Pelle skrev:
Jeg vet ikke, men har snakket med lærere som mener de bør tjene som jurist eller ingeniør pga like lang utdanning. Mulig det er rettferdig? Men da ser man bort fra at juss er vanskeligere å komme inn på enn lærerutdanning? Men det har kanskje ikke noe å si? Hva da med leger i kommuner? Skal lærere tjene det samme som de også? (Helt greit å mene det, altså, det krever bare en ny måte å tenke på for min del)
Lærerne kom inn i kommunene med en relativt høy lønn til å være kommunesektoren i 2004. Siden den gang har KS systematisk jobbet for å få lærerne ned på nivået med de andre i kommunene. Det har de i stor grad klart ved å holde lønnsutviklingen til lærene under andre grupper de aller fleste årene. Lønnsutviklingen til lærerne har dermed vært veldig dårlig.
Det hadde nok mange lærere funnet seg i enda lenger, hvis det ikke hadde vært for at arbeidsdagene innen samme perioden har blitt stadig lenger. Ansvarsoppgavene har blitt stadig større, det har blitt mye mer utagering, kravene om tilrettelegging fra foreldre har blitt mye høyere, psykisk helse hos elevene har blitt dårligere, og mens jeg i 2001 selv som nyutdannet kunne klare å gjøre jobben min på 43,5 timer i snitt i uka, har jeg til tross for masse erfaring, ikke sjanse til å klare det samme nå. Hver uke jobber jeg og de fleste andre på jobben min, mange timer mer enn vi skal, rett og slett fordi konsekvensene av å la være er umulige å leve med.
(Det nytter ikke å ikke stille forberedt til timene (selv om det noen ganger blir svært hurtigplanlagte timer som blir resultatet). Det nytter ikke å ikke ta tak i mobbing, for det er lovpålagt. Også når mobbingen skjer på Snapchat hjemme er det mitt ansvar å rydde opp i det. Det nytter ikke å ikke følge opp skolevegreren som sitter i eviglang kø hos BUP, for i mellomtiden er det skolen som må prøve å hjelpe til med angst og depresjon selv om jeg er fullstendig ukvalifisert til det. Bare for å gi noen eksempler).
Når lønnsutviklingen da har vært svak samtidig som antall timer jobbet har blitt veldig mange, blir timelønna temmelig dårlig. Vi merker at mange slutter og søker seg andre jobber med bedre sammenheng mellom lønn og antall timer på jobb. Problemet er at det nå begynner å merkes veldig godt at folk slutter og at det istedenfor ansettes folk som både mangler utdannelse og erfaring i skolen. Det igjen fører til mye uro hos elevene og mange uheldige episoder innenfor mobbesjangeren (for det er som sikkert alle vet stor forskjell på timer holdt av ulike personer, og stort sett har ufaglærte store problemer med å holde arbeidsro) og dermed veldig mye kontaktlærerne med erfaring og utdanning må rydde opp i etter timen.
Lærerne mener derfor at noe må gjøres med lønnsutviklingen for å beholde de som allerede er lærere og for å få flinke folk til å velge lærerutdannelsen når de skal velge. Etter at kravet om mastergraden kom, konkurrerer vi nå om de hodene som også kan velge andre mastere med utsikter til mye bedre lønn. Dessverre velger altfor få lærerutdanningen i dag, og utviklingen har vært nedadgående i flere år på rad nå.
Lærerne ønsker ikke å bli lønnsvinnere, men å ikke bli lønnstapere i omtrent hvert eneste oppgjør. Alternativt må oppgaver overføres til andre slik at det igjen er mulig å gjøre jobben på 43,5 timer i uka.
Husk også at minstelønn for lærere stort sett tilsvarer faktisk lønn. Det finnes ikke overtid uansett hvor mye man jobber, det finnes omtrent ikke tillegg (kontaktlærertillegg unntatt, men det er svært lite) og det finnes ikke forhandlingsrom lokalt. Mange andre grupper har en helt annen lønn utbetalt enn det som står i minstelønnstabellen.
Jeg slutter aldri som lærer, for jeg elsker å være med elevene mine og er trygt inne på boligmarkedet og klarer meg økonomisk. Men mine to barn som vurderer yrket, er jeg usikker på om velger det til slutt. Av de grunnene jeg har skrevet om over.