Spinoff - savner du mannen etter en uke?

For øvrig skjønner jeg ikke helt hvorfor denne tråden er gjort kjønnsspesifikk. Kan ikke menn savne kona like mye som kvinner savner mannen? Eller partneren av samme kjønn, for den del.

:rir en annens kjepphest:

Teofelia skrev:

For øvrig skjønner jeg ikke helt hvorfor denne tråden er gjort kjønnsspesifikk. Kan ikke menn savne kona like mye som kvinner savner mannen? Eller partneren av samme kjønn, for den del.

:rir en annens kjepphest:

Fordi det var det jeg lurte på.

Ja, jeg savner ham etter bare en helg og. Merker at telefonen går mer og mer varm etter som dagene går.

Ei uke er for kort tid til at det blir skikkelig savn etter han spesifikt. Kan kjenne savn etter praktisk medhjelper, men savn etter gubben kjenner jeg vel først når vi bikker 14 dager eller så.

Myrsnipa skrev:

Jeg ser at det er flere som ville savnet mannen sin (sin beste venn og elsker som noen sa....) dersom han var borte i en ukes tid.

Gjør du?
Savner han indelig? Feller en tåre og syns litt synd på deg selv som er uten kjæresten i en-to uker?

Jeg snakker ikke om det å være alene med unger og alt arbeidet, men om du savner HAN og det dere har sammen.

Ja, jeg savner han når han er bortreist og håper han savner meg også. Jeg savner han ikke så jeg sitter her oppløst i tårer, mer så jeg gleder meg til å se han igjen.

Syns ikke synd på meg selv, selv om han ikke er her og har det fint selv om han er bortreist.

Tror det bare er sunt for forholdet å være litt fra hverandre.

Er det forresten ufint å innrømme at man savner det å få muligheten til å savne sin kjære?

Ja, det kjennes skikkelig godt og jeg liker det slettes ikke.

Nå har det vel skjedd en gang på 14 år, så jeg er vel ikke best egnet til å svare på spm. 😮

Libra skrev:

Er det forresten ufint å innrømme at man savner det å få muligheten til å savne sin kjære?

Nei, hvorfor skulle det være ufint? Det er da bare sunt å være fra hverandre så lenge at en rekker å savne hverandre, innimellom.

Ja jeg savner han hvis han er bortreist.
Det er enklere å være borte selv (sammen med barna). Da har jeg mye annet å tenke på.

Jeg savnet han mer da vi ikke hadde barn enn nå. Da blir det mest når de har lagt seg.

Jeg savner mannen etter en dag. Faktisk så savner jeg ham etter å ha vært alene med ansvaret bare en kveld.

Libra skrev:

Er det forresten ufint å innrømme at man savner det å få muligheten til å savne sin kjære?

Det er ikke ufint. Man har bare godt av litt avstand, tror jeg.

Jeg er jo så vant til dette med avstand, og jeg er vel der at tanken på å få han hjem i en A4 jobb nesten skremmer meg... Gå her sammen hele tiden liksom. Hadde endt med skilsmisse det tror jeg

Jeg savner han etter en dag. Vi har det godt sammen og har ikke alltid hatt det, så jeg setter utrolig pris på den fantastiske mannen han er og det fine vi har.

Ja, men jeg overlever fint altså.

Nei, det ville være å ta hardt i. Jeg savner han ikke.

Men jeg ligger egentlig midt i mellom denne og den med at egentid er deilig.
Jeg savner han ikke spesielt etter en uke, siden jeg er vandt med at han er borte i perioder (med varierende lengder), når vi kommer opp i 3-4 uker derimot savner jeg han. (Derimot å savne litt hjelp i heimen det gjør jeg etter en dag, men det går seg til det også merkelig nok.) Forøvrig savner jeg ikke ungene heller så mye, selvfølgelig savner jeg de, men klarer meg fint uten, jeg liker egentid.

Også synes jeg det er godt å kjenne på savnet innimellom,
da blir det så utrolig godt og koselig når vi er samlet igjen.

Carrera skrev:

Jeg er jo så vant til dette med avstand, og jeg er vel der at tanken på å få han hjem i en A4 jobb nesten skremmer meg... Gå her sammen hele tiden liksom. Hadde endt med skilsmisse det tror jeg

Vi har gått fra mye reising til litt mer A4 jobb og det tok noen måneder med tillvenning før vi fant oss til rette. Og vi har vel begge innsett at litt reising må vi ha ellers kan det bli litt amper stemning til tider. Så altså, alenetid er veldig viktig i vårt forhold.

Det kjenens godt ut å savne mannen min, og jeg liker slettes ikke å være avskilt fra han en uke:) Men så er det jo så deilig når vi møtes igjen at det er verdt å kjenne på savnet.