Uærlighet - hva er akseptabelt?

Millivilli skrev:

Her lukter det FRP, gitt.

Meg?? Frp?! Tror ikke det du.

Billa, jeg forstår ikke helt hva du mener med studier og barn? Mener du at småbarnsforeldre ikke bør studere eller at de burde få mindre i stipend, eller hva var det egentlig du mente?

Billa skrev:

Jeg mener ikke at alle som kan jobbe, skal jobbe.

Jeg mener at alle som kan jobbe, ikke skal la være å gjøre det, bare fordi det finnes offentlige ordninger som tillater friske voksne til å sitte på rumpa og motta (satt på spissen).

Å tilrettelegge for kontantsstøtte betyr i prinsippet bare at man ikke benytter barnehage. Man kan faktisk motta kontantstøtte mens man jobber.

Hvis man velger å gå hjemme for å motta den lille summen kontantstøtten utgjør er man NØDT til å motta en annen form for inntekt i tillegg (enten via partner, eller offentlig støtte). Jeg kan ikke se for meg noen som overlever flere år på KS...

Prinsippet blir vel ikke noe annerledes fordi beløpet er mindre?

En som har en partner til å bidra til å forsørge seg, kan tilpasse seg kontantstøttesystemet ved å gå hjemme istedenfor å jobbe, kontantstøtten kan være den offentlige stønaden som gjør at budsjettet går ihop. En som ikke har en partner til å forsørge seg, kan tilpasse seg alenemorstønader på samme måte.

Hvis det ene er forkastelig, må vel det andre også være det?

annemede skrev:

Billa, jeg forstår ikke helt hva du mener med studier og barn? Mener du at småbarnsforeldre ikke bør studere eller at de burde få mindre i stipend, eller hva var det egentlig du mente?

Selvsagt mener jeg ikke at studenter med barn bør ha mindre i stipend enn andre. Jeg mener de bør få samme støtte som andre studenter og andre småbarnsforeldre. Finansiering utover det vet jeg ikke helt om jeg synes er riktig, men kan være farget av at jeg selv skal betale tilbake et realtivt stort lånebeløp etter 7 års studier 😉

Jeg synes (for nte gang) ikke kontantstøtten er noen god ordning, nei.
Jeg har ellers ikke brukt ord som forkastelig. Jeg har sagt at jeg synes det er uheldig at vi har ordninger som gjør at voksne som normalt kan sørge for egen arbeidsinntekt ikke gjør det fordi de har krav på støtte fra det offentlige. Kontantstøttens utgangspunkt er litt annerledes fordi den i utgangspunktet er ment som et supplement NETTOPP for at folk kan velge å være hjemme. OS skal vel egentlig ikke være resultat av at man velger å la være å jobbe, men det er den kanskje blitt i praksis?

Om OS fra NAV: Overgangsstønad er en stønad til livsopphold som gis dersom du midlertidig er ute av stand til å forsørge deg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barn

Det at ordningen ikke er optimal etter mitt syn betyr ikke at jeg skjønner at folk benytter den og krever sin rett. Jeg mener imidlertid at ordningen burde være annerledes.

Billa skrev:

Kontantstøttens utgangspunkt er litt annerledes fordi den i utgangspunktet er ment som et supplement NETTOPP for at folk kan velge å være hjemme. OS skal vel egentlig ikke være resultat av at man velger å la være å jobbe, men det er den kanskje blitt i praksis?

Som jeg sa lenger opp, er OS også for at de som har barn under tre år kan velge å være hjemme. Det nytter jo ikke å være hjemme på kontantstøtte alene, de som har en partner kan leve på partnerens lønn pluss kontantstøtte, men de som er alene, må ha litt ekstra.

Så snart barnet er fylt tre, kan man ikke lenger "bare gå hjemme" med OS.

OS er også lagt opp til at det uansett lønner seg å jobbe.

Billa skrev:

Jeg skjønner ikke tanken bak at noen (friske) voksne skal ha sponset tid hjemme med barna på det offentliges regning.

Hadde jeg på en eller annen måte kunnet funnet et lite smutthull som hadde gitt meg sjansen til å være mer hjemme og fått betalt for det, så hadde jeg gladelig tatt det - og ja på det offentliges regning. Til nå har bare svangerskapspermisjon muliggjort dette og evt. litt ammepermisjon. For å kunne være hjemme uten å tape så veldig på det, er noe mange ønsker på en eller annen måte. Det er urealistisk og så klart veldig dyrt. Men i en drømmeverden går alt an.

De fleste av oss som har barn har vel hatt tid hjemme på det offentliges regning?

Dronningen skrev:

Hadde jeg på en eller annen måte kunnet funnet et lite smutthull som hadde gitt meg sjansen til å være mer hjemme og fått betalt for det, så hadde jeg gladelig tatt det - og ja på det offentliges regning. Til nå har bare svangerskapspermisjon muliggjort dette og evt. litt ammepermisjon. For å kunne være hjemme uten å tape så veldig på det, er noe mange ønsker på en eller annen måte. Det er urealistisk og så klart veldig dyrt. Men i en drømmeverden går alt an.

Hva hvis alle hadde tenkt slik? Problemet er vel ikke at noen tenker slik, men at de handler deretter.

kie skrev:

De fleste av oss som har barn har vel hatt tid hjemme på det offentliges regning?

Ja, noen er hjemme i 12 mnd, andre i 12 år. Det blir jo akkurat det samme, var det det du tenkte?

Det var ment som et svar til dette:

Jeg skjønner ikke tanken bak at noen (friske) voksne skal ha sponset tid hjemme med barna på det offentliges regning.

Jeg var forøvrig ikke klar over at det fantes offentlig stønadsordninger som dekket hjemmetilværelsen helt til barnet er 12 år.

kie skrev:

Det var ment som et svar til dette:


Jeg var forøvrig ikke klar over at det fantes offentlig stønadsordninger som dekket hjemmetilværelsen helt til barnet er 12 år.

Ikke jeg heller. Nå er det noen år siden jeg fikk OS, og ikke var det rare summen heller. Men jeg jobbet 100% så da ble vel det noe redusert.

Jeg fikk også tilskudd til barnehageplass, noe som gjorde at vi levde veldig bra.

Men jeg fikk det bare i 3 år, og ikke noe mer.

For min del er jeg veldig glad for de støtteordningene vi har, hvis ikke hadde nok eldste hatt en utrolig trist barndom.

rine skrev:

Hva hvis alle hadde tenkt slik? Problemet er vel ikke at noen tenker slik, men at de handler deretter.

Men jeg forstår at noen gjør det hvis de kan det.

Dronningen skrev:

Men jeg forstår at noen gjør det hvis de kan det.

Det er jo nettopp det som er tema for tråden. Om det er uærlig å tilpasse seg ordninger som eksisterer. Ikke om ordningene bør eksistere.

kie skrev:

Det var ment som et svar til dette:


Jeg var forøvrig ikke klar over at det fantes offentlig stønadsordninger som dekket hjemmetilværelsen helt til barnet er 12 år.

Det var bare et tall. Eit døme. Jeg er for en viss støtte til alle småbarnsforeldre, (f.eks fødselspenger) men jeg trodde diskusjonen gikk på å få støtte til ting som man burde klart selv, bare fordi det er mulig? (Slik som til høyere utdanning, "bare" fordi man fikk barn før man rakk å ta det. ) U see? Når det gjelder OS og alle de andre forkortelsene, så aner jeg knapt hva de betyr en gang. Så kan det jo diskuteres om det er fordi jeg er så heldig at jeg slipper å forholde meg til slike ordninger, eller om det er fordi jeg ikke har spekulert så mye i hvordan jeg kan få mest mulig penger for minst mulig arbeid.
(Og før jeg får alle som mottar OS på nakken; Sikkert et dårlig eksempel, men jeg kom ikke på andre offentlige støtteordninger i farten.)

Dronningen skrev:

Men jeg forstår at noen gjør det hvis de kan det.

Ja, da forstår seg.

rine skrev:

men jeg trodde diskusjonen gikk på å få støtte til ting som man burde klart selv, bare fordi det er mulig? (

Da får jeg gjenta spørsmålet.

Hvis man er to voksne, i to greie jobber, man kan få barnehageplass til barna og klare seg selv, er det da galt å velge at den ene er hjemme med kontantstøtte istedenfor?

allium skrev:

Det er jo nettopp det som er tema for tråden. Om det er uærlig å tilpasse seg ordninger som eksisterer. Ikke om ordningene bør eksistere.

Hehe, nei, det var ikke temaet for tråden. Egentlig kunne jeg mer tenkt meg å diskutere punkt en og to i større grad, men det virker som om det var pkt tre som fenget mest 😉 Sannsynligvis fordi ingen vil finne på å stå fram og si at de svindler med kredittkort og stikker av med møbler til tusenvis av kroner fordi kassadamen er uheldig og slår inn 500 i stedet for 5000 kr....

Ok Milfrid, ett av temaene da.

Det som ikke var tema, var om man bør ha støtteordninger som overgangsstønad og kontantstøtte.

allium skrev:

Da får jeg gjenta spørsmålet.

Hvis man er to voksne, i to greie jobber, man kan få barnehageplass til barna og klare seg selv, er det da galt å velge at den ene er hjemme med kontantstøtte istedenfor?

Jeg synes ikke det, nei. Har ikke sagt noe ang. kontantstøtten heller. Hvem som får betalt for å passe barna må vel være likegyldig?

rine skrev:

Jeg synes ikke det, nei. Har ikke sagt noe ang. kontantstøtten heller. Hvem som får betalt for å passe barna må vel være likegyldig?

Men hva er forskjellen, hva gjør det ene greit og det andre ikke?

allium skrev:

Men hva er forskjellen, hva gjør det ene greit og det andre ikke?

At det KS er en ordning som ble innført for at flere skulle kunne velge å være hjemme med ungene, mens den andre ordningen (jeg snakker ikke om OS, hun jeg kjenner har eldre barn enn tre år), er en ordning som er ment for de som ikke har mulighet til å jobbe? Altså en ordning som er generell og for alle, så lenge man fyller kravene, det andre er en ordning for en spesiell gruppe med spesielle behov. Har man barn i en gitt alder, som ikke går i barnehage, har man krav på KS. Fyller man kravene for støtte som aleneforeldre, så kan man jo motta den også. Kritikken var rettet til dem som tilpasser virkeligheten til reglene for å motta støtte man i utgangspunktet ikke hadde behov for.

Jeg synes forøvrig at KS er en snodig ordning. Jeg synes ikke det er snodig at vi har en ordning for aleneforsørgere som har behov for økonomisk støtte.

Svarte jeg på spørsmålet?