Er dere impulsshoppere?

alfaCharlie skrev:

Du har gitt deg selv green-card, ja?

😀

Mannen er enig altså, for han er lei sutringen min over at jeg ikke har noe å ha på meg.

Det jeg tenkte mest på da jeg skrev HI var vel det å kjøpe spinndyre klær uten å prøve dem, feks. At man så en jakke til mange tusen kroner, dro kortet, kom hjem og så at fargen eller størrelsen var litt feil. Hvis jeg kjøper noe svindyrt skal jeg hvertfall være sikker på at plagget er noe jeg kommer til å bruke mye fremover. Men så er det jo forskjell på min økonomi og andres da, selvsagt.

Jepp. "Dyrt" er et veldig relativt begrep.

Gleder meg til jeg kommer inn på salgssidene. Da skal jeg kanskje gjøre noen impulskjøp 🙂

Jeg er nok litt som Iset, jeg har min egen grense for hvor mye jeg synes det er greit å gi for plagg.
Visst hender det jeg impulsshopper, men da er det stort sett på salg: Jeg har en egen radar for gode kjøp, har jeg hørt. 😀

Ja, må nok innrømme jeg er det ja.

Jeg går også under kategorien gnien impulsshopper. Jeg er veldig kresen og finner aldri ting når jeg leter etter dem.

Jeg liker ikke shopping, så derfor blir det ikke mye impulsshopping heller. Men det hender jo at jeg helt tilfeldig finner et plagg som passer meg bare helt perfekt, og da kjøper jeg det, selv om det ikke var planlagt. Men da må jeg ha prøvd det og vite at det passer. Å impulskjøpe noe som bare "ser" fint ut, har aldri skjedd. Det eneste dyre jeg kan huske å ha impulskjøpt, er tørketrommel. Da satt mannen og jeg på kafé og snakket om det måtte være kjekt å ha. Ti minutter senere var vi på Elkjøp.

007 skrev:

Jeg er impulsshopper, det er slik jeg shopper. Planlagt shopping resulterer nesten alltid i at jeg ikke finner noe av det jeg skal ha.

Signerer. Jeg kjøper nesten aldri noe planlagt. Jeg bruker imidlertid ikke så mye penger på klær i forhold til mange andre, tror jeg.

Jeg kjøper gjerne klær på impuls. Prisen varierer kraftig, men generelt sett kjøper jeg dyrere klær nå enn jeg gjorde for for eksempel 10 år siden, fordi økonomien nå er en helt annen. Det betyr allikevel ikke at jeg kjøper en genser til 3500,- på impuls;) Men hva man anser som dyrt vil jo gjerne endre seg ettersom økonomien endrer seg...

Jeg har litt for mye beslutningsvegring til å bli impulsshopper. Jeg blir alltid stående og lure på om plagget virkelig sitter pent, om fargen er bra til meg, om jeg har noe som passer til osv. Skapet mitt er ganske slunkent ja. Jeg ender altså opp med alltid å være på jakt etter klær, men finner sjelden noe.

Jeg har litt beslutningsvegring når det kommer til duppeditter og andre ting også, men ikke så ille.

Jeg er ingen impulsshopper når det gjelder klær og sko. Det eneste må være dersom det skulle være opphørssalg i en butikk og jeg tilfeldigvis passerer.

Klærne og skoene som er kjøpt siste året har vært temmelig planlagt. Jeg beveger meg ikke inn i klesbutikker for moro skyld. Det er alt for kjedelig å handle klær til at det er noe jeg gidder å gjøre oftere enn det som er helt nødvendig.

Dyre bomkjøp har vel aldri skjedd tror jeg.

Tidligere var jeg en impulsshopper så det holdt. Men aldri dyre ting. Etter at jeg har fått mer kjøtt på kroppen er det ikke like lett å impulsshoppe. Så nei, jeg driver ikke så mye med det lenger. Og i allefall ikke ting som koster mer enn 300 kr. Koster det mer må jeg tenke litt og så kanskje kjøpe. Og da er det jo ikke en impuls lenger.

Ja, impulssshopper gjør jeg gjerne. Det er sjeldent jeg planlegger at jeg skal shoppe. Når jeg først da "detter over noe", så er det ikke alltid så viktig hva det koster, men hva jeg trenger og har lyst på.

Men impulsshopping, og å kjøpe ting uten å prøve dem henger ikke sammen for min del. Jeg prøver stort sett alltid før jeg kjøper.

Når det gjelder begrepet "dyrt" så er det umulig å sette en grense som vil være universell. Noen kan ikke bruke 100 kr uten at det merkes på månedsbudsjettet, mens andre kan svi av 20 000 kr uten at det merkes en plass. Det ene er ikke verre enn det andre sett ut fra spørsmålet i HI.

Jeg finner oftere noe når jeg egentlig ikke skulle handle, enn når jeg er på en planlagt shoppingtur. Jeg bruker aldri mer enn jeg har råd til, og jeg prøver alltid klærne. Likevel hender det at det blir et og annet bomkjøp.

Jeg er dårlig på shopping i utgangspunktet... så det blir ikke Mye Impulsshopping. 😉

Men finner jeg plutselig noe jeg vil ha så kjøper jeg det.

Kanskje spørsmålet i HI egentlig burde være "gjør du ofte dyre bomkjøp"? For det var jo egentlig det jeg skulle frem til. *dårlig til å ordlegge seg*

Uff, nå føler jeg meg helt forferdelig. Jeg impulskjøpte en kjole til 2500 kr i går. Det bare skjedde. Og jeg pleier ikke å gjøre det, egentlig. Jeg har ikke tenkt så mye på det i ettertid heller, helt til jeg leste her.

Så nei, jeg pleier ikke å impulsshoppe dyre klær, men det skjer visst innimellom. Og jeg liker det ikke, og skal slutte med det. :noterer nyttårsforsett: Til mitt forsvar må det sies at jeg ikke kan huske et eneste bomkjøp som følge av slik impulsivitet.

Hvorfor føler du deg forferdelig? Du kjøpte en kjole du kommer til å bruke, er jo ikke noe galt i det. 🙂

Nei, ikke annet enn garn.

Det hender at det ramler noen ekstra plagg ned i posen når jeg først er ute og handler, men i og med at jeg så godt som aldri handler, og iallfall ikke uten å være nødt, kan det neppe kalles impulsivt.