Middagsrutiner -hvordan gjør dere det?

Dere som er så flinke og lager sunn mat fra bunnen av hver dag, hva slags rutiner har dere?

Jeg henter vesla i barnehagen rundt kl fire, og når vi kommer hjem da er vi som regel veldig sultne begge to. Samboeren min kommer hjem først en time senere. Jeg sliter derfor litt med å få gode rutiner. Problemet er at vesla ofte er veldig grinete fordi hun er sulten, og jeg er alene med henne en time til. Middagen blir da ofte veldig enkel og kjapp, basert på halvfabrikat, slik at vi får spise snart-snart, uten at jeg behøver å stå for lenge ved komfyren med en survete unge hengende i buksebenet. Samboer varmer opp eller spiser hva-som-helst når han kommer hjem. Noen ganger venter vi og spiser sammen i fem-halv sekstida når samboer har kommet hjem, da får hun gjerne frukt e.l. først, men er da ikke klar for kveldsmat to timer senere.

Det er ikke slik jeg vil ha det så nå må jeg endre litt på rutinene.

Til en viss grad går det vel an å planlegge bedre slik at man delvis lager til kvelden i forveien, men planlegging er ikke min sterke side riktignok (-skjerpings! 😮 ) så jeg har en mistanke om at dette kommer til å skli ut. Det vil heller ikke løse problemet med at pappaen ikke spiser sammen med oss.

Det jeg lurer på er derfor om jeg heller skal gjøre helt om på måltidsrutinene, at vi spiser brødskive eller grøt rett etter jobb/barnehage, og lager middagen såpass seint at det blir kveldsmaten til ungen. Da er vi for det første to, slik at den ene kan underholde henne, og for det andre er hun ikke desperat sulten og etter-barnehage-klengete, så det er større sjans for å få konsentrere seg om tilbereding av kvalitetsmat i fred. Hvordan gjør dere det? Setter dere igang med middagen med det samme dere kommer hjem? (og eventuelt når kommer dere hjem?) Får grinete og sultne unger pent være grinete og sultne til maten er ferdig og alle har kommet hjem?

Og til slutt, er det noe i veien for å bytte om på "middag" og "kveldsmat" i den forstand at hun får brød rett etter barnehagen og middag før hun skal legge seg? Min oppvekst og inngrodde vaner tilsier at middag skal spises (sammen) når man kommer hjem, og før man legger seg spiser man kveldsmat, som stort sett består av brødskive. Er det grunn til å tviholde på denne rekkefølgen? (Tenker på om middagsmaten er for kraftig til å sove på ... )

Jeg tenker akkurat det samme som deg, og vil også høre fra noen som bytter om disse to måltidene.

Jeg begynner i full jobb fra januar, og da er vi i ganske lik situasjon som dere.

Vi henter sammen i barnehagen, mannen min slipper av minstemann og meg hjemme, og så drar han og handler mens jeg går inn og begynner på middagen med det samme jeg kommer inn av døra.
Hvis minsten (snart 5 år) er veldig sulten får han en gulrot, en halv brødskive eller en yoghurt mens jeg lager maten. Noen ganger er han med og lager mat eller dekker bordet, men som regel slapper han av sammen med pappa eller brødre, ser litt på film eller tegner. Han er sjelden masete, jeg vet det kan være en større utfordring med mindre barn som henger i bena mens man lager mat. 🙂

Kvelden min er igrunnen fylt opp med gjøremål som den er, så det er veldig sjelden jeg lager istand eller forbereder noe særlig til neste dags middag.

Jeg syns ikke det er noen grunn til å tviholde på rekkefølgen, hvis det blir greiere og hyggeligere med middag som kveldsmat så ville jeg gjort det sånn. Små barn spiser vel sjelden så store mengder middag at det blir "for kraftig å sove på"?

Dersom vi hadde hatt det slik som dere så tror jeg også at jeg hadde snudd om på måltidene. Det er jo litt koselig å ha middag i sammen alle tre. Og så lenge det ikke kommer fritidsaktiviterer o.l i veien, så ser jeg ikke på det som noe problem å bytte.
Her i huset så jobber jeg 70%, samt jeg stort sett har hjemmekontor. Nå skal ikke jeg skryte på meg å hverken være den mest oppfinnsomme, eller den som lager mest mat fra bunnen av, men jeg begynner stort sett på middagen i halv fire tiden når jeg er ferdig på jobb. Så går jeg enten og henter ungene i barnehagen i fire tiden, eller mannen tar dem med seg på vei hjem. Så spiser vi sammen alle fem sånn i mellom fire og halv fem.

Senna skrev:

Dersom vi hadde hatt det slik som dere så tror jeg også at jeg hadde snudd om på måltidene. Det er jo litt koselig å ha middag i sammen alle tre.

Ja, jeg synes problemet er like mye det at vi ikke får spist sammen, som at jeg ikke alltid tar meg tid til å lage gode, hjemmelagde måltider.

Det er ingen regel som sier at middag skal spises rett etter man kommer fra jobb. Ved å ta et brødmåltid eller tilsvarende når dere kommer hjem får dere god tid til å forberede et velsmakende middagsmåltid, og har tid og ro til å sitte ned som en familie og prate om stort og smått over maten. Det er uhyre verdifullt å få til noe sånt, istedenfor at maten blir tilberedt i all hast.
De store, kraftige middagene kan jo legges til helgen?

Mannen henter Lillemor i andre enden av byen. De er som regel sulten når de drar fra barnehagen, så hun spiser litt brødskive i bilen.
Jeg drar hjem og begynner med maten. Noen ganger kan maten være ferdig når de kommer hjem, andre ganger har jeg nettopp begynt og en sjelden gang har jeg ikke kommet meg hjem før dem.

Men som regel er det litt ventetid. Lillemor er som regel sliten etter barnehagen, og vil veldig ofte se film. Det pleier hun å få. Noen ganger vil hun hjelpe til med matlaginga, noen gange pusle, noen ganger tegne.

Som regel er middagen inntatt mellom kl 17.30 og 18.00.