Skulle du ønske du var religiøs?

Elise skrev:

Nei, det har det ikke. Flere retninger innenfor new-age har ikke noen Gud, og det har ikke buddhismen heller.

Si det til bokmålsordboken.

Åh, åh..!
FP har en egen religion, Bokmålsordboka.

Elise skrev:

Nei, det har det ikke. Flere retninger innenfor new-age har ikke noen Gud, og det har ikke buddhismen heller.

DET er jo sant. Så hva er en buddhist? Ikke religiøs?

Ulvhedina skrev:

Nuvel, det kan jeg være til en viss grad enig i, men alikevel er det jo ingen grunn til å skylde på de høyere makter når det er mennesket som driter på draget?

Nå la vel Gud opp til at mennesket selv skulle være ansvarlig for de valg det tok. 😉

Shamu skrev:

Jeg har vært kristen i barne og ungdomsår, helt til jeg oppdaget hvor kynisk det faktisk var.
Jeg har respekt for alle som er kristne og syns det er fint at de har en tro, men for meg ble det så dobbeltmoralsk at jeg fikk det mye bedre med meg selv da jeg trakk meg ut.
Jeg tror på mye mellom himmel og jord, bare helt andre ting.

Jeg er også litt her. Det har alltid vært mye fordømmelse og dobbelmoral innenfor religionene (i tillegg til mye godt). Mye av dette stemte ikke for meg. Jeg tror på Gud som en kjærlig energi/skaperkraft og at det er opp til den enkelte av oss via tanke og handling på å få det beste ut av livet og omgivelsene rundt. Tror også på et liv etter døden. Opplevelser jeg har hatt gjør at det føles riktig og godt å ha denne overbevisningen.

Veronal skrev:

Si det til bokmålsordboken.

Jeg kan rekke tunge til bokmålsordboken tenk, når jeg vet bedre.

Etter å ha sett hva menigheten har gjort med svigermor er jeg sjele glad jeg ikke er religiøs.
Alle som ikke tror på Jesus kommer til helvete,spiller liten rolle hvordan du har det i dette livet for når du dør blir jo alt bra osv osv... Kan nevne så mye mer,men jeg blir rett og slett deprimert av å tenke på hvordan dette har ødelagt familien 🙁

Uten at Wiki er Svaret på Alt, har de en relativt god definisjon på religion, synes jeg.

En religion er et trossystem som gjerne forutsetter eksistensen av en høyere/dypere makt, og kan defineres som et tankesett som forsøker å gi kunnskap om ting vi ikke kan oppleve med våre sanser eller rasjonelle tankegang.

Dermed inkluderer religiøsitet buddhisme, newagisme, snåsaisme og buffet-tro - det siste er blitt utrolig poppis i engere kretser, har det blitt meg fortalt. Altså at man ser på alle etablerte og nye religioner som en eneste stor buffet der man plukker akkurat det man selv har lyst på og tror man har funnet opp hjulet på nytt.

Dronningen skrev:

Nå la vel Gud opp til at mennesket selv skulle være ansvarlig for de valg det tok. 😉

Hva gud har lagt opp til og hvordan folk eventuelt måtte tolke det, er ofte to vidt forskjellige ting.

Niobe skrev:

Hvor skrev jeg "Har aldri hørt det før", dramaqueen?

Ja, jeg hører det jeg også, men kjenner du til veldig mange som mener det?

Jeg kjenner mange, veldig mange, som både finner trøst i og gir trøst gjennom en genuin tro på at gud har en mening med alt.

Scarlett skrev:

Jeg kjenner mange, veldig mange, som både finner trøst i og gir trøst gjennom en genuin tro på at gud har en mening med alt.

Stakkar... Det må være vanskelig å skulle trøste seg med en så lunefull Gud?

Jeg tror absolutt ikke Gud ser en mening med alt, og ikke alt i denne verden er av Gud.

Niobe skrev:

Stakkar... Det må være vanskelig å skulle trøste seg med en så lunefull Gud?

Jeg tror absolutt ikke Gud ser en mening med alt, og ikke alt i denne verden er av Gud.

Jeg vet ikke om de mener det selv. Det er vel mer nesten en barnlig tillit til at det handler om noe man selv ikke kjenner det hele bildet av. Det som preger flere av disse menneskene jeg kjenner er at de selv er gjennomført snille, ser det beste i andre mennesker og generelt har et lyst sinn.

Jeg passer ganske dårlig i den kategorien, kan jeg avsløre.

Jeg tror jeg vet hva du mener. Det jeg gjerne har sett er at disse menneskene lett kan gå på en smell. Fordi det finnes ondskap i verden, og det begås onde handlinger. Å late som noe annet blir fornektelse.

Jeg mener Niobe er inne på noe vesentlig når hun sier "ikke alt er av Gud"

Nei, jeg har så absolutt intet ønske om å være religiøs.

Nei, jeg har aldri vært religiøs, og aldri hatt noe ønske om å være det.

Hattifnatten skrev:

Religionsdefinisjon er et kjempedigert tema. Det er også vanskelig å finne klare definisjoner fordi det er vanskelig å definere hva Gud/guder er for noe. Hvis Gud kan defineres som hva som helst "transcendent" så kan dette gripe over mye som man vanligvis ikke tenker på som guder. Guddommelig/Åndelig er andre begreper som er temmelig flytende, men som jeg mener begge har å gjøre med religion siden det baserer seg på tro på noe overnaturlig/transcendent.

Dersom man definerer Gud som "personlig Gud" og kun plasserer det semittiske gudsbildet inn i definisjonen blir man temmelig eksklusiv igjen og utelukker andre religioners gudsbilder.

Ikke lett.. men temmelig morsomt som fag.

Godt (og interessant) sagt.

Det er vel bare å innse at ordet brukes forskjellig av forskjellige folk, noe som synes i tråden over. Så til info, når jeg bruker ordet religiøs mener jeg alle som tror på en eller flere guder. Gjerne noen som ikke gjør det også, men det er en glidende overgang til der jeg synes "livssyn" er et bedre begrep.

Det å oppleve å ha akkurat de samme meningene som et større kirkesamfunn er i mine øyne ikke noe krav for å være religiøs. Se bare på norges biskoper, hvis det er noen som skal falle midt i en definisjon av "religiøs" så må det vel være dem. Men gå dem nærmere etter sømmene, og jammen er det ikke store forskjeller innenfor selv denne ytterst homogene gruppen av velskolerte troende i hva de mener om grunnleggende spørsmål. Hvis de kommuniserer jevnlig med sin gud får de åpenbart ikke konsekvente svar. Med andre ord, du kan være del av et større trossamfunn og likevel definere guden din etter eget hode like mye som om du har en en-persons-religion.

Når det gjelder religiøs som "skjellsord" så kan vel det være riktig i noen sammenhenger, men ofte virker det på meg som om de som føler det slik gjør det fordi de i praksis blir bedt om å utdype eller forsvare sin tro. Det å sette ord på det oppleves av mange som ubehagelig: svarer man ikke får man heller ikke forsvart seg, men ting ser ofte ikke like holdbare ut svart på hvitt som det gjør inne i ens eget hode, og da er det en menneskelig reaksjon å føle seg angrepet fordi man føler seg tvunget opp i et hjørne.

Men hvis dere opplever "religiøsitet" som et stigma (no pun intended forresten) kan dere jo prøve ateisme. Bortsett fra muligens på FP er man helt åpenbart en minoritet. I Norge går det stort sett greit, men vi er da visstnok også en av de aller minst religiøse nasjonene i verden (vi har også relativt lav kriminalitetsrate, god sosial fordeling osv, så argumentet om at man trenger religion for å være nogenlunde greie mot hverandre er tilsynelatende ikke vanntett). Men selv her er det å være åpen ateist noe som gjør at en blir sett rart på i mange sosiale miljøer. De fleste steder er en litt ullen "jeg tror på mer mellom himmel og jord og min versjon av den kristne Gud " gangbar mynt, mens ateisten ikke er med i det gode selskap.