Kjendiser

Jeg ville stort sett bare kommet i snakk med noen jeg ikke kjente hvis noen jeg kjente presenterte meg for dem, og hvis det var en kjent person, ville jeg antagelig gjøre litt som Polyanna, være litt ekstra blid og imøtekommende, liksom, som man er på et jobbintervju eller lignende. Nå ville jeg være blid og imøtekommende om en venn introduserte meg for noen som ikke var kjendis også, altså, så kanskje jeg egentlig ikke ville oppføre meg så veldig mye annerledes med en kjendis. (Den eneste gangen jeg kan se for meg at jeg skulle ta kontakt selv, måtte være hvis jeg traff på en favorittartist eller -skuespiller rett etter en forestilling, da ville jeg kanskje tatt mot til meg til å si "kjempeflott show" eller noe sånt, men så ville jeg rømt ganske raskt etterpå.)

Magica skrev:

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

De jeg jobber med også - for meg er vel greia at jeg ikke forteller HVOR jeg kjenner de fra, nødvendigvis.

Magica skrev:

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

Det blir jo to litt ulike ting. Leger har taushetsplikt.

safran skrev:

Det blir jo to litt ulike ting. Leger har taushetsplikt.

Ja, det har nok helt rett i, men det har faktisk lærere også. 🙂

Ikke for å være vanskelig altså, men man hilser vel på de man kjenner og kjenner igjen? Mulig det hadde vært litt annerledes med lege-spesialister og sånn da, ser for meg en bestemt profilert puppe-fikser som alle visste gjorde bare det, som strålende hilste på meg og tydelig kjente meg.

Jeg møtte og snakket med en kjempe-kjendis for en liten stund siden. Og samtidig som jeg ville spørre og snakke litt, så prøvde jeg å gjøre møte veldig kjapt for å ikke virke påtrengende. Men jøss så moro!!

Sånn litt på siden: Stephen Fry har skrevet en lang og lesverdig bloggpost om det å være kjent, og skriver en del om slike møte/gjenkjent-situasjoner: http://www.stephenfry.com/2007/09/27/let-fame/

Jeg har en gang rett og slett gått bort og introdusert meg for en kjent mann som jeg har hatt sansen for lenge. Det var på en fest, da, og han hadde holdt en utrolig kul tale som jeg kommenterte, så jeg startet en samtale, og vi danset og pratet og drakk sjampis resten av kvelden. 😛 Det var verdt det at det kanskje var litt dustete.

alfaCharlie skrev:

Jeg tror ikke jeg har starstruck-genet, jeg møtte nr. 1 på den Internasjonale Laminerte Listen min i sommer, men dette var da i jobbsammenheng, og gleden over å se ham up close gikk fort over. (Dog hadde det muligens vært litt annerledes om settingen hadde vært en annen.)

Ikke Han? Ikke si at du møtte Han??

Jeg er generelt lite starstruck. Kombinert med at jeg overhodet ikke ser reality eller Beat for beat, samt har en ansiktshukommelse som en veggelus, så er dette sjelden noe problem for meg. Men jeg har helt sikkert hilst på mange småkjendiser som jeg har trodd var kunder, og snuffet enda flere jeg kanskje burde visst hvem var.

Hvis jeg møter kjente mennesker i små sosiale lag, prøver jeg å være normalt interessert, jeg har veldig ofte før gått i den motsatte grøften som er å virke heeelt uinteressert. Det er ganske arrogant, og jeg er temmelig sikker på at det er mer slitsomt. Hvis det er i større lag, og vedkommende har entouragen sin med seg, holder jeg meg vanligvis helt unna. Køståing er ikke noe for meg.

Hmm si det. Er generelt lite opptatt av at noen har kjendisstatus egentlig.

En i nabolaget som er et godt kjent navn, han snakker jeg med som de andre i nabolaget for såvidt.
En barndomskamerat er på tv.ruta hver uke, han er helt normal nå vi møtes, ikke no spesielt det. Oppdaterer hverandre på siste nytt.

Treffer et annet kjent tv.fjes i foreningssammenheng. Da har vi en felles sak vi brenner for, så det blir stort sett diskusjoner rundt "saken".

Tror jeg har tilgode å "gispe" over en kjendis, men har dog vært litt kjapp med å si hei til et par kjente politikere på gata i Oslo. Snakk om teit - jeg kjenner de jo ikek. men høflig er jeg jo

rine skrev:

Ikke Han? Ikke si at du møtte Han??

Hadde jeg møtt Johnny Depp hadde jeg nok rødmet og ikke visst hvilken fot jeg skulle stå på. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville oppført meg annerledes enn det jeg gjør mot andre fremmede i møt med en norsk kjendis.

Wenche Foss ja. Hun er noe for seg selv. Ned i søla med pelskåpa på for å dulle med valpene mine. Hyggelig dame!

Etter en danseoppvisning en gang stod det en dame backstage som skulle på scenen etter oss, som gav meg noen komplimenter på dansen og sa at "sånn dans er så stilig!". Jeg var litt stressa for kostymeskift, så jeg smilte litt sånn og sa takk før jeg hastet videre. Da jeg kom backstage igjen og tittet ut på scenen så jeg at det var Märtha..

Ellers blir jeg litt irritert over norske b-kjendiser som "tror de er noe", så da jeg jobbet i hotellresepsjon for en stund tilbake spurte jeg alltid etter navn da de skulle sjekke inn, selv om jeg visste utmerket godt hvem de var. Mange av dem ble både paffe og snurte.

Da vi flyttet inn i leiligheten vår, flyttet det samtidig inn en mann i leiligheten under. Noen hadde nevnt at han var dyrlege, så da jeg gikk ned for å hilse på og si hei, så nevnte jeg det i forbifarten at "jeg hører at du er dyrlege". Da så han litt rart på meg, og sa litt lattermildt, "he he, jo da, for så vidt, men jeg er nå mest kjent som administrende direktør i XX. Jeg ble helt flau, og tenkte "hjelp, BURDE jeg vite hvem han er?". Så jeg spurte alle jeg kjente de nærmeste dagene om DE visste hvem han var, men det var sånn 50/50 om folk kjente til han eller ikke. Da ble jeg litt lettet. Det var da enda godt at det ikke vare bare meg som ikke hadde peiling.

Vi så for øvrig denne naboen mer på tv enn vi så han i virkeligheten.

Arkana skrev:

Hadde jeg møtt Johnny Depp hadde jeg nok rødmet og ikke visst hvilken fot jeg skulle stå på. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville oppført meg annerledes enn det jeg gjør mot andre fremmede i møt med en norsk kjendis.

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Esme skrev:

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Poeng.

Jeg har møtt ganske mange kjendiser gjennom jobben og det har gått fint. Noen av dem har jeg fortsatt litt kontakt med også utenom.

Da jeg var liten var jeg STOR fan av skøyteløperen Eric Heiden. Virkelig blodfan. Leste biografien hans utallige ganger og drømte om ham... Gjennom faren min møtte jeg ham som 5-åring, men turte ikke si noe som helst. Jeg ble avbildet sammen med ham, men jeg kikker sjenert bort fra ham. For noen år siden var jeg på jobb i USA og ble stående ved siden av ham i en heis. Men ikke pokker om jeg klarte å si et pip da heller, gitt...

Snippa skrev:

Jeg blir litt for bevisst på å oppføre meg helt likt som overfor alle andre... Jeg synes det er skikkelig flaut å være sammen med noen som blir veldig opptatt av at det er en kjendis til stede. Jeg blir heller mer reservert enn mer intim.

Signerer, men merker at jeg blir veeeldig nysgjerrig på hvilke kjendiser det er snakk om i denne tråden..

Esme skrev:

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Er det noe rart de har livvakter?

iBam skrev:

Signerer, men merker at jeg blir veeeldig nysgjerrig på hvilke kjendiser det er snakk om i denne tråden..

Ja det var ikke Jonny Depp altså (sjekk bloggen min du så finner du ut av det hele)