Merkelig formulering fra barnehagen

Hyacinth skrev:

En sånn helt generell betraktning: Jeg har en følelse av at mange foreldre tenker at hvis det skulle skje en ulykke, så vil i hvert fall jeg være med! Det er bare noe jeg har observert i tidens løp, blant annet hos venner og familie.

Da er det hvertfall EN voksen til da.:p Alle monner drar har jeg hørt.

Ja, det er et ganske godt poeng.

Mamma Rosa skrev:

Da er det hvertfall EN voksen til da.:p Alle monner drar har jeg hørt.

For vårt vedkommende er en av de ansatte i barnehagen ekspert på førstehjelp (han kurser alle de andre barnehagene i bydelen), så jeg hadde vært ganske overflødig ved en ulykke. Vi fikk kommentarer på plastringen da vi kom ned på legevakten med knivkutt i en finger. 😉

Teit formulering, men jeg hadde glatt (haha!) sendt ungene avgårde. Etter å ha kommentert formuleringen, seff.

Blånn skrev:

For vårt vedkommende er en av de ansatte i barnehagen ekspert på førstehjelp (han kurser alle de andre barnehagene i bydelen), så jeg hadde vært ganske overflødig ved en ulykke. Vi fikk kommentarer på plastringen da vi kom ned på legevakten med knivkutt i en finger. 😉

Kanskje han skulle kurset de ansatte i bhg her. Lille klemte fingeren så hardt i døra at en bit av fingeren bare hang og slang. De "plastret" med sportsteip. De var ikke helt fornøyd på legevakta da gitt.

Min yngste hadde ikke fått lov til å være med på tur til vann i det hele tatt. Sommer eller vinter.
På skolen til barna mine har SFO opplegg der de drar med seg alle barna på sommerklubben en dag til en elv i nærheten der barna skal bade og kose seg. Problemet er bare at alle de voksne ligger flatt ut og soler seg uten å følge med på barna. (Ja, jeg har vært der og observert før mine begynte på SFO.) Ergo får ikke mine være med på turer til vann i regi av SFO heller. Etter mas fra blant annet meg kommer de nå opp med alternativt opplegg som er like moro de dagene de har aktiviteter ved vann, så kan foreldrene velge hva barna skal være med på.

Jeg tar med barna mine masse til vannet. Vi er mye på båtturer og mye på stranden. De får absolutt dekket behovet sitt gjennom oss. Jeg føler det mye tryggere når vi er to voksne på tre barn enn to voksne på 44 barn.

Inagh skrev:

Akk ja - hvordan man ser på isfiske handler nok noe om hvor man er vokst opp og hvor trygt islagt vann man er vant til fra oppveksten, kanskje?

Jepp! Da jeg var liten fikk vi ikke gå på isen før traktoren hadde vært utpå og måkt baner for oss. Det var en innsjø og der ble isen en meter tykk. Her vi bor nå får ikke ungene lov for alt i verden å gå på isen. Det er saltvannsis og det er strømninger under isen, så jeg antar at tykkelsen varierer veldig.

Nå kjenner ikke jeg Mjøsisen, men Mjøsa ligger da i et område som blir skikkelig kaldt, så med mindre man går ut ved et elveos, ville jeg ha antatt at isen var trygg der.

Dustete formulering av barnehagen for øvrig. Jeg tror far i huset ville ha vært mer engstelig enn jeg forresten, han har nok aldri bedrevet isfiske.

trøtt skrev:

Kanskje han skulle kurset de ansatte i bhg her. Lille klemte fingeren så hardt i døra at en bit av fingeren bare hang og slang. De "plastret" med sportsteip. De var ikke helt fornøyd på legevakta da gitt.

Da hadde han spjelket, lagt på trykk for å stoppe blødning og lagt på steril kompress utenpå (det var det han gjorde med det bittelille kuttet som ikke ville stoppe å blø, det lå oppå knoken og blødde hver gang Houdini bøyde fingeren).

Jeg tror det er bra å være kritiske til sikkerhet og riktige rutiner i forhold til aktiviteter i barnehager (og skoler og for den saks skyld), men man har vel aldri noen garantier for at ting ikke kan skje, og sånn er det for alle situasjoner, enten det er isfiske eller en skogstur. Så må vi foreldre bare velge det som føles mest riktig for oss og barna våre.

Personlig ville jeg ikke latt barnehagebarnet mitt vært med på isfiske, men dette bunner i negative erfaringer vi har hatt med barnehage på tur. I utgangspunktet er jeg vel av typen litt hysterisk, og har blitt enda litt mer nervøs etter dårlige erfaringer, men biter i meg mye for at det ikke skal påvirke barna slik at de også blir engstelige.

Og når det gjelder formuleringen, så synes jeg også den var litt rar

For nokre år sidan var det ein unge som gjekk gjennom isen og drukna då småskulen gjekk på skøyter på vatnet her, der isen var HEILT TRYGG! Pga det hadde eg nok muligens vore litt skeptisk viss bhg arrangerte isfiske altså!

Har ungane på seg redningsvest når dei er på isen, forresten?

Hyacinth skrev:

En sånn helt generell betraktning: Jeg har en følelse av at mange foreldre tenker at hvis det skulle skje en ulykke, så vil i hvert fall jeg være med! Det er bare noe jeg har observert i tidens løp, blant annet hos venner og familie.

Jeg har denne holdningen på ett punkt. Jeg lar ikke ungene reise over fjorden alene, med ferge. Mulig det var Sleipnerulykken som satte en støkk i meg der, der en 16-åring reiste med lillebroren sin og lillebroren døde. Nå er jeg ikke redd for at fergen skal gå ned, egentlig, men tanken min er at OM jeg setter Emma alene på den fergen, så er hun faktisk alene og ville ikke hatt noen til å passe på seg om noe skulle skje under den fergeturen. Fly og whatnot kan jeg putte henne på, der har de jo designerte påpassere. Så jeg kan på en måte relatere til dette om at ulykken er ute, så vil man være tilstede for å passe på barna. Men jeg forstår likevel ikke tankegangen som fremvises her, muligens fordi jeg ser en stor verdi av at barna skal ha opplevelser med andre og ikke bare med meg.

Sitron skrev:

muligens fordi jeg ser en stor verdi av at barna skal ha opplevelser med andre og ikke bare med meg.

Og det er grunnen til at jeg ikke lar mine bekymringer ta overhånd. Ungene må få oppleve ting uten meg også.

Tante Grønn skrev:

Klønete formulert ja, men jeg hadde antagelig brukt energien på noe annet enn å henge meg opp i det.

Når en formulering avslører en negativ holdning til en gruppe mennesker, synes jeg ikke det er bortkastet energi å reagere på det. Selv ville jeg ikke nødvendigvis brukt lang tid på å ergre meg, men jeg ville sansynligvis gitt en tilbakemeling på formuleringen til en av de ansatte i bhagen.

Forøvrig er jeg ganske stolt av meg selv nå som det viser seg at jeg for en gangs skyld ikke er blant hønemødrene.

Kunne ikke falle meg inn å nekte barna mine å være på i sfiske i regi av bhagen. Jeg har tillit til at de ikke kjører igang et opplegg med andres barn som de ikke er sikre på er trygt.
Hvis en først skal gå "down that road", så er det mye barna ikke kan være med på i regi av bhagen (trafikkerte veier skal krysses, det kan være tjern i skogen, bratte skrenter - og hva med strandturer?)

Hvis bhage/skole anser noe for trygt og mannen sier seg enig (han er mitt mål på fornuft - oppdratt av stødige, ikke hysteriske foreldre), setter ikke jeg foten ned. Jeg er selv oppvokst med en nevrotisk mor og akter ikke å la mine barns liv begrenses pga min evt. frykt. Den kan jeg slite med selv på rommet mitt mens de er ute og har det morsomt.

Jeg synes i grunn de som er mest hysteriske i denne diskusjonen er de som kaller andre hysteriske. Et ord som lett kan erstatte ordet hysterisk er overbeskyttende. Det synes jeg hadde passet bedre.

Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om isfiske i barnehagen. Her vi bor hadde det uansett vært ganske uaktuelt tror jeg. Esme spør om sammenheng mellom båtturer og risiko generelt og isfiske. For min del ville jeg være mer engstelig for isfiske enn en båttur. Det har noe med at jeg tror det er mer praktisk å få reddet en som går over bord på en båt med redningsvest, enn en som har forsvunnet under utrygg is. Både på grunn av temperaturen i vannet, men også isen som kan vanskeliggjøre redningsarbeidet. Var det ikke fjor vinter en godt voksen og kjent skiløper med stor kompetanse på sikkerhet og det å bruke naturen som gikk gjennom isen og døde? Isen var så vidt jeg husker godkjent og vel så det.

Dette var dårlig formulering. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å sende barna på isfiske, ser det på som helt naturlig, men dersom jeg hadde fått en slik mail, hadde jeg blitt litt i tvil. Men som sagt, det var dårlig formulering.

Esme skrev:

Håper jeg ikke stikker hånda inn i et vepsebol nå men, jeg spør helt ærlig fordi jeg lurer på det.

Dere som er skeptiske til at ungen skal være med på isfiske, er dere generelt skeptisk til at ungene skal gjøre ting som kan ha en liten risiko, som båtturer, skogsturer etc?

Og er dere av den engstelige typen?

Altså, om dere sier at nei sånn er det ikke så tror jeg på det altså, jeg synes bare det er en sånn rar og merkelig tanke at isfisking i regi av voksne som sjekker isen er farlig.

Jeg er kke skeptisk til isfiske, så lenge jeg er med!! Men jeg hadde sendt minsten på tur med barnehagen, for jeg stoler på at de har kontroll på isen, og har snakket med den lokale-trygge-faste-isfiskeren-som-har-pilket-her-i-snart-100-år!!

Jeg mener selv at jeg ikke er av den engstelige typen, men innrømmer glatt at jeg er nervøs for unger og vann. Og ikke kun mine egne barn, men også når jeg har med barnehagebarn på tur. Ikke nervøs så jeg går rundt og skriker og hoier til unga, men jeg liker å stå på steder der jeg har full oversikt, og jeg teller masse!! Det er somregel ikke jeg som lager maten på bål den dagen, jeg må ha kontroll.

Og jeg elsker de dagene som vi ikke bare er i barnehagen, men drar på turer. Så jeg er ikke redd for å ta med mange barn på tur f.eks.

For en formulering! Jeg hadde kommentert formuleringen men trolig ikke sendt barnet mitt på isfiske med barnehagen.

Klønete formulering.
Så morsomt at de skal på isfiske.