En enslig mor som sliter med økonomien

Æsj, jeg får skikkelig dårlig smak i munnen av dette. Artikkelen burde ikke vært skrevet, programmet burde ikke vært sendt. Dette er sosialpornografi gone bad. Dypt private ting bør bare ikke brukes som underholdning. Barna eksponeres for dette her. JEg får helt vondt. 🙁

Jeg tenkte akkurat det samme som deg Kasia, dette er et sånt typisk eksempel på et sånt tilfelle hvor man burde skjermet vedkommende og ikke minst barna ved å ikke sende programmet/ikke skrive sakene. Hvertfall ikke med den vinklingen TV3, og journalisten har gitt det, og hvor det jo slett ikke hjelper at damen fyrer seg opp på nett i ettertid...

Jeg får helt vondt av å tenke på at dette kan ende med at barna blir mobbet med program/sak som skyts

Kasia skrev:

Æsj, jeg får skikkelig dårlig smak i munnen av dette. Artikkelen burde ikke vært skrevet, programmet burde ikke vært sendt. Dette er sosialpornografi gone bad. Dypt private ting bør bare ikke brukes som underholdning. Barna eksponeres for dette her. JEg får helt vondt. 🙁

Er veldig enig med deg.

Kasia skrev:

Æsj, jeg får skikkelig dårlig smak i munnen av dette. Artikkelen burde ikke vært skrevet, programmet burde ikke vært sendt. Dette er sosialpornografi gone bad. Dypt private ting bør bare ikke brukes som underholdning. Barna eksponeres for dette her. JEg får helt vondt. 🙁

Helt enig med deg. Det er jo i utgangspunktet tøft at noen som sliter slik tør stå fram og vise hvordan det er og at det er mennesker som sliter i Norge. Det er, dessverre, mange som ikke forstår at man kan havne i vanskelige og uforskyldte situasjoner der dårlig økonomi er et problem.

Men det en dessverre må konstantere igjen er at "gapestokken" fortsatt er høyst "levende".

En annen diskusjon, men så igår på programmet om tenåringen som skulle overta familiens økonomi.

Jeg må bare si at jeg er glad jeg ikke hadde foreldre som satte meg i en slik situasjon som 15- åring.

Det er en del reality nå som ikke er bra. En del mennesker har et stort behov for å bli sett og jeg tror virkelig ikke de skjønner fullt ut hva de utsetter seg for. Det er tvprodusentene som bestemmer reglene og det viser seg gang på gang at de fremstiller og lager regler utifra å få flest mulig seertall. Har såvidt sett litt på "Fristet" pga en venn av min datter er med og hun vil se det når hun er hjemme (det var unnskyldningen for å ha sett det fra meg 😀 ). Tvprodusentene presset deltakerne til å gifte seg mot å få 40 000 kroner til sin gruppe. For den ene gutten som er muslim ble dette svært vanskelig. Gruppepresset vant og han gjennomførte. De visste ikke pr. da at dette ikke var et ekte giftemål. Hvor langt er det greit å gå? Men det er en annen diskusjon som trenger en egen tråd 😉

@ Jessica: Hun som var teenage boss i går hadde meldt seg på selv og overtalt foreldrene når hun fikk tilbudet om å være med av NRK, så akkurat der var situasjonen en annen. Også synes jeg at det er veldig ulikt hvordan deltakerne i slike program blir fremstilt og der synes jeg at nettopp NRK er flinkere til å nyansere enn mange av de kommersielle kanalene.

Jeg hadde forøvrig ikke vært det aller minste redd for å overlate familiens økonomi til fjortenåringen en stund. Ikke tiåringen heller. Jeg har da oppdratt barna mine til å ha økonomisk forståelse og fornuft.

Jeg tror faktisk at mine barn også hadde gjort fornuftige innkjøp, vi måtte jo vært med, men de velger faktisk middag innimellom. da handler vi blomkål, tomater, kjøtt og ris eller spaghetti.

Hun femtenåringen i går var jo virkelig bortskjemt da. Foreldrene har vel bare seg selv å takke når de lar henne ha et personlig forbruk på nesten 12.000 i måneden.

Filifjonka skrev:

Hun femtenåringen i går var jo virkelig bortskjemt da. Foreldrene har vel bare seg selv å takke når de lar henne ha et personlig forbruk på nesten 12.000 i måneden.

Du Allstyrendes! Hva slags husholdningsinntekt hadde de da?

De hadde 80.000 utbetalt i måneden. Godt mulig at den måneden var spesiell siden hun hadde fått ballkjole til 3000 osv, men det var uansett en jente som var vant til å få det hun pekte på.

Jeg så en reprise på en luksusfelleepisode idag, der var det et par unge menn som hadde hatt et stort forbruk da de bodde hjemme og som hadde fortsatt det samme forbruket etter de flyttet hjemmefra på tross av at de da måtte finansiere mat, klær og bolig i tillegg. Han ene gikk 5000 i minus hver måned på tross av at han hadde jobb.

Jeg håper virkelig jeg på en eller annen måte greier å lære barna mine nok til at det ikke blir sånn. Kan man forlange "husleie" og "matpenger" av unger som jobber mon tro?

Filifjonka skrev:

Hun femtenåringen i går var jo virkelig bortskjemt da. Foreldrene har vel bare seg selv å takke når de lar henne ha et personlig forbruk på nesten 12.000 i måneden.

Var ikke det den summen hun brukte på seg selv da hun styrte økonomien? Uansett mange penger.

Nei, den summen var fra måneden før.

Katta skrev:

Jeg så en reprise på en luksusfelleepisode idag, der var det et par unge menn som hadde hatt et stort forbruk da de bodde hjemme og som hadde fortsatt det samme forbruket etter de flyttet hjemmefra på tross av at de da måtte finansiere mat, klær og bolig i tillegg. Han ene gikk 5000 i minus hver måned på tross av at han hadde jobb.

Jeg håper virkelig jeg på en eller annen måte greier å lære barna mine nok til at det ikke blir sånn. Kan man forlange "husleie" og "matpenger" av unger som jobber mon tro?

Dersom de bor hjemme? Selvfølgelig!

Men de fleste som får grovt med penger mens de bor hjemme ender vel ikke med Luksusfelle-problematikk, heldigvis. De fleste klarer vel å justere forbruket, tross alt, og andre igjen fortsetter jo bare å få penger av foreldrene i nærmest evig tid. Jeg har venner som får minimum 10 000 av foreldrene i måneden, sånn at "de skal ha litt ekstra, de jobber jo så hardt og de er jo så slitne av barna sine". Jeg synes på et vis det er ganske rart, men samtidig så er det jo ikke min sak. Om folk har råd til å gi voksne barn så mye penger så får de jo nesten bare gjøre det.

Cuyahoga skrev:

Dersom de bor hjemme? Selvfølgelig!

Jeg tror jeg kommer til å gjøre det når den tid kommer. Ikke for å ta pengene deres, men inn på en konto de skal få disponere selv etterhvert. Men det kan ikke være sunt å måtte oppleve det misforholdet der, å bli vant til at alt man tjener går til personlig forbruk. Noen tenåringer greier sikkert det spranget der uten problemer, men ikke alle.

Barn som bor hjemme får ikke ha forbruk jeg ikke er noenlunde enig i. Da får de flytte ut.

Jeg bodde i sokkelleiligheten hos mine foreldre da jeg begynte å studere. Både de og jeg syntes det var naturlig at jeg betalte husleie og kjøpte min egen mat. (Jeg betalte vel ikke helt markedspris for hybelen, strengt tatt, men det var ikke bare en symbolsk sum heller.)

Eller man kan ta "husleie" av "barn" som studerer/jobber og bor hjemme, sette pengene inn på høyrente og gi dem til dem når de skal kjøpe egen bolig. Nå er det jo omtrent umulig å komme inn på boligmarkedet for de unge, dessverre. Da blir de unge vant til å betale for seg og får et forhold til penger og til prioriteringer osv.

Jeg måtte ikke betale noe når jeg bodde hjemme og jobbet/studerte Jeg fikk da tidsnok lære meg å leve på begrensede midler da jeg flyttet inn i bokollektiv med venninner. Uvant ja, men det gikk veldig fint det også Måtte omprioritere fra klær til mat og husleie, og det var jo en erfaring det også.

Jeg kommer nok ikke til å ta betalt for at poden skal bo på gutterommet sitt etter at de er blitt studenter/har en bijobb. Vi har dog syslet med tanken om å kjøpe en leilighet å la ham/de(?) bo der når de blir så gamle og da vil vi ta en sum i husleie, om enn noe familierabattert. Jeg tenker at normalt oppegående barn nok takler den utfordringen når de en dag flytter. Mulig jeg er naiv.

Er det nå jeg skal si "Det gikk jo bra med meg og mine venner"?

Teofelia skrev:

Jeg bodde i sokkelleiligheten hos mine foreldre da jeg begynte å studere. Både de og jeg syntes det var naturlig at jeg betalte husleie og kjøpte min egen mat. (Jeg betalte vel ikke helt markedspris for hybelen, strengt tatt, men det var ikke bare en symbolsk sum heller.)

Det var i alle fall såpass mye at du så deg nødsaget til å få deg noen å dele leiligheten (og køyesengen) med.