Frivillig arbeid

lykkeliten02 skrev:

Men du kjenner sikkert denne følelsen av å ville hente hjem alle de lidende barna, men innser at det er millioner av dem der ute i alle mulige land.

Ikke bare hente dem, men ønske å reise i tid og hjelpe dem den gangen de trengte det. På 50-tallet og sånn.

Jeg tror fremdeles på at alle monner drar. Gi litt her og der, stemme på partier som er opptatt av barns rettigheter og bistand osv, melde seg inn i organisasjoner som støtter det man selv støtter. det hjelper det også.

Er ammehjelper. Teller det? Det er ikke så mye arbeid, da. Jeg gjør det fordi jeg ikke gjør NOE for å hjelpe NOEN andre i ego-jobben min, men så er jeg egentlig veldig omsorgsfull, bobler over av hjelpetrang. Så det er egentlig rent egoistisk dette også... For å føle meg bedre selv. Håper noen andre føler seg bedre også da

Jeg jobbet mye frivilllig før. Deltok på Kirkens bymisjons arrangementer i høytidene, jobbet på natthjem for kvinner i prostitusjonsmiljøet og reiste et halvår for å jobbe med gatebarn i Sør Afrika.

Etter at jeg fikk full jobb og egen familie strekker ikke tid og energi til lenger. Jeg håper imidlertid jeg kan jobbe mer frivillig om noen år.

Når jeg tenker etter er det jo en del jobb med Flaskeposten, også er jeg med i FAU i barnehagen. Det teller kanskje? 🙂

Har vært med som speiderleder i noen år. Måtte ta pause i fjor høst. Sitter i FAU. Går Natteravn en gang i blant. Har hjulpet litt til på en ungdomsklubb i vinter.