Hjernedøde surrogatmødre?

Floksa skrev:

Jeg vet at man ikke sover, det var ment som et billedlige språk.
For all del, det er ikke det samme.

Det er kjempeviktig at det ikke er det samme, og jeg syns det er kjempeviktig at man ikke omskriver det slik, billedlig eller ikke.

Nei, man sover overhodet ikke og synes som andre at man ikke omskriver det som det billedlig eller ei. For pårørende kan det nok oppfattes at den avdøde bare sover all den tid pasienten holdes kunstig i live med respirator, hjertet slår, huden er varm osv, men man bruker aldri sover. Det er utrolig vondt å være tilstede når pårørende besøker sin og må ta den vanvittige tunge avgjørelsen om å skru av respiratoren. Skikkelig kjipt faktisk, og jeg kan i min villeste fantasi ikke tenke på hvordan pårørende vil kunne takle å ha sin døde mor, datter, kone osv liggende kunstig holdt i live for å være surrogatmor. Hele saken og tanken blir bare mer og mer absurd for meg.

Det er en sånn dytopisk fremtidsgreie - døde kvinner på rekke og rad som holdes kunstig i live for å sørge for at det fødes flere barn. Jo mer jeg tenker på det, jo verre synes jeg hele ideen er.

Obelix skrev:

Nei, man sover overhodet ikke og synes som andre at man ikke omskriver det som det billedlig eller ei. For pårørende kan det nok oppfattes at den avdøde bare sover all den tid pasienten holdes kunstig i live med respirator, hjertet slår, huden er varm osv, men man bruker aldri sover. Det er utrolig vondt å være tilstede når pårørende besøker sin og må ta den vanvittige tunge avgjørelsen om å skru av respiratoren. Skikkelig kjipt faktisk, og jeg kan i min villeste fantasi ikke tenke på hvordan pårørende vil kunne takle å ha sin døde mor, datter, kone osv liggende kunstig holdt i live for å være surrogatmor. Hele saken og tanken blir bare mer og mer absurd for meg.

Men da antar du at alle andre har dine følelser.
Jeg synes det høres trivlig ut.
Både som pårørende og som pasient. En siste gest liksom.
MEn jeg har nok sett for få dytopiske (aner ikke hva det er engang) filmer
Dog skjønner jeg at det slett ikke lar seg gjøre, rent medisinsk.

Skjønte ikke helt hva du mente jeg, Floksa. Trivelig? Siste gest?

Obelix skrev:

Skjønte ikke helt hva du mente jeg, Floksa. Trivelig? Siste gest?

Jeg skjønte ikke hva du ikke skjønte?
Jeg tenker at om jeg kan bidra til at et barnløst par får sitt etterlengtet barn, før jeg dør så må jo det være flott.
Jeg skulle gjerne vært surrogatmor om jeg trodde jeg ville greid å gi fra meg barnet etter fødsel. Men det ville jeg aldri greid. Derfor kan jeg ikke være surrogatmor. Men om jeg likevel er død....

Trivelig?

Jeg har sett hjernedøde, sett dem bli stelt, snudd, pårørendes fortvilelse og hvordan de må gjennom prosess med å forholde seg til at det er snakk om død.
Hjernedøde i fertil alder dør gjerne brått og uventet. Det er ofte snakk om en voldsom påkjenning for pårørende. De må forholde seg til et dødt menneske som på mange måter ser levende ut bak alt utstyret.

Selv om den døde har tenkt at svangerskap i egen kropp som død virker trivelig så vil det kunne utgjøre en voldsom tilleggsbelastning for pårørende. Pårørende er sjeldent bare ett menneske, men mange.
Det er ikke lett som pårørende å sette foten ned når avdøde har ønsket noe.

Jeg ser virkelig ingen ting trivelig i at døde mennesker hadde blitt brukt som maskiner.
Det er generelt lite trivelig situasjon når noen ender opp som hjernedøde. Det er helt andre ord som beskriver den situasjonen.

Jeg skjønner at "dere" ikke er enige med meg, men jeg må nesten få lov å mene det slik lell.
Og jeg har forstått at det ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Bare signerer Guava her jeg.
Det å stelle en hvor hjernefunksjonen har opphørt, se pårørende som er helt knekt og ikke helt klarer forstå, fortvilelsen, sorgen, skru av respiratoren og vente på at alt liv skal opphøre;det er det absolutt verste jeg har vært med på som sykepleier. Så trivelig er faktisk det siste jeg tenker på.

Obelix skrev:

Bare signerer Guava her jeg.
Det å stelle en hvor hjernefunksjonen har opphørt, se pårørende som er helt knekt og ikke helt klarer forstå, fortvilelsen, sorgen, skru av respiratoren og vente på at alt liv skal opphøre;det er det absolutt verste jeg har vært med på som sykepleier. Så trivelig er faktisk det siste jeg tenker på.

Jeg er enig i det, men jeg tenker det må være rom for at Floksa synes for sin egen del at det hadde vært trivelig å kunne gjøre for noen.

Selvfølgelig må hun få mene det. Jeg klarer bare ikke helt forstå det...

Obelix skrev:

Selvfølgelig må hun få mene det. Jeg klarer bare ikke helt forstå det...

Men det behøver du ikke heller.
Jeg har nok et litt annet syn på liv og død enn mange andre.
Dog tror jeg ikke jeg skal begi meg ut på å forklare det.

Men la oss dra den lengre. Hva om vi kan få friske menneskebabyer ut av livmoren på en gris?

Niobe skrev:

Jeg er enig i det, men jeg tenker det må være rom for at Floksa synes for sin egen del at det hadde vært trivelig å kunne gjøre for noen.

For å spinne litt på den.
Hadde Floksa gjort noe som helst? Hun ville vært død. Svangerskapet hadde gått uten noe aktiv innsats fra henne. Det hadde riktignok blitt mulig fordi hun hadde gitt samtykke, men belastning og innsats for å få det svangerskapet overstått måtte andre ha stått for.

Guava skrev:

For å spinne litt på den.
Hadde Floksa gjort noe som helst? Hun ville vært død. Svangerskapet hadde gått uten noe aktiv innsats fra henne. Det hadde riktignok blitt mulig fordi hun hadde gitt samtykke, men belastning og innsats for å få det svangerskapet overstått måtte andre ha stått for.

Og det er jo derfor det er en helt teoretisk problemstilling.

Altså, jeg forstår ikke Floksas standpunkt, men jeg mener hun må ha lov å ytre det. Således har jeg heller ingen behov for å spinne på dette tenkte tilfellet, jeg håper aldri det blir aktuelt.

Ja man kan selvsagt mene hva man vil. Det er det ingen som har sagt noe på.

Se bort i fra alle nevnte etiske årsaker til at dette er helt hakkande feil for min del:

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men for meg er ventesorg noe av det vondeste som finnes - det å vite at et menneske skal dø, og gå og vente på det. Ventesorg er en slags limbotilstand, for meg, hvor jeg ikke kan slippe sorgen helt til, og ergo kan sorgen heller ikke begynne sitt helende arbeide med å gjøre livet lettere å bære igjen.

Jeg tror jeg hadde gått helt i frø dersom en av mine nære, kjære, skulle omkommet helt brått og uventet, og være hjernedød, hvor jeg så måtte vente i ni måneder på at sorgprosessen endelig skulle få begynne på ordentlig, med den endelige avskjeden et dødsfall er, med påfølgende begravelse-/bisettelsesseremoni.

Egoistisk overfor et barnløst par som potensielt kunne blitt foreldre, ja, men lell. Det er ubeskrivelig vondt å miste en som står en nær, jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det må være å måtte vente gjennom et helt svangerksap for å ta farvel. Jeg, personlig, hadde takla dette veldig dårlig, tror jeg, og jeg hadde slitt med å måtte respektere avdødes ønske om å donere kroppen til surrogatisvangerskap.

Floksa skrev:

Men la oss dra den lengre. Hva om vi kan få friske menneskebabyer ut av livmoren på en gris?

Siterer meg selv jeg da, men det får stå sin prøve.
Da eliminerer man mange av de etiske betenkelighetene.
Ingen pårørende, ingen sykepleiere, ikke noe utgift for samfunnet (vi kan til og med spise grisen etterpå). Den bo hjemme hos paret som ønsker barn.
Fortsatt ikke greit?

Floksa skrev:

Men la oss dra den lengre. Hva om vi kan få friske menneskebabyer ut av livmoren på en gris?

Hvor store er grisunger i forhold til menneskeunger når de er fødselsklare? Hvis forskjellen er liten er det kanskje mulig og ok. Dette kjenner jeg at jeg må tenke mer på.