Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Mine foreldre var kanskje gode på å slippe meg avgårde, la meg gjøre ting alene, og jeg klatret mye i høye klatrestativ på skolen (som forøvrig er fjernet nå). Jeg var enormt god på å klare meg selv.
Men samtidig var de lite gode på å gi meg følelsen av at jeg var noe mer enn mine egne prestasjoner. At jeg var verd noe mer utover å være skoleflink, snill og grei. Jeg var faktisk så god på å klare meg selv, at jeg ikke visste at det var helt ok å trenge hjelp noen ganger.

Der tror jeg heldigvis poden ligger veldig mye bedre an.

Og jeg skulle ønske noen fulgte meg mer og passet mer på de første årene på skolen.

Jeg kjenner meg igjen i Polyannas høydeskrekk forresten. Løper de med saks er jeg litt sånn "meh, de tåler da såpass..." men klatrer de opp på en krakk får jeg noia. Eller opp på en mur...

Jeg er med på tanken, og skal jaggu huske bedre på dette fremover.

Alt var ikke bedre før, å beskytte barn mot skader i form av bruk a hjelm, bilsete o.l har jo ført til at færre barn dør eller får alvorlige skader.

Man kan ikke pakke barna inn i plast og tro at ting går seg til av seg selv.
De må lære av egne feil, for som alle andre så lærer de heller dårlig av andre sine feil.
De må også lære at mamma eller pappa ikke alltid kan være der å holde de i hånda.

Mine har fått være ute alene fra de har ært rundt 3 år, men i bor også innerst i en blindvei. Jeg hadde nok ikke latt de gjøre det om vi hadde bodd mere sentralt med mere trafikk.
Min eks bodde en stund i Ullevålsveien, men ganske så trafikert vei rett utenfor.
Jeg merket at jeg likte IKKE at de to yngste fikk gå til kiosken alene, men de er jo ikke små babyer. Minsten var da 6 år og mellomste nesten 11.

amor skrev:

Jeg ble månebedotten da det på 1. klassingenes ukebrev nå etter nyttår var å lese at lærerene nå synes det var på tide at barna fikk gå inn i skolebygget selv. De viste til at barna hadde blitt fulgt i et halvår og at de nå måtte slippes....

Er man overbeskyttende fordi man følger en 1.klassing til garderoben?

Umuriel skrev:

Er man overbeskyttende fordi man følger en 1.klassing til garderoben?

Nei. Ikke nødvendigvis. Mine tanker handler om at når man gjør dette, så slipper man kanskje ikke barna til på andre områder heller? At det føyer seg inn i rekken av måter å beskytte barna på, som muligens blir i overkant?

Ikke vet jeg. Det er antakelig ikke uten grunn at det ble skrevet på ukebrevet.

Hattifnatten skrev:

Er det vanlig å følge skolebarn inn i garderoben?
Her har jeg vel kun sett det i forbindelse med SFO at det hender at foreldrene går med inn.

På "vår" skole er det tydeligvis slik at flere foreldre gjør dette. Selv etter at barna har gått på skolen 1 /2 år.

De fleste barna var allerede der grunnet SFO. Noen ble fulgt inn. Noen kom alene. Jeg la kjapt merke til at de som kom alene var treigest med å få av seg klærne og sette seg på benken. Støvler og klær fløt over alt, i motsetning til barna til vi som fulgte. Så gikk det litt kjappere for læreren og. Det var nok av somling.

amor skrev:

Nei. Ikke nødvendigvis. Mine tanker handler om at når man gjør dette, så slipper man kanskje ikke barna til på andre områder heller? At det føyer seg inn i rekken av måter å beskytte barna på, som muligens blir i overkant?

Ikke vet jeg. Det er antakelig ikke uten grunn at det ble skrevet på ukebrevet.

Nei, det kommer jo litt an på måten man er overfor barna. Jeg sto som regel og skravlet med en annen mor. Men det måtte noen "*kremt* Nå må du kjappe seg å få av klærne/henge på plass osv" for å få fortgang. Det er sånn sirup i den kroppen at hadde han gått alene store deler av 1. klasse hadde han kunnet brukt timesvis på å komme fram.

Umuriel skrev:

Nei, det kommer jo litt an på måten man er overfor barna. Jeg sto som regel og skravlet med en annen mor. Men det måtte noen "*kremt* Nå må du kjappe seg å få av klærne/henge på plass osv" for å få fortgang. Det er sånn sirup i den kroppen at hadde han gått alene store deler av 1. klasse hadde han kunnet brukt timesvis på å komme fram.

Eller så hadde han lært det. 🙂

Jeg håper virkelig at vi klarer å fostre opp selvstendige og meningssterke barn.

Skal flytte fra Oslo og vestover ut i forstaden på et tidspunkt, så da trenger vi "bare" å bekymre oss for gruppepress, merkepress, farstgale foreldre +++ I følge ei jeg prata med her om dagen var hun moren til han ene som gikk til skolen (de bodde i Bærum). Herlighet, jeg trodde alle unger (over en viss alder) gikk til skolen når de bodde slik til at det var mulig?

Polyanna skrev:

Eller så hadde han lært det. 🙂

Ut på vinteren/tidlig vår (i forfjor) begynte jeg med at han gikk inn selv og det var ikke før rundt juletider i fjor at klærne var nogenlunde på plassen hans. "Han bare glemte det" er svar på alt.

Jeg følger min til døra fordi det er et stykke å gå fra parkeringsplassen og bort til klasserommet deres. Det er også stupende mørkt om morgenen, og skolegården har ikke lys. Jeg må vite at han er på plass og jeg hjelper gjerne de trege somlerene med å ta av seg yttertøy. Læreren her takker ofte i ukeplanene de foreldre som stiller opp og hjelper til. Hun har jo 15 stk og ta seg av,så halve timen ville jo gått om hun skulle hjelpe alle alene.

Kråka skrev:

Jeg følger min til døra fordi det er et stykke å gå fra parkeringsplassen og bort til klasserommet deres. Det er også stupende mørkt om morgenen, og skolegården har ikke lys. Jeg må vite at han er på plass og jeg hjelper gjerne de trege somlerene med å ta av seg yttertøy. Læreren her takker ofte i ukeplanene de foreldre som stiller opp og hjelper til. Hun har jo 15 stk og ta seg av,så halve timen ville jo gått om hun skulle hjelpe alle alene.

Men... trenger alle 15 hjelp?

Jeg har to i 1. klasse og de klarer seg selv.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror nok ikke førsteklassingen min ville likt om jeg fulgte ham over skoleplassen og inn i klasserommet. Det å møtes med kompisene utenfor og gå inn sammen er stor stas.

Det hadde kanskje vært annerledes om bestekameratene var ute. Men de var enten inne i SFO-rommet eller kom omtrent samtidig (ble fulgt).

Men jeg fikk ikke lov å gi hadetkos. Det var bare greit å gi kos til Lillebror.

En annen ting var at tiden i garderoben var den eneste gangen jeg fikk se noe særlig til klassekameratene (som flokket seg om barnevognen for å se på babyen) og lærerne. Når jeg hentet på SFO var noen hentet, noen inne og noen ute.

Ikke alle 15 trenger hjelp da, men de fleste. Spesielt hvis de har på seg dresser eller regntøy. Det er 2 klasser der og altså 30 elever i en liten gang. Det er trangt om plassen, klissvått gulv på regnværsdager, så noen hjelper ungene med å kle av seg, mens andre mopper gulvene tørre.