Er dere impulsshoppere?

Nei, jeg er ikke impulsiv i det hele tatt. Fordel: Jeg tar sjeldent feil og kjøper ikke klær som ikke passer. Ulempe: Det går vanvittig tregt til tider.

Veg/vi er visst litt impulsive når det gjelder tekniske ting, når jeg tenker meg om ... Som spillkonsoller, hjemmekino og slike ting. Dvs. hadde vi hatt bedre råd hadde vi nok gått helt amok der. Forresten, hadde vi hatt MYE bedre råd hadde jeg nok vært skikkelig impulsiv når det gjelder det meste. Jeg er en impulsiv shopper i fattigdoms-dvale. Elsker jo egentlig å shoppe, men har alltid hatt den der "oj, dette er for dyrt"-sperren som mange ikke har. *vokst opp med enslig mor på trygd* Egentlig er det litt frustrerende, for det jeg kjøper er jo ofte av rimelig middels kvalitet, feks. sko og sånt. Skopunkten er liksom det stedet jeg henger, og jeg besvimer når venninner kjøper støvletter til 2000,- kroner eller mer, selv om jeg vet det er lurt å investere i et par slike man bruker mye, enn å kjøpe støvletter til 399,- som man må bytte ut etter et halvt år. Eller, nå har jeg jo hatt mine vinterstøvletter fra Skopunkten i halvannet år, og de er like gode og like fine.

Iset skrev:

Skopunkten er liksom det stedet jeg henger, og jeg besvimer når venninner kjøper støvletter til 2000,- kroner eller mer, selv om jeg vet det er lurt å investere i et par slike man bruker mye, enn å kjøpe støvletter til 399,- som man må bytte ut etter et halvt år. Eller, nå har jeg jo hatt mine vinterstøvletter fra Skopunkten i halvannet år, og de er like gode og like fine.

Jeg blir møkklei av klær og sko og kjøper derfor billig slik at jeg kan bytte det ut med god samvittighet når jeg er lei.

Nei. Først må jeg finne, så må jeg prøve, så må det være komplett antrekk, og så må jeg se for meg minst to anledninger jeg kan bruke det til.

Når noe har passert alle de testene, da ser jeg ikke så nøye på prisen. Men jeg går ikke inn i butikker jeg ikke har råd til å handle i, og har som regel med meg noen jeg kan stole på når jeg handler. Mest for å forsikre meg om at jeg faktisk får kjøpt meg noe når jeg er på handletur.

JA! Jeg er impuls shopper.. Og nyter veldig godt at andre også lider av det samme 🙂
Regner med at ingen av oss utsetter oss for å måtte ringe Luksusfellen.

Jeg impulskjøper, men går stadig med tanker om å heller kjøpe kvalitet enn å kjøpe masse ting for en billig penge. Jeg er av de som blir blendet av tilbud når det kommer til impulskjøpene mine, nemlig.

Jeg er impulsshopper og shopper mye på nettet. Kjøper gjerne fra andre impulsshoppere herinne, eBay selgere som har handlet inn på outlets, og pålitelige nettbutikker med gode priser.

Akkurat nå har jeg på meg en lilla Cavalli bukse med gull-leopardmønster, som jeg kjøpte fra Jålebeinet herinne for flere år siden og fikk sydd om fordi den var litt stor. Kan ikke si at det ville ha falt meg inn å gå på jakt etter slike bukser, men jammen har jeg hatt stor glede av dem.

Jeg vil bli bedre til å handle på impuls. Jeg ser noe jeg liker, prøver det på og henger det på plass igjen. Og så går jeg og ser på det mange ganger til noen andre har kjøpt det og angrer meg som en hund. Jeg har relativt dyr smak, jeg tror ikke det skjer så veldig ofte at jeg finner meg en genser til 199 kr jeg vil bruke etter å ha kjøpt den, så for meg vil det være mer sløseri med impulsshopping i den prisklassen enn om jeg en sjelden gang kjøper noe jeg virkelig har lyst på. Jeg er bare så elendig på å bestemme meg. Når det gjelder klær til ungene er jeg litt for flink til å handle på impuls, men det er billigere saker.

Jeg er litt lamslått over meg selv nå etter å ha kjøpt en kjole til 1300 kr på impuls. Riktignok sørget jeg for å ha returmulighet i tilfelle jeg ombestemte meg, men likevel... Men den er fin, sitter perfekt og kommer til å bli mye brukt. *forsvarer for meg selv*.

Jeg vet ikke helt om jeg greier å se hva som er det motsatte av å handle på impuls, jeg. Og så ser jeg heller ingen motsetning mellom impulskjøp og fornuftige, gode kjøp, egentlig. Mange av (alle?) de plaggene jeg har brukt aller mest, har jeg kommet over helt tilfeldig, det er ikke noe jeg har planlagt i ukesvis, liksom.

Jeg kjøper ikke dyre ting på impuls, det har jeg ikke råd til.

Men noen få hundrelapper kan gå bra. Men jeg må som regel prøve klærne på før jeg kjøper dem. Har gjort så mange bomkjøp de siste årene. Der jeg har en masse klær liggende som jeg ikke likte allikevel. Det er i alle fall sløsing av penger.

Jeg prøver stort sett aldri klær, det er i såfall jeans som skal sitte stramt. Prøving tar tid, er svett, kjedelig, gaaaaah!

Jeg skjønner ikke helt hva som menes med impulsshopping. Er det når man ikke sirkler i ukesvis rundt en genser? Jeg bestemmer meg for å dra på shopping, har gjerne et par ting jeg er på utkikk etter, og kjøper det jeg kommer over som jeg synes jeg trenger/har veldig lyst på. Er det impulsshopping?

MinaX skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva som menes med impulsshopping. Er det når man ikke sirkler i ukesvis rundt en genser? Jeg bestemmer meg for å dra på shopping, har gjerne et par ting jeg er på utkikk etter, og kjøper det jeg kommer over som jeg synes jeg trenger/har veldig lyst på. Er det impulsshopping?

Nei, jeg synes det er planlagt. Jeg impulsshopper når jeg går forbi en butikk, ser noe i vinduet og så drar kortet, uten å ha tenkt til å kjøpe noe som helst really.

alfaCharlie skrev:

Jeg shopper ikke på annet enn impuls, ev. under ekstremt deadlinepress. Det gjør jeg etter de grensene som passer min konto, og regner med at andre gjør det samme. Alt er relativt.

Impulshopping må jo være at man er ute i f.eks byen pga andre ting enn shopping, og så får se en kjole i et vindu, og har svidd plastikk før man får sukk for seg? Å planlegge å kjøpe klær blir ikke impulsivt for meg.

Selv kan jeg handle impulsivt og jeg kan planlegge. Alt etter som. Men jeg handler aldri "dyre" ting på impuls, men det går nok helst på at jeg ikke har råd til det. 😛 Grensene mine har flyttet seg litt det siste året faktisk, på hva jeg oppfatter som dyrt og ikke.

Impulsgrensa blir veldig flytende for meg, kjenner jeg. Jeg planlegger ofte (les: hele tiden) å kikke på klær, så da er jeg nok ingen impulshandler.

alfaCharlie skrev:

Nei, jeg synes det er planlagt. Jeg impulsshopper når jeg går forbi en butikk, ser noe i vinduet og så drar kortet, uten å ha tenkt til å kjøpe noe som helst really.

sjuggerpløm skrev:

Impulshopping må jo være at man er ute i f.eks byen pga andre ting enn shopping, og så får se en kjole i et vindu, og har svidd plastikk før man får sukk for seg? Å planlegge å kjøpe klær blir ikke impulsivt for meg.

For meg er impulsivitet planlagt. Når jeg er på planlagt shopping er det slettes ikke alltid så lett å finne noe jeg liker og som passer. Så mitt motto er at om jeg finner noe jeg liker og som passer, så kjøper jeg det selv om jeg ikke egentlig har planlagt å shoppe. Innenfor rimelighetens grenser, selvsagt, men vanligvis er det motsatte problemet.

Planlagt impulsivitet? Er ikke det et noe selvmotsigende utsagn? Men jeg tror jeg skjønner hva du mener.

alfaCharlie skrev:

Planlagt impulsivitet? Er ikke det et noe selvmotsigende utsagn? Men jeg tror jeg skjønner hva du mener.

Jo, det er jo det. Men for meg er det altså planlagt å kjøpe noe på infall/impuls.

Du har gitt deg selv green-card, ja?