Jeg jobber kun 80 %, i år har jeg fri torsdager. Når man har jobba endel år i den lokale barnehagen, som ligger rett ved den lokale skolen, sier det seg selv at jeg etterhvert kjenner en stor gjeng av disse som nå er skolebarn og forlengst har lagt barnehagen bak seg.
Barneskolen ligger rett overfor nærbutikken. I dag skulle jeg bare innom butikken for å handle inn til middag, jeg parkerte bilen, gikk ut, og fikk øye på et par små karer som sto og hang ved gjerdet til skolens uteområde. "Inagh! Kom og se, vi har funnet ei spissmus!"
Og joda, fra fingertuppene til ene gutten, dinglende etter haletippen, hang det ei bittelita, fløyelsmyk spissmus, død som ei sild. "Vi fant den under busken her! De voksne sa vi skulle kaste den, men vi legger den her, og etter skolen skal vi løpe bort på idrettsplassen, hente hjertestarteren, og så blir den levende igjen!"
Og så fikk vi oss en nydelig prat om livet og om døden, og at det er dumt og trist at når noen er døde, er de døde en gang for alle, akkurat som oldemor til ene pjokken, og vi filosoferte over hvor trangt det ville blitt på jorda om alle levde evig, og at hver dag er det noen som dør, men også noen som blir født.
Unger, altså!
)
