ene det andre.
Dog befinner mine seg i Bergen.
Der har jeg for øvrig aldri spydd.
Foreløpig.

Pappalille skrev:

Å jasså! Hva med å besøke kusiner da? Heh? Heh?

Det hender jo det og, da! Det siste året har det til og med vært oftere enn drikkinga.

Agenten og jeg har diskutert dette mange, mange ganger før, og jeg avslører vel ikke for mye når jeg sier at vi kommer fra to liknende steder. Likevel har vi så forskjellig oppfatning av det i ettertid - jeg tror vi var mer på samme planet da vi vokste opp der. Og det handler ikke om at vi er så fryktelig ulike eller liker så veldig forskjellige ting, det er bare forskjellige ting som er viktigst for oss.

007 skrev:

Jeg tror forresten at familien vår blir sett på som ganske eksotiske her i bygda, og alle vet at vi har planer om å flytte herfra om 3-5 år. Vi er "tøffe" som ikke reiser charter (men mekker sammen en Spaniatur selv), vi har steke meninger om homofili som går på tvers med det de fleste i bygda mener, jeg shopper klær fra nettet, vi reiser ofte til byn, vi drar ofte på fjellet og vi har som motto at "borte best, men hjemme bra".
Jeg tror mange spekulerer i om vi har mye penger, siden vi skal til USA i sommer.

Og her er én av dem. Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

glitterchick skrev:

Det er ingen som har påstått at det ikke fins gode plasser å vokse opp utenfor Oslo. Som du sier selv, folk er forskjellige, og nettopp derfor har jeg påpekt at det er naivt å mene at alle har det flotters på bygda, bare fordi man har/hadde det selv. Jeg tror også det kan være forskjell mellom hva foreldre mener er rett for barna, og hva barna syns selv. Mammaen min hadde sikkert en idé om at bygda hun flyttet oss til var super for oss alle, allikevel flyttet jeg og mine tre søsken derifra så fort vi hadde muligheten til det, og ingen av oss har planer om å flytte tilbake.

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har lest tråden veldig nøye, men er det noen som mener at alle har det flotters på bygda?
Jeg har er født og oppvokst på et lite tettsted, men valgte å flytte bort for å få utdannelse, for så å flytte tilbake. Etter 2 år hjemme fant jeg ut at jeg hadde lyst til å flytte litt på meg, og gjorde det. Nå er tiden inne for å flytte hjem, om det blir for godt vet ingen, men om det blir det så er det en ok tanke for meg slik som situasjonen er nå.

Etter at eg flytta til ein by, så oppdager eg jo at det samme greiene skjer som på bygda. Byen er jo full av bygder. Det er klart at ein kan vere meir anonym når ein shoppar, går på kurs, går i svømmehallen etc etc, og det er ganske deilig. I nærmiljøet i blokka, rundt skulen/barnehage eller i ditt fagmiljø/jobb, vil "bygdedyret" raskt poppe opp. Det er nå ein gang sånn vi mennsker er skrudd saman, enten vi bur i by eller i bygd. Eg meiner absolutt at forskjellen mellom by og land ikkje er så stor som folk vil ha det til.

Eg har eit meir avslappa forhold til bygdedyret nå enn før. Eg kjenner til det, og veit korleis det fungerer.

Nå har vi jo flytta ut av byen til ein mindre stad. Eg får litt underlige blikk når eg proklamerer at skulen er alfor kvit, og eg skulle ønske det budde fleire muslimar her ute

Jeg synes en liten bygd i Lofoten må være toppers. Men det er nok farga av min egen oppvekst som var... toppers.

Sånn når jeg tenker etter, vil jeg ha det passe stort - dvs et sted med kino, kafe og fritidsaktiviteter i sykkelavstand. Men ikke så stort at jeg mister oversikten. Natur er en faktor for meg.

Frost skrev:

Jeg, min familie og andre jeg kjenner har lite søvnproblemer, men jeg har erfart at tilflyttere sliter oftere.

Nå flyttet jeg ikke så gruelig langt da jeg kom til Tromsø, men jeg merket at mørketida var en måned lengre. Nå veide alt det andre fine med Tromsø opp for det da. Og vel så det.

Tinetoff skrev:

Jeg er født og oppvokst i Oslo og er veldig glad i sentrum.

Har bodd i Storgata og savner det ikke et sekund.

safran skrev:

Snakker du om sentrum da? Husk nå på at Oslo er stort og mye mer enn bare bykjernen. Det er så stort at du antageligvis ikke har helt oversikt over hva du uttaler deg om her.

!
Ja Oslo er sjempestort! Må bo der i årevis for å få oversikt over hva man kan uttale seg om.

007 skrev:

Jeg kjenner ikke helt igjen beskrivelsen av bygdene. Det går fint an å skille seg ut i en bygd, fint an å være den man er og det går fint an å gi blaffen i hva andre måtte mene.

Det kommer helt an på de som bor i bygda.

Jeg savner litt å bo en bygd. Man er synlig der. Det er selvsagt på godt og vondt, men enkeltpersoner blir sett på en helt annen måte. Man har virkelig muligheten til å gjøre en forskjell, om man vil.

Scarlett skrev:

Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

Ingen? Ikkje venner ein gang? Bur du i byen vil naboen din der merke om du bytter bil. Kanskje han spør om USA-turen din også. Eller kanskje mor til veninna til barnet ditt spør korleis New York var. Du lever jo ikkje i vakum i ein by heller 🙂

Altså, det er mulig jeg bor i en svært selvopptatt bydel, men det er virkelig ingen som sladrer om naboene her. Vi snakker jo knapt MED naboene.

Ah ok, det var litt sånn i blokka vi budde i. Vi snakka med dei i oppgangen da, litt i alle fall, og då fortalte vi kanskje om ein ferietur. Ho på tvers av gangen vatna blomane for oss, og slik kontakt var i grunn ganske greit.

Misforstå meg rett - eg likar også anonymiteten som byen kan gi, men eg vil påstå at ein til slutt blir henta inn av bygdedyret der også 😉

Syrin skrev:

Ingen? Ikkje venner ein gang? Bur du i byen vil naboen din der merke om du bytter bil. Kanskje han spør om USA-turen din også. Eller kanskje mor til veninna til barnet ditt spør korleis New York var. Du lever jo ikkje i vakum i ein by heller 🙂

Ingen har noen formening om hvor jeg er hvis jeg ikke forteller det. Jeg treffer ikke selv de nærmeste naboene mine mer en maks en gang i uken nå på vinterstid, litt oftere på sommeren. De jeg deler garasje med, vil nok se når jeg skifter bil, ellers har i hvert fall ikke jeg snøring på hvilke biler som hører hjemme i gaten eller ikke.

Vennene mine vet såklart alt om meg. De er vennene mine. De tror ikke noen ting om meg, og de bytter jeg ut hvis det ikke funker lenger. Naboene kan ikke byttes ut så lett, så da er det viktig for meg at jeg ikke trenger å interagere med dem hvis jeg ikke ønsker det.

Jeg har bodd mange år på bøgda. Virkelig bøgda.

Det stempelet som 007 nevnte, det er det som skremmer meg, og det som skremte meg bort også.

Hilsen aC, som flyttet da jeg var gravid med nr. 2, "for ikke faen at mine barn skal måtte vokse opp i dette". Til stor bestyrtelse fra de lokale, selvfølgelig.

...

Altfor lang tråd.
Svaret er enkelt så jeg gidder ikke lese hele tråden.

Best i hele landet å vokse opp? Hos foreldrene til Skilpadda. Bare jeg leser om dem får jeg fred i sjelen og godfølelse.

Bare for å presisere, jeg har veldig hyggelige naboer i sameiet, og jeg har mer felleskap med dem enn jeg har hatt med naboer noensinne før (i byen). Likevel er det en typisk bymessig respekt for andres privatliv; dette er fellesområde, dette er privat område, vi sees og snakkes når vi gjør det, men vi undrer eller sladrer ikke om det er lenge mellom hver gang vi ser snurten av hverandre.

Det er mulig bygdedyr blir mer påfallende når man får større barn, jeg vet ikke. Men selv da er det jo "bare" å velge venner og fritidsaktiviteter på andre siden av byen?

Men miljøer skifter jo, også i bygda. Mamma og pappa er grovt sett født og oppvokst her, de har ikke bodd andre steder, ikke tatt høyere utdanning og reist veldig mye. Sånn er det med MANGE på deres alder her i bygda. De er liksom i ei bygdeboble. Jeg hadde aldri flyttet hit om det fortsatt var flertallet i bygda. Men nå er flertallet på min alder + - , de aller fleste har både reist og tatt utdannelse, og opplevd litt mer enn mine foreldre. De har et ganske annerledes syn på mye, og det preger bygda det og. Det er bygd 2 byggefelt og solgt en del hus, og mange av de som flytter hit har ingen tilhørighet herfra, noe jeg synes er bra. Det er nok flere utflytta bygdedyr i leilighetene i sentrum av Stjørdal enn her. 😉

I tillegg er det som sagt ny skole og godt bhg tilbud. Men butikk har vi ikke

Men det som merkes nå er vel at den generasjonen før meg levde mer for bygda. De stilte opp på dugnader og la mye arbeid i det som skjedde. Min generasjon er ikke helt der. Det er mye mer organisert aktivitet i helgene, vi verner mer om fritiden og mange har fritidseiendommer. Men som sagt. Når nye generasjoner tar over endres miljøet også. På godt og vondt.

Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt...

Idioter og trangsynte er en prøvelse, uansett hvor de bor. Det beste er hvis de bor et sted jeg slipper å forholde meg til dem.

Scarlett skrev:

Altså, det er mulig jeg bor i en svært selvopptatt bydel, men det er virkelig ingen som sladrer om naboene her. Vi snakker jo knapt MED naboene.

Sånn opplever jeg det også. Vi bor i et rekkehusområde, hvor jeg kjenner igjen ansiktet på ikke flere enn fire-fem naboer. Jeg ville blitt meget forbauset om naboer snakket om oss til noen andre. Hva i alle dager skulle de sagt? Det måtte vært noe om fargen på gresset vårt eller noe sånt, de vet ingen verdens ting om oss. Vil jeg tro. Hadde vi derimot hatt barn som lekte med hverandre ville det vært annerledes.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

Monsoon skrev:

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

Men dette tror jeg avhenger hvor man bor i byen og? Og hva man legger opp til selv? Jeg vet definitivt ikke alt om alle i vår bygd, jeg vet ikke hvem alle ER en gang. Men så engasjerer jeg meg ikke så voldsomt heller. Vi har ikke noen nære naboer, så det blir lite hilsing på en dag

Jeg kunne dog ikke bodd i et byggefelt der barna løp ut og inn til hverandre hele tiden. 😮 Jeg klarer helt fint å se det sosiale og fine med det, men jeg er bare ikke den personen. Jeg må ha litt rom rundt meg, litt privatliv og litt forutsigbarhet.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg

Hm. Jeg vil påstå at jeg vet mer om naboene mine nå enn jeg gjorde da jeg bodde på bygda. Jeg er nemlig venner med dem på facebook.