Rare ting man sier i telefonen...

Inspirert av Isbjørns tråd om tabber, tenkte jeg på alt man kan få seg til å si i en stresset telefonsituasjon.
Når tunga slår krøll på seg, når man egentlig holder på med noe helt annet eller når man har hodet helt andre steder.

Jeg jobbet tidligere som sekretær på et forsikringsselskap, og hadde hatt en særdeles stressende dag på jobben med telefoner i et eneste røkkende renn.
Da jeg endelig var ferdig for dagen kom jeg hjem til min søster (som jeg leide rom hos i påvente av egen leilighet) og sank ned i nærmeste lenestol.
Ikke før hadde jeg satt meg, før telefonen ringte, hvorpå jeg spratt opp, tok telefonen og sa:
"Vesta Salgssenter, *****, god dag!"

En annen historie jeg kan fortelle, er da mannen min var på øving med bandet og hadde fått lånt seg en mobil for å ringe hjem til hustelefonen vår (dette var før vi skaffet oss mobiler) for å gi beskjed om at han ble sen.
Jeg tok telefonen, og han sa: "Hei! Øhhh - hvor er du???"
(Neeei, vet ikke - hvor har du ringt, tror du?)


Han kan forøvrig være litt morsom om han er stresset: En gang ringte han meg midt i før-festival-stress, og avsluttet samtalen med:
"Hadet! Elsker meg!"
(Tusen takk, elsker deg jeg også... )

Har dere noen gode historier?

Fort gjort med den første der ja.

Jeg har en som jeg synes var litt flau.
Vi hadde satt oss inn i bilen og skulle akkurat til å kjøre når jeg fikk telefon fra ei dame på ligningskontoret. Lillegutt maser som bare det i baksetet og jeg sier automatisk: "Vent litt vennen", dama i andre enden svarer spakt: "ja..".
Følte meg ikke så veldig lur etterpå nei, men må si jeg var veldig glad for at det ikke var en mann jeg pratet med.

Jeg jobbet som markedsundersøker en periode av livet mitt. Jobben gikk ut på å ringe mennesker og stille spørsmål om dette og hint.

Jeg husker ikke helt hvilket produkt det var vi skulle grave og spørre om denne gangen. Jeg husker heller ikke helt hva det var jeg sa galt, for ærlig talt så oppfattet jeg det ikke selv. Men det gjorde en av mine medarbeidere, og hvisket halvhøyt bak ryggen min: "Hei - du sa ***"

Dette var en smule grovt, og der og da fikk jeg totalt latterkrampe. Jeg lo, lo og lo så jeg grein... Fremdeles med den stakkars personen jeg hadde ringt til på tråden.

Jøye meg, det var flaut, det.

Jeg har nok mange telefonbloppere å vise til, men husker selvsagt ikke de verste akkurat nå.
Husker imidlertid at jeg engang skulle ringe en bestemt person i en offentlig etat og presenterte meg som vedkommende jeg skulle ha tak i, og spurte etter meg selv. 😎

Tillater meg å fortelle om telefonflausen til en tidligere kollega, jeg, da den må betraktes som søt og harmløs. Hun skulle booke et kundemøte og la an en formell og korrekt tone i telefonen. Etter at hun og kunden hadde blitt enige om et tidspunkt, rundet min kollega av med et "da sier vi klokken 14 i morgen, da - kjempekos!" Det brøt ut hysterisk latter på kontoret etterpå, ikke minst hos "synderen" selv, som knapt kunne tro hva som hadde ramlet ut av henne.