Hjernedøde surrogatmødre?

Er ikke verden overbefolket?

Jeg for min del kunne gjerne blitt holdt i live kunstig for å bære fram andres barn. Men argumentet med at det ville vært risikabelt og medført (stor sjanse for) aborter og premature fødsler, er et veldig tungtveiende argument. Såfremt den døde har samtykket til det, f.eks. på samme måte som organdonering, synes jeg ikke dette kan sammenliknes med levende surrogatmødre. Etisk sett synes jeg sistnevnte er mye mer etisk betenkelig enn hjernedøde surrogatmødre (bra overskrift, ja... )

Polyanna skrev:

Medisinsk:

1. Det må da være en stor risiko for at slike svangerskap vil avbrytes underveis, fordi man ikke klarer å holde surrogatsmors kropp i live mer. Det vil altså kunne bli både mange påbegynte barn og mange prematurfødsler ut av dette.

2. En hjernedød kropp som holdes kunstig i live er ikke på noen måte i optimal helsemessig tilstand for å klare å være en sunn "inkubator".

3. Det kan umulig være optimalt for et foster å bæres frem av en kropp som ikke er i bevegelse, ikke tar til seg næring gjennom fordøyelsessystemet, ikke lager lyder, ikke har normale hormonelle reaksjoner på svangerskapet...

Etisk:
1. Aldri i livet om det vil være urpoblematisk for et barn å vite at det er båret frem av en død kvinne!

2. Kvinnekropp som handelsvare - for et potensiale for misbruk av fattige mennesker dette gir!

Signerer også Polyanna. Å synes at dette er et grotesk og merkelig forslag, har ingenting med at man ikke skjønner at det er trist å være ufrivillig barnløs å gjøre. Jeg synes allerede nå at helsevensenet bruker altfor mye tid og ressurser som kunne vært bedre anvendt andre steder på foreldre som ikke kan få barn på vanlig måte. Å gå over lik ( nesten bokstavlig talt) synes jeg i alle fall ikke bør være enda et alternativ som prøves ut.

Det ER trist å være ufrivillig barnløs, det ER trist at det er vanskelig, langdrygt og kronglete å adoptere, det ER trist at det biologiske prinsipp står sterkere enn hensynet til at barn som ikke har hatt det greit får ha en rolig hverdag, det ER trist at det skal være så vrient for friske single eller homofile å få seg den babyen de ønsker i ryddige og greie former uten at det skal koste tusenvis av kroner eller innebære helserisiko og utnytting av fattige kvinner et annet sted i verden.

Men alt det triste rettferdiggjør ikke en babyfabrikk med hjernedøde gravide på rekke og rad.

Pegasus skrev:

Rent bortsett fra at jeg synes det er en horribel måte å bruke en menneskekropp på, så tenker jeg på alle stimuli som fosteret går glipp av på denne måten. Det er mulig det finnes forskning som viser at det ikke er skadelig for fosteret, det er sikkert mange barn som har kommet til verden ved hjelp av at mor har blitt kunstig holdt i live. Men jeg tviler for at det er optimalt, og synes det er stor forskjell på å opprettholde et liv, kontra å skape et nytt liv.

Dette er omtrent akkurat hva jeg mener om saken.

En horribel måte å bruke en menneskekropp på. En kvinne som har levd et kort eller lengre liv, skal bli holdt kunstig i live - ikke bare lenge nok til at noen kan få leve videre med hjertet hennes, eller leveren, men lenge nok til at noen skal fikle med kjønnsorganene hennes, påføre henne et voksende liv når hun selv er død, og deretter la henne ligge der i ni måneder som rugekasse, til noen finner det for godt å spjære henne opp på midten, og hente ut gevinsten.

Harriet Vane skrev:

Det ER trist å være ufrivillig barnløs, det ER trist at det er vanskelig, langdrygt og kronglete å adoptere, det ER trist at det biologiske prinsipp står sterkere enn hensynet til at barn som ikke har hatt det greit får ha en rolig hverdag, det ER trist at det skal være så vrient for friske single eller homofile å få seg den babyen de ønsker i ryddige og greie former uten at det skal koste tusenvis av kroner eller innebære helserisiko og utnytting av fattige kvinner et annet sted i verden.

Men alt det triste rettferdiggjør ikke en babyfabrikk med hjernedøde gravide på rekke og rad.

Nei det gjør ikke det.

Jeg ser at etter at jeg skrev sist så har mine tanker om etikk blitt nevnt av så mange at jeg ikke trenger å gjenta.

Katta.. Instrumentelt menneskesyn er et begrep som brukes om den enden av skalaen hvor menneskets verdi og mål kun vurderes ut fra nyttehensyn og bruksverdi. I en slik tanke finnes det ikke noen andre dimensjoner enn rent nyttehensyn. Dvs. nesten fabrikktankegang. Det kobles også mot kynismebegrep.

I kristen og humanistisk tradisjon har mennesket iboende verdi fordi det ER, ikke bare verdi som henges på funksjon.

Jeg synes det er skremmende at mennesker i økende grad blir betraktet som middel og at man i den etiske verktøykassa henter fram veldig få verktøy.

Jeg synes denne "hvorfor ikke"-tilnærmingen til en del etiske spørsmål innen medisin er skummel. Fordi man ved å dra inn et for rasjonelt element her lett blir litt blind for hva livet er. Jeg tror dette forslaget må være noe av det jeg har sett som går lengst i å bruke mennesket som middel for å oppnå noe annet. Nå blir det neppe noen praktisk problemstilling, men jeg synes ikke det er alt som blir greit selv om man har samtykket til det på forhånd. Fagmiljøene bør ha såpass etisk ryggrad. Jeg er bare litt skuffet og sjokkert over at en person med kompetanse innen medisinsk etikk kan begi seg ut på noe sånt og lurer på hva som er tankegangen bak. Dette er tross alt den type mennesker vi kontakter for å drøfte med når det er virkelig vanskelige etiske problemstillinger i sykehus.

Appelsin skrev:

Dette er omtrent akkurat hva jeg mener om saken.

En horribel måte å bruke en menneskekropp på. En kvinne som har levd et kort eller lengre liv, skal bli holdt kunstig i live - ikke bare lenge nok til at noen kan få leve videre med hjertet hennes, eller leveren, men lenge nok til at noen skal fikle med kjønnsorganene hennes, påføre henne et voksende liv når hun selv er død, og deretter la henne ligge der i ni måneder som rugekasse, til noen finner det for godt å spjære henne opp på midten, og hente ut gevinsten.

Altså, skissert sånn høres det jo ut som overgrep, men dette er jo noe som skjer frivillig.

Ellers til Katta: bare sånnfir å nyansere meg i diskusjonen: Når jeg spør "hvorfor ikke?" Så er det ikke fordi jeg egentlig mener "ja, det må være greit" Men mer et reelt spørsmål der jeg er åpen for å konkludere med: "Aha, derfor, ja."

Fløyel skrev:

For en overskrift Katta!

Jeg er tilhenger av surrogati, selv om det ikke er en menneskerett å få barn, men ved å ikke ha den muligheten vil man frata alle homofile par muligheten til å få barn. Men jeg ønsker selvfølgelig at det skal være etiske retningslinjer for dette.

Hvis man anser dette som et tilbud på lik linje med organdonasjon og man kan registere seg i et tilsvarende register, så anser jeg faktisk det som mer etisk enn f.eks å benytte seg av fattige indiske kvinner som ikke har en eneste valgmulighet.

Jeg har tenkt.... og jeg endrer svaret mitt etter å ha lest Katta sine siste innlegg og dette: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11676452-hjernedod-surrogati

Jeg er fremdeles for surrogati, men ikke benyttelse av denne gruppen.

Nei. Organene mine kan du ta. Men å være rugekasse for et barn som i utgangspunktet ikke er kreert ennå. NEI.

Trulte skrev:

Nei. Organene mine kan du ta. Men å være rugekasse for et barn som i utgangspunktet ikke er kreert ennå. NEI.

Tenker du at dette er et valg for deg selv eller ville det være greit om muligheten var der for andre?

Katta skrev:

Tenker du at dette er et valg for deg selv eller ville det være greit om muligheten var der for andre?

For min del kan min kropp brukes til hva som helst når jeg er død, inklusive mat. Når det gjelder å bruke min kropp eller noen andres for den saks skyld, som rugekasse så er det så mange gode argumenter mot det i innlegget Fløyel linket til at jeg foreløpig vil si nei.

Fløyel skrev:

Jeg har tenkt.... og jeg endrer svaret mitt etter å ha lest Katta sine siste innlegg og dette: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11676452-hjernedod-surrogati

Jeg er fremdeles for surrogati, men ikke benyttelse av denne gruppen.

Jeg synes denne oppsumerer hvorfor det ikke er gjennomførbart i praksis. Men i teorien synes jeg det er en fin tanke og skulle gjerne sakt ja til noe slik. Men det er jo helt teoretisk, siden det ikke er praktisk mulig.
Etikken derimot seg jeg ikke het problemet med, så lenge det er samtykke.
Og til de to siste punktene i innlegget tenker jeg at det er naturlig at man besøker babyen og kvinnen og at det skal være vanskelig for å et barn å vite at det bodde i magen på en sovende kvinne greier jeg ikke helt å se.
Men jeg er positiv til surrogasi. Problemet er ikke å la et barn vokse i en annen kvinnes mage, men praksisen som oppstår rundt det, med utnyttelsen av fattige kvinner og krøll når folk ombestemmer seg osv.

Jeg tror noen filosofer jobber med ekstreme tanke-eksperimenter som metode, nettopp for å rydde opp i etisk tankegang. Jeg nekter å tro at de faktisk mener alt de får seg til å si.

Å bruke døde kropper som rugemaskiner ville jo vært ekstremt risikabelt og kostbart, samt uverdig overfor de etterlatte - selv om vedkommende hadde samtykket i noe slikt på forhånd, synes jeg de etterlattes hensyn må komme foran i en så ekstrem situasjon som dette. Å donere organer blir noe annet - da har man likevel en avslutning og noen å begrave. Traumet ved å måtte følge med på sin døde kones kropps ve og vel må være horribelt. Å være hjernedød er det samme som å være død, men kroppen kan holdes i live. For den etterlatte føles det nok imidlertid ikke som at vedkommende ER død, og relasjonen til kroppen som ligger der vil opprettholdes i en traumatisk tilstand.

-Å bruke kvinner som ligger i koma vil stille seg annerledes. Disse pasientene holdes ikke kunstig i live, selv om de får livsstøttende behandling. De har en levende hjerne, men er bevisstløse. Noen av disse pasientene vil kunne våkne opp til en minimalt bevisst tilstand, hvor det ikke kan utelukkes at de vil kunne kjenne smerte, kjenne endringene i kroppen, og sågar forstå delvis hva som skjer med dem. Potensielt ekstremt traumatisk, også for kvinnen selv, i tillegg til hvordan det oppleves for de pårørende.

I tillegg til det selvsagte som gjelder å behandle mennesker med verdighet, også mens de er bevisstløse, og også etter deres død.

Så: Nei, nei, nei, nei.

Poenget mitt med punkt 1 over, er at det kan ikke være nok at den avdøde kvinnen har donert kroppen sin til rugemaskin: Det bør kreve innhenting av samtykke fra de pårørende også, etter kvinnens død. Å definere hvem som skal inngå i et slikt samtykke blir jo også en vanskelig diskusjon. Hva med kvinnens mindreårige barn, skal de ha noe å si? Hva med tanter, onkler, foreldre? Hva med kvinnens nærmeste venner?

Man sover ikke når man er hjernedød altså. Snakk om å skrive om for å få det til å passe sin alternative virkelighet.

Tallulah skrev:

Man sover ikke når man er hjernedød altså. Snakk om å skrive om for å få det til å passe sin alternative virkelighet.

Ikke sant. Er man hjernedød, er man per definisjon død. Er man i koma, er man ikke hjernedød. Det er veldig stor forskjell på implikasjonene.

Kanina skrev:

Ikke sant. Er man hjernedød, er man per definisjon død. Er man i koma, er man ikke hjernedød. Det er veldig stor forskjell på implikasjonene.

Selv om medisinsk må man gjøre ganske omfattende undersøkelser for å skille de to tilstandene, så for pårørende kan det se ganske likt ut.

Katta skrev:

Selv om medisinsk må man gjøre ganske omfattende undersøkelser for å skille de to tilstandene, så for pårørende kan det se ganske likt ut.

Ja, det var det jeg også påpekte i det første innlegget mitt.

For ikke å snakke om skillet mellom koma, vegetativ og minimalt bevisst tilstand.

Tallulah skrev:

Man sover ikke når man er hjernedød altså. Snakk om å skrive om for å få det til å passe sin alternative virkelighet.

Jeg vet at man ikke sover, det var ment som et billedlige språk.
For all del, det er ikke det samme.