Hvorfor trumfer ski alt?

Jeg tenker det er fint med sånne positive unntakstilstanddager på en arbeidsplass også. Jeg er ikke så sikker på at det egentlig stjeler så mye tid fra arbeidsoppgaver. Den lille felles friheten der og den samlende effekten med en unnskyldning for litt feiring i hverdagen tror jeg er positiv. Jeg interesserer meg ikke for sport, men liker den lette stemningen det blir sånne dager. På jobb hos meg er det ingenting som tyder på at det avtar med synkende alder.

-ea- skrev:

Opplever dere at dette er "en samlende nasjonalsport" blant de unge? På min arbeidsplass har vi en tv beregnet for kunder som kommer innom. Der var kun én ansatt som sto der og fulgte med på ski. Vedkommende er over seksti. De ti-tolv andre i etasjen er ikke interessert. Fellesnevneren er at de er under trettifem (eller meg; ikke sportsinteressert i det hele tatt).

Her har vi TV i hver etasje, og folk i alle aldre ser på. I min etasje var det kanskje 5-10 som så damenes sisteetappe, pluss noen som gikk til og fra, men den var jo ikke så spennende. Det var sikkert 40 som så sisteetappen på herrestafetten, og ikke bare nordmenn - det var italienere, tyskere, finner og en brite.

Jeg syns det er koselig. Og det er jo, for de fleste, snakk om maks 20 minutter.

Katta skrev:

Jeg tenker det er fint med sånne positive unntakstilstanddager på en arbeidsplass også. Jeg er ikke så sikker på at det egentlig stjeler så mye tid fra arbeidsoppgaver. Den lille felles friheten der og den samlende effekten med en unnskyldning for litt feiring i hverdagen tror jeg er positiv. Jeg interesserer meg ikke for sport, men liker den lette stemningen det blir sånne dager. På jobb hos meg er det ingenting som tyder på at det avtar med synkende alder.

Enig. Og jeg tror mange bedrifter kaster penger ut vinduet på diverse kursholdere, motivatorer, foredragsholdere og "lagbyggende" aktiviteter gjennom et år, som i bunn og grunn bare er sludder og bortkastet tid, og at en felles jubel etter innspurten i en skistafett har vel så mye å si for arbeidsmiljøet og -moralen.

Med mindre det er noen jeg kjenner som er i ilden (har et par lokale utøver jeg kjenner innen sporten ungene mine bedriver), så følger jeg ikke mer med på sport enn andre ting som skjer i nyhetsbildet mens jeg er på jobb.

Men det faktum at stortingsrepresentantene faktisk stemte feil i flere saker denne uka, fordi de fulgte med på ski i stedet for hva de skulle stemme, tyder jo på at det er ganske utbredt. Og egentlig litt skremmende når man ser sånn på det.

Guava skrev:

Enkelthendelse?

Vel.. ski-VM i 2017 er liksom bare en gang. Har jeg hørt? Tror de færreste syntes det gjør susen å se på en reprise fra forrige VM.

Joika skrev:

Vel.. ski-VM i 2017 er liksom bare en gang. Har jeg hørt? Tror de færreste syntes det gjør susen å se på en reprise fra forrige VM.

Ja men vintersport skjer støtt og stadig og mye er visst viktig har jeg skjønt. Det er ikke vinterens eneste renn liksom.

Joika skrev:

Vel.. ski-VM i 2017 er liksom bare en gang. Har jeg hørt? Tror de færreste syntes det gjør susen å se på en reprise fra forrige VM.

du tuller nå? Fenomenet kamp-løp-og-renn er ikke akkurat å betrakte som enkelthendelser når man ser dem i sammenheng.

Nå synes jeg det er så mange "viktige" renn og sportssendinger at de store mesterskapene drukner i mengden og for min del greier jeg ikke henge med og entusiasmen har dalt betraktelig.

Jeg husker før, på 80-tallet, da jeg gikk på skolen. Da var de store mesterskapene virkelige nasjonale hendelser og verden stoppet litt opp innimellom. Å høre innspurter på radio, mens det noen ganger lot seg gjøre å samles for å se det på tv. Det var noe eget.

Katta skrev:

Jeg tenker det er fint med sånne positive unntakstilstanddager på en arbeidsplass også. Jeg er ikke så sikker på at det egentlig stjeler så mye tid fra arbeidsoppgaver. Den lille felles friheten der og den samlende effekten med en unnskyldning for litt feiring i hverdagen tror jeg er positiv. Jeg interesserer meg ikke for sport, men liker den lette stemningen det blir sånne dager. På jobb hos meg er det ingenting som tyder på at det avtar med synkende alder.

Veldig enig.

LaBanga skrev:

Med mindre det er noen jeg kjenner som er i ilden (har et par lokale utøver jeg kjenner innen sporten ungene mine bedriver), så følger jeg ikke mer med på sport enn andre ting som skjer i nyhetsbildet mens jeg er på jobb.

Men det faktum at stortingsrepresentantene faktisk stemte feil i flere saker denne uka, fordi de fulgte med på ski i stedet for hva de skulle stemme, tyder jo på at det er ganske utbredt. Og egentlig litt skremmende når man ser sånn på det.

Dette. Man er nødt til å være seg sitt ansvar bevisst, det nytter ikke å komme senere og si at "jamen, det var jo spurten!" når du har tråkket så kraftig uti.

Ellers er jeg enig i at alt som gir en følelse av fellesskap og glede er en god ting og ville nok ikke reagert veldig om noen på min (fiktive) arbeidsplass ville se noe slikt i arbeidstiden.

Katta skrev:

Jeg tenker det er fint med sånne positive unntakstilstanddager på en arbeidsplass også. Jeg er ikke så sikker på at det egentlig stjeler så mye tid fra arbeidsoppgaver. Den lille felles friheten der og den samlende effekten med en unnskyldning for litt feiring i hverdagen tror jeg er positiv. Jeg interesserer meg ikke for sport, men liker den lette stemningen det blir sånne dager. På jobb hos meg er det ingenting som tyder på at det avtar med synkende alder.

Sånn ser jeg også på det. Det stjeler minimalt med tid. Ikke mer enn en pause her og der, og på min arbeidsplass kan vi og skal vi ta pauser innimellom. Vi pleier også få med oss hvem som får Nobels fredspris, hvem som sitter i ny regjering. når William har svart og andre store begivenheter. Det gir noen felles opplevelser i hverdagen uten at noe stopper opp.

Jeg husker jeg ble irritert da de hadde det på i forrige jobb ute i lunsjen. Storskjerm. Full guffen med lyd og ihvertfall i halvannen time. Ikke gikk det an å spise der og knapt nok jobbe når det sto på. Hadde det vært inne på et lukket møterom så er det helt greit for meg.

Trulte, sånn var det på forrige jobben min også. Irriterende.

Trulte skrev:

Jeg husker jeg ble irritert da de hadde det på i forrige jobb ute i lunsjen. Storskjerm. Full guffen med lyd og ihvertfall i halvannen time. Ikke gikk det an å spise der og knapt nok jobbe når det sto på. Hadde det vært inne på et lukket møterom så er det helt greit for meg.

Men hvor ofte skjedde dette da? To ganger i året? Eller var det noe som pågikk stadig vekk? Her er det stort sett dame- og herrestafetten i OL eller VM som har vakt den slags felles interesse. Og det er jo snakk om maks to dager i året, og ikke riktig hvert år.

Jeg tror det er mye pga tradisjon. Jeg er ikke noe særlig interessert, men lyden, både fra tv-en med kommentatorer og publikum, og folk som står rundt, vekker masse assosiasjoner og minner om fellesskap rundt en kantine-tv eller aula-tv eller klasseromsradio. Det er noe veldig mange av oss har til felles, de fleste av oss har stått sammen med andre og sagt JAA eller NEEII en eller annen gang, og jeg tenker at det har en selvstendig verdi som felles arena, selv om ikke alle deler den. Og det at man føler litt, sammen med andre at " Jommen er vi noen raringer, vi nordmenn!"

Selv om jeg som sagt egentlig ikke er interessert, så ER det, nesten helt objektivt, ganske spennende der og da. Jeg har ikke fulgt med i år, men har fått med meg det som har vært på nyhetene liksom, med stavbrekk og sånn. Men da jeg stod på tredemøllen i går og VM-oppsummeringen var det eneste som stod på, så ble jeg skikkelig revet med og utbrøt flere ganger høyt ÅÅÅÅH, når det var drama og fall og stavbrekk.